Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 15

Jesus innfører rett og rettferdighet på jorden

Jesus innfører rett og rettferdighet på jorden

1, 2. Ved hvilken anledning ble Jesus opprørt, og hvorfor?

DET var tydelig at Jesus var opprørt, og han hadde god grunn til å være det. Du synes kanskje at det er vanskelig å forestille deg Jesus sint, han som var så mild av sinn. (Matteus 21: 5) Han hadde naturligvis fullkomment herredømme over sitt sinne, for det var rettferdig harme det dreide seg om. * Hva var det som hadde provosert denne fredselskende mannen? Det var noe som var grovt urettferdig.

2 Jesus hadde spesielle følelser for templet i Jerusalem. Det var det eneste hellige sted i hele verden som var viet til tilbedelsen av hans himmelske Far. Jøder fra mange land reiste dit for å tilbe. Også gudfryktige ikke-jøder kom dit; de gikk inn i den av templets forgårder som var satt av til dem. Men nå, på et tidlig tidspunkt i sin tjeneste, ble Jesus møtt av et sjokkerende syn da han gikk inn på tempelområdet. Hele stedet så nærmest ut som en markedsplass! Det var fullt av kjøpmenn og pengevekslere der. Men hva var det som var så urettferdig? For disse mennene var Guds tempel bare et sted hvor de kunne utnytte folk, til og med røve fra dem. Hvordan? — Johannes 2: 14.

3, 4. Hvordan ble folk utnyttet på en skammelig måte i Jehovas hus, og hva gjorde Jesus for å rette på det?

3 De religiøse lederne hadde bestemt at det bare var mynter av en bestemt type som kunne brukes når folk skulle betale tempelskatt. Besøkende måtte veksle for å skaffe seg slike  mynter. Pengevekslerne satte derfor opp bordene sine inne på tempelområdet og tok seg betalt for hver gang de vekslet. Salget av dyr var også noe som gav god fortjeneste. Besøkende som ønsket å frambære dyreofre, kunne kjøpe offerdyr hos en hvilken som helst kjøpmann i byen, men de kunne risikere at ofrene ble avvist når de kom til templet med dem. De kunne derimot være sikker på at offerdyr som var kjøpt inne på tempelområdet, ble godkjent som ofre. Ettersom folket på denne måten var prisgitt kjøpmennene, tok kjøpmennene til tider svært ublu priser. * Dette var verre enn kynisk forretningsvirksomhet. Det var regelrett utplyndring!

«Få disse ting bort herfra!»

4 Jesus kunne ikke tolerere en slik urettferdighet. Dette var hans Fars hus! Han laget seg en svepe av reip og drev kveget og sauene ut av templet. Så gikk han resolutt bort til pengevekslerne og veltet bordene deres. Prøv å se for deg alle myntene som trillet bortover marmorgulvet! Deretter sa han strengt til dem som solgte duer: «Få disse ting bort herfra!» (Johannes 2: 15, 16) Det ser ikke ut til at det var noen som våget å sette seg opp mot denne modige mannen.

«Som far, så sønn»

5—7. a) Hvordan innvirket Jesu førmenneskelige tilværelse på hans rettferdighetssans, og hva kan vi lære ved å studere hans eksempel? b) Hvordan har Kristus kjempet mot den urett som har berørt Jehovas overherredømme og navn?

5 Kjøpmennene kom naturligvis tilbake. Omkring tre år senere slo Jesus ned på den samme uretten. Denne gang siterte han Jehovas egne ord som fordømte dem som hadde gjort Hans hus til «den rene røverhule». (Matteus 21: 13; Jeremia 7: 11) Ja, Jesus følte det på samme måte som sin Far da han  så hvordan folket ble utnyttet av griske kjøpmenn og Guds tempel ble vanhelliget. Og det er ikke så merkelig. I utallige millioner av år var Jesus blitt opplært av sin himmelske Far. Han hadde følgelig den samme rettferdighetssans som Jehova. Han var et levende eksempel på sannheten i munnhellet «som far, så sønn». Så hvis vi ønsker å danne oss et klart bilde av Jehovas rettferdighet, kan vi ikke gjøre noe bedre enn å studere Jesu Kristi eksempel. — Johannes 14: 9, 10.

6 Jehovas enbårne Sønn var til stede da Satan kalte Jehova Gud en løgner og reiste tvil om hvorvidt hans styre var rettferdig. Det var en urettferdig handling, ja, det var regelrett bakvaskelse! Sønnen hørte også den påstanden Satan senere kom med om at ingen ville tjene Jehova uselvisk, av kjærlighet. Disse falske anklagene må ha fått Sønnens rettferdige hjerte til å vri seg i smerte. Så glad han må ha blitt da han fikk vite at han skulle spille en nøkkelrolle når det gjaldt å vise hvordan det virkelig forholdt seg! (2. Korinter 1: 20) Hvordan skulle han gjøre det?

7 Som vi fikk vite i kapittel 14, kom Jesus Kristus med det endelige og avgjørende svar på Satans anklage, som drog Jehovas skapningers ulastelighet i tvil. Jesus la derved grunnlaget for at Jehovas overherredømme skal bli hevdet og rettferdiggjort og hans navn bli helliget én gang for alle. Som Guds Hovedformidler skal Jesus innføre Guds rettferdighet overalt i universet. (Apostlenes gjerninger 5: 31) Ved sitt liv på jorden gjenspeilte han også sin Fars rettferdighet. Jehova sa om ham: «Jeg vil legge min ånd på ham, og hva rett er, skal han gjøre klart for nasjonene.» (Matteus 12: 18) Hvordan oppfylte Jesus disse ordene?

Jesus gjør klart «hva rett er»

8—10. a) Hvordan fremmet de jødiske religiøse ledernes muntlige tradisjoner forakt for ikke-jøder og kvinner? b) På hvilken måte gjorde de muntlige lovene Jehovas sabbatslov til en byrde?

8 Jesus elsket Jehovas lov og levde i samsvar med den. Men  de religiøse lederne på hans tid fordreide den og anvendte den feil. Jesus sa til dem: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! . . . dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet.» (Matteus 23: 23) Det er tydelig at disse lovlærerne ikke gjorde klart «hva rett er». De fordunklet tvert imot Guds rettferdighet. Hvordan? La oss se på et par eksempler.

9 Jehova hadde sagt at hans folk skulle holde seg atskilt fra de hedenske nasjonene omkring dem. (1. Kongebok 11: 1, 2) Men enkelte fanatiske religiøse ledere oppfordret folket til å behandle alle ikke-jøder med forakt. I Misjna het det til og med: «Kveg må ikke etterlates ved hedningenes herberger, da de mistenkes for bestialisme.» En slik fordomsfull holdning overfor alle ikke-jøder var urettferdig og helt i strid med ånden i Moseloven. (3. Mosebok 19: 34) Andre menneskelagde regler fornedret kvinnene. Den muntlige lov sa at en gift kvinne skulle gå bak sin mann, ikke ved siden av ham. En mann måtte ikke snakke med en kvinne offentlig, ikke engang med sin egen kone. Kvinner, i likhet med slaver, fikk ikke lov til å vitne i en rettssak. Det fantes til og med en bønn hvor menn takket Gud for at de ikke var kvinner.

10 De religiøse lederne hadde en mengde egne regler og bestemmelser som fordunklet Guds lov. Sabbatsloven forbød folk å arbeide på sabbaten; den dagen skulle settes av til tilbedelse, åndelig forfriskning og hvile. Men fariseerne gjorde denne loven til en byrde. De mente at det var de som skulle avgjøre nøyaktig hva som var «arbeid». De stemplet 39 forskjellige former for virksomhet som «arbeid», deriblant det å foreta innhøsting og å drive jakt. Dette førte til at det oppstod en uendelig lang rekke spørsmål. Kunne det sies at en mann som drepte en loppe på sabbaten, drev jakt? Hvis han plukket en håndfull med korn som han spiste mens han var ute og gikk, høstet han da inn korn? Hvis han helbredet en som var syk, hadde han da arbeidet? Det fantes strenge, detaljerte regler som gjaldt slike spørsmål.

11, 12. Hvordan gav Jesus uttrykk for at han var imot fariseernes ubibelske tradisjoner?

 11 Hvordan skulle Jesus klare å hjelpe folk til å forstå hva rett og rettferdighet er, i et slikt klima? Ved sin lære og ved sin måte å leve på inntok han et modig standpunkt mot disse religiøse lederne. La oss først se på noe av det han lærte. Han kom med en direkte fordømmelse av deres tallrike menneskelagde regler: «Dere gjør . . . Guds ord ugyldig ved deres tradisjon, som dere har gitt videre.» — Markus 7: 13.

12 Jesus viste på en kraftfull måte at fariseerne tok feil med hensyn til sabbatsloven — ja at de i virkeligheten hadde misforstått hele poenget med denne loven. Messias, forklarte han, er «sabbatens Herre» og hadde følgelig lov til å helbrede folk på sabbaten. (Matteus 12: 8) Og for å understreke dette utførte han åpenlyst helbredelsesmirakler på sabbaten. (Lukas 6: 7—10) Derved viste han i liten målestokk hva han skal gjøre over hele jorden under sitt tusenårige styre. Tusenårsriket blir den store Sabbat, da hele den trofaste menneskehet endelig vil få hvile fra århundrers strev under syndens og dødens byrder.

13. Hvilken lov ble til som følge av Kristi jordiske tjeneste, og hvordan var den annerledes enn den forrige loven?

13 Jesus gjorde det også klart hva rett er, ved en ny lov, «Kristi lov», som ble til etter at han hadde fullført sin tjeneste her på jorden. (Galaterne 6: 2) Denne nye loven bestod hovedsakelig av prinsipper, ikke av en rekke skriftlige befalinger, slik som Moseloven. Men den inneholdt noen direkte befalinger også. Én av dem var den som Jesus kalte «et nytt bud». Jesus lærte alle sine etterfølgere å elske hverandre slik han hadde elsket dem. (Johannes 13: 34, 35) Ja, selvoppofrende kjærlighet skulle være kjennetegnet på alle dem som lever etter «Kristi lov».

Et levende eksempel på rettferdighet

14, 15. Hvordan viste Jesus at han var klar over at hans egen myndighet var begrenset, og hvorfor er det oppmuntrende?

14 Jesus gjorde mer enn å lære andre om kjærlighet. Han  viste ved sin livsførsel hva «Kristi lov» går ut på. Ved sitt eksempel gjorde han det klart hva rett er, på spesielt tre måter som vi nå skal se på.

15 For det første passet Jesus omhyggelig på at han ikke gjorde seg skyldig i noe urett. Du har kanskje lagt merke til at det ofte blir begått urett mot noen når ufullkomne mennesker blir hovmodige og overskrider grensene for sin myndighet. Jesus var ikke slik. En gang kom en mann bort til ham og sa: «Lærer, si til min bror at han skal dele arven med meg.» Hva svarte Jesus? «Menneske, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» (Lukas 12: 13, 14) Er ikke det bemerkelsesverdig? Jesu intelligens og dømmekraft og det mål av gudgitt myndighet som han hadde, overgikk alt det noen annen på jorden var i besittelse av. Likevel avslo han å engasjere seg i dette spørsmålet, for han hadde ikke fått direkte myndighet til å gjøre det. Jesus har alltid vært beskjeden på denne måten, også i de tusener av år av hans førmenneskelige tilværelse. (Judas 9) Det forteller mye om Jesus at han ydmykt overlater til Jehova å avgjøre hva som er rett og rettferdig.

16, 17. a) Hvordan la Jesus rettferdighet for dagen når han forkynte det gode budskap om Guds rike? b) Hvordan viste Jesus at hans rettferdighetssans var barmhjertig?

16 For det andre viste Jesus hva rett er, ved den måten han gikk fram på når han forkynte det gode budskap om Guds rike. Han var ikke forutinntatt eller partisk. Han gikk oppriktig inn for å nå alle slags mennesker, rike som fattige. Fariseerne derimot viste fra seg fattige, alminnelige mennesker med det nedsettende uttrykket ʽam-haʼạrets, «landets folk». Jesus tok modig avstand fra dette. Når han forkynte det gode budskap for folk — eller for den saks skyld når han spiste sammen med folk, mettet dem eller helbredet dem eller endatil oppreiste noen fra de døde — holdt han fast ved rettferdigheten til den Gud som ønsker at «alle slags mennesker  skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». * — 1. Timoteus 2: 4.

17 For det tredje var Jesu rettferdighetssans helt igjennom barmhjertig. Han gjorde seg umak for å hjelpe syndere. (Matteus 9: 11—13) Han var snar til å hjelpe mennesker som var for svake til å beskytte seg selv. Han delte for eksempel ikke de religiøse ledernes mistro til alle ikke-jøder. Selv om han først og fremst var sendt til jødefolket, viste han også noen ikke-jøder barmhjertighet og hjalp dem og underviste dem. Han var villig til å utføre et helbredelsesmirakel for en romersk offiser og sa i den forbindelse: «Jeg har ikke funnet en så stor tro hos noen i Israel.» — Matteus 8: 5—13.

18, 19. a) På hvilke måter æret Jesus kvinner? b) Hvordan hjelper Jesu eksempel oss til å se sammenhengen mellom mot og rettferdighet?

18 Jesus støttet heller ikke den alminnelige oppfatning om kvinner. Han gjorde modig det som var rett og rettferdig. Samaritanske kvinner ble regnet for å være like urene som ikke-jøder. Men Jesus nølte ikke med å forkynne for den samaritanske kvinnen ved brønnen i Sykar. Det var faktisk for denne kvinnen han første gang åpent erklærte at han var den lovte Messias. (Johannes 4: 6, 25, 26) Fariseerne sa at kvinner ikke skulle undervises i Guds lov, men Jesus brukte mye tid og energi på å undervise kvinner. (Lukas 10: 38—42) Og mens man i henhold til tradisjonen ikke kunne stole på at kvinner kunne komme med et pålitelig vitneutsagn, æret Jesus en rekke kvinner ved å la dem få det privilegium å være de første som så ham etter hans oppstandelse. Han sa til og med til dem at de skulle gå og fortelle hans mannlige disipler om denne viktige begivenheten! — Matteus 28: 1—10.

 19 Ja, Jesus gjorde det klart for nasjonene hva rett er. I mange tilfeller løp han derved en stor personlig risiko. Hans eksempel hjelper oss til å forstå at det krever mot å opprettholde sann rettferdighet. Han ble med rette kalt «Løven av Juda stamme». (Åpenbaringen 5: 5) Husk at løven blir brukt som et symbol på rettferdighet forbundet med mot. I den nærmeste framtid skal Jesus imidlertid innføre enda større rettferdighet. Han skal i ordets fulle betydning ’innføre rett på jorden’. — Jesaja 42: 4.

Den messianske Konge ’innfører rett på jorden’

20, 21. Hvordan har den messianske Konge i vår tid fremmet rett og rettferdighet overalt på jorden og i den kristne menighet?

20 Etter at Jesus ble den messianske Konge i 1914, har han fremmet rett og rettferdighet på jorden. Hvordan? Han har sørget for at hans profeti i Matteus 24: 14 er blitt oppfylt. Hans etterfølgere her på jorden har lært mennesker av alle nasjoner sannheten om Jehovas rike. I likhet med Jesus har de forkynt på en upartisk og rettferdig måte og gått inn for at alle — unge og gamle, rike og fattige, menn og kvinner — skal få mulighet til å lære Jehova, rettferdighetens Gud, å kjenne.

21 Jesus fremmer også rett og rettferdighet i den kristne menighet, som han er Hodet for. I samsvar med det som er profetert, gir han «gaver i form av mennesker», trofaste kristne eldste som tar ledelsen i menigheten. (Efeserne 4: 8—12) Når slike menn vokter Guds dyrebare hjord, følger de Jesu Kristi eksempel med hensyn til å fremme rettferdighet. De har hele tiden klart for seg at Jesus vil at hans sauer skal bli rettferdig behandlet, uansett hvilken stilling eller posisjon de har, eller hvordan de har det materielt sett.

22. Hvordan ser Jehova på den utbredte urettferdigheten i vår tid, og hva har han utnevnt sin Sønn til å gjøre med det?

22 I den nærmeste framtid skal Jesus imidlertid innføre rett  på jorden på en måte som savner sidestykke. Urettferdighet er utbredt i denne fordervede verden. Ethvert barn som dør av sult, har vært offer for en utilgivelig urettferdighet, særlig i betraktning av alle de pengene og all den tid som blir brukt på framstilling av våpen og på selviske fornøyelser. Alle de millioner av unødvendige dødsfall hvert år er bare én av mange former for urettferdighet som finnes, og alle vekker Jehovas rettferdige harme. Jehova har utnevnt sin Sønn til å føre en rettferdig krig mot hele denne onde tingenes ordning for å gjøre ende på all urettferdighet for godt. — Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—15.

23. Hvordan skal Kristus holde rettferdigheten i hevd i all evighet etter Harmageddon?

23 Jehovas rettferdighet krever imidlertid ikke bare at det onde blir fjernet. Jehova har også utnevnt sin Sønn til å regjere som «Fredsfyrste». Etter Harmageddon-krigen skal Jesu herredømme opprette fred over hele jorden, og han skal herske «ved rett og ved rettferdighet». (Jesaja 9: 6, 7) Jesus vil da finne stor glede i å rette opp all den urett som har skapt så stor sorg og lidelse i verden. I all evighet vil han trofast holde Jehovas fullkomne rettferdighet i hevd. Det er derfor av største betydning at vi går inn for å etterligne Jehovas rettferdighet nå. La oss se hvordan vi kan gjøre det.

^ avsn. 1 Når Jesus gav uttrykk for rettferdig vrede, var han lik Jehova, som «er tilbøyelig til voldsom harme» mot alt som er ondt. (Nahum 1: 2) Etter at Jehova hadde sagt til sitt egensindige folk at de hadde gjort hans hus til «den rene røverhule», sa han: «Min vrede og min voldsomme harme utøses over dette sted.» — Jeremia 7: 11, 20.

^ avsn. 3 Ifølge Misjna var det noen år senere noen som protesterte på den høye prisen på de duene som ble solgt i templet. Prisen ble straks redusert med cirka 99 prosent! Hvem var det som tjente mest på denne lukrative handelen? Noen historikere antyder at det var øverstepresten Annas’ hus som eide markedene i templet, og at det var der denne prestelige familien hentet mye av sin store rikdom fra. — Johannes 18: 13.

^ avsn. 16 Fariseerne sa at ydmyke og ringe mennesker, som ikke var så godt kjent i Loven, var «forbannet». (Johannes 7: 49) De sa at en verken skulle undervise slike mennesker eller gjøre forretninger med dem eller spise sammen med dem eller be sammen med dem. Å la sin datter gifte seg med en av dem ville være verre enn å overgi henne til ville dyr. Oppstandelseshåpet gjaldt ikke for slike mennesker, mente de.

Lær mer

Riket har hersket i 100 år – hvordan berører det deg?

Hvordan kan vi ha gagn av Rikets styre? Tenk over hvordan den messianske Konge lutrer, lærer opp og organiserer sine undersåtter.