Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 13

«Jehovas lov er fullkommen»

«Jehovas lov er fullkommen»

1, 2. Hvorfor er det mange som viser ringeakt for loven, men hvilket syn kan vi få på Guds lover?

«LOVEN er en bunnløs grav, den . . . oppsluker alt.» Denne uttalelsen stod i en bok som ble utgitt så langt tilbake som i 1712. Forfatteren siktet til et rettssystem hvor rettssaker kunne pågå i årevis og ruinere dem som søkte å oppnå rettferdighet. I mange land er rettssystemet så innviklet og så gjennomsyret av urettferdighet, fordommer og prinsippløshet at en utbredt ringeakt for loven gjør seg gjeldende.

2 Som en kontrast til dette kan vi se på noe som ble skrevet for omkring 2700 år siden: «Å, hvor jeg elsker din lov!» (Salme 119: 97) Hvordan kunne salmisten si det? Grunnen var at den loven han elsket, ikke skrev seg fra noen regjering her på jorden, men fra Jehova Gud. Etter hvert som du studerer Jehovas lover, vil du i stadig større grad føle det på samme måte som salmisten. Et slikt studium vil gi deg innsikt i hvordan den største Lovgiver i universet tenker.

Den høyeste Lovgiver

3, 4. På hvilke måter har Jehova vist seg å være Lovgiver?

3 «Det er én som er lovgiver og dommer,» sier Bibelen. (Jakob 4: 12) Ja, Jehova er den høyeste Lovgiver. Selv himmellegemene er underlagt «stjernehimmelens lover», som han har fastsatt. (Job 38: 33, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Jehovas myriader av hellige engler er også underlagt hans lov, for de er organisert etter en bestemt rangordning og utfører hans befalinger som hans tjenere. — Salme 104: 4; Hebreerne 1: 7, 14.

4 Jehova har også gitt menneskene lover. Vi har alle en samvittighet, som gjenspeiler Jehovas rettferdighetssans. Som en slags lov i vårt indre kan samvittigheten hjelpe oss til å  skille mellom rett og galt. (Romerne 2: 14) Våre første foreldre hadde en fullkommen samvittighet, så de trengte ikke så mange lover. (1. Mosebok 2: 15—17) Ufullkomne mennesker trenger imidlertid en rekke lover som kan hjelpe dem til å gjøre Guds vilje. Slike patriarker som Noah, Abraham og Jakob fikk lover av Jehova Gud og gjorde sin familie kjent med dem. (1. Mosebok 6: 22; 9: 3—6; 18: 19; 26: 4, 5) Jehova gjorde seg til Lovgiver på en helt ny måte da han gav Israels nasjon en lovsamling gjennom Moses. Denne lovsamlingen gir oss mulighet til å få stor innsikt i Jehovas rettferdighetssans.

Moseloven — en oversikt

5. Var Moseloven en tung og omstendelig lovsamling? Begrunn svaret.

5 Mange er øyensynlig av den oppfatning at Moseloven var en tung og omstendelig samling lover. Det er overhodet ikke riktig. Hele samlingen består av over 600 lover. Det høres kanskje mye ut, men tenk over dette: Ved utgangen av det 20. århundre fylte de føderale lovene i USA over 150 000 sider i lovbøkene. Annethvert år kommer det omkring 600 nye lover til! Så hvis vi skal se på selve lovmengden, inneholdt Moseloven få lover sammenlignet med alle de lovene menneskene har laget seg. Likevel gav Guds lov israelittene veiledning på områder i livet som moderne lover overhodet ikke berører. La oss se på en oversikt over hva Loven inneholdt.

6, 7. a) Hva er det som gjør Moseloven annerledes enn alle andre lovsamlinger, og hva er det største budet i Loven? b) Hvordan kunne israelittene vise at de godtok Jehovas overherredømme?

6 Loven opphøyde Jehovas overherredømme. Moseloven kan av den grunn ikke sammenlignes med noen annen lovsamling. Det største budet i Loven var dette: «Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova. Og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» Hvordan  skulle Guds folk vise ham sin kjærlighet? De skulle tjene ham og underordne seg under hans overherredømme. — 5. Mosebok 6: 4, 5; 11: 13.

7 Den enkelte israelitt viste at han godtok Jehovas overherredømme, ved å underordne seg under dem som var satt til å utøve myndighet. Foreldre, høvdinger, dommere, prester og kongen representerte alle Jehovas myndighet. Jehova betraktet ethvert opprør mot dem som hadde myndighet, som opprør mot ham. De som hadde myndighet, risikerte på den annen side å pådra seg hans vrede hvis de behandlet noen urettferdig eller opptrådte arrogant. (2. Mosebok 20: 12; 22: 28; 5. Mosebok 1: 16, 17; 17: 8—20; 19: 16, 17) Begge parter var følgelig forpliktet til å støtte Jehovas overherredømme.

8. Hvordan opprettholdt Loven Jehovas norm for hellighet?

8 Loven opprettholdt Jehovas norm for hellighet. De hebraiske ordene for «hellig», «hellighet» og «å hellige» forekommer nærmere 300 ganger i Moseloven. Loven hjalp Guds folk til å skille mellom rent og urent; den nevnte cirka 70 forskjellige ting som kunne gjøre en israelitt seremonielt uren. De enkelte lovene berørte slike ting som personlig hygiene, kosthold og fjerning av avfall og ekskrementer. Slike lover gav folket bemerkelsesverdige helsemessige fordeler. * Men de tjente også et mer opphøyd formål — de hjalp folket til å beholde Jehovas gunst og ta avstand fra de syndige handlingene og skikkene til de fordervede nasjonene omkring dem. Vi kan se på et eksempel.

9, 10. Hvilke bestemmelser inneholdt lovpakten når det gjaldt seksuell omgang og barnefødsler, og hva var fordelen med slike lover?

9 Loven sa at seksuell omgang og barnefødsler — selv blant gifte mennesker — skulle følges av en periode med urenhet.  (3. Mosebok 12: 2—4; 15: 16—18) Slike bestemmelser innebar ikke på noen måte en nedvurdering av rene gaver fra Jehova. (1. Mosebok 1: 28; 2: 18—25) Det var snarere slik at de framhevet hans hellighet og sørget for at hans tilbedere ikke ble besmittet. Israels nabofolk pleide å blande sex og fruktbarhetsriter sammen med sin gudsdyrkelse. Kanaaneernes religion omfattet mannlig og kvinnelig prostitusjon. Det førte til nedverdigende tilstander av verste sort, som spredte seg. Moseloven sørget for at tilbedelsen av Jehova ikke hadde noen som helst forbindelse med seksuelle handlinger. * Det var også andre fordeler ved å følge Loven.

10 Disse lovene lærte folket en viktig sannhet. * Hvordan blir Adams synd overført fra én generasjon til den neste? Er det ikke ved seksuell omgang og barnefødsler? (Romerne 5: 12) Guds lov minnet hans folk om at synden var en stadig tilstedeværende realitet. Vi er alle født syndere. (Salme 51: 5) Vi må få tilgivelse og bli gjenløst for å kunne nærme oss vår hellige Gud.

11, 12. a) Hvilket viktig prinsipp fremmet Loven? b) Hvilke bestemmelser skulle forhindre at retten ble fordreid?

11 Loven stadfestet Jehovas fullkomne rettferdighet. Moseloven fremmet prinsippet om likeverd, eller likevekt, i spørsmål som gjaldt håndhevelse av lov og rett. Loven sa: «Det skal være sjel for sjel, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.» (5. Mosebok 19: 21) Straffen måtte stå i forhold til forbrytelsen. Dette trekket ved Guds rettferdighet gikk igjen gjennom hele Loven, og det er den dag i dag  avgjørende å kjenne til det for at en skal forstå betydningen av Kristi Jesu gjenløsningsoffer, som vi vil se i kapittel 14. — 1. Timoteus 2: 5, 6.

12 Loven inneholdt også bestemmelser som skulle forhindre at retten ble fordreid. Det måtte for eksempel være minst to vitner for at en anklage skulle stå fast. Mened ble strengt straffet. (5. Mosebok 19: 15, 18, 19) Det var også strengt forbudt å ta imot bestikkelse. (2. Mosebok 23: 8; 5. Mosebok 27: 25) Også i forretningsspørsmål måtte Guds folk følge hans opphøyde normer for rett og rettferdighet. (3. Mosebok 19: 35, 36; 5. Mosebok 23: 19, 20) En slik opphøyd og rettferdig lovsamling var virkelig en stor velsignelse for Israel.

Lover som la vekt på barmhjertighet og rettferdig behandling

13, 14. Hvordan sikret Loven at en tyv og hans offer ble rettferdig behandlet?

13 Var Moseloven en streng og ubarmhjertig lovsamling? Overhodet ikke! Kong David skrev under inspirasjon: «Jehovas lov er fullkommen.» (Salme 19: 7) David visste godt at Loven la vekt på barmhjertighet og rettferdig behandling. Hvordan gjorde den det?

14 I noen land i vår tid virker det som om loven tar mer hensyn til forbryterne enn til ofrene. Tyver må kanskje sitte en tid i fengsel. Ofrene får ikke igjen det som ble stjålet fra dem, og de må i tillegg betale skatter og avgifter som er med på å gi lovbryterne hus og mat. I det gamle Israel fantes det ikke fengsler slik vi kjenner dem i dag. Det var klare grenser for hvor streng straffen skulle være. (5. Mosebok 25: 1—3) En tyv måtte erstatte det han hadde stjålet. Han måtte dessuten betale noe i tillegg. Hvor mye? Det kunne variere. Det er tydelig at dommerne hadde mulighet til å ta hensyn til en rekke faktorer, for eksempel i hvilken grad synderen angret. Det kan være forklaringen på at den erstatningen som ble  krevd av en tyv ifølge 3. Mosebok 6: 1—7, er mye mindre enn den som er nevnt i 2. Mosebok 22: 7.

15. Hvordan tok Loven hensyn til både barmhjertighet og rettferdighet hvis en mann hadde drept en annen ved et uhell?

15 Loven tok hensyn til at ikke alle forseelser er overlagte. Hvis en mann kom til å drepe en annen ved et uhell, måtte han ikke gi sjel for sjel hvis han flyktet til en av de tilfluktsbyene som var spredt omkring i Israel. Etter at kvalifiserte dommere hadde undersøkt saken, måtte mannen bo i tilfluktsbyen til øverstepresten var død. Deretter kunne han oppholde seg hvor han ville. På den måten høstet han gagn av Guds barmhjertighet. Samtidig understreket denne loven hvor verdifullt et menneskes liv er. — 4. Mosebok 15: 30, 31; 35: 12—25.

16. Hvordan beskyttet Loven det enkelte menneskes rettigheter?

16 Loven beskyttet det enkelte menneskes rettigheter. Tenk på hvordan den beskyttet dem som hadde gjeld. Ifølge Loven var det forbudt å gå inn i huset til en som hadde gjeld, og ta eiendom som pant for et lån. Fordringshaveren måtte stå utenfor og la låntakeren komme ut med pantet til ham. Dette forhindret at mannens hjem ble krenket. Hvis fordringshaveren tok låntakerens ytterkledning som pant, måtte han levere den tilbake om kvelden, for låntakeren ville sannsynligvis trenge den for å holde seg varm om natten. — 5. Mosebok 24: 10—14.

17, 18. Hvordan skilte israelittene seg ut fra andre nasjoner i spørsmål som gjaldt krigføring, og hvorfor?

17 Loven inneholdt også bestemmelser som gjaldt krigføring. Når Guds folk gikk i krig, skulle de ikke la seg drive av maktbegjær eller et ønske om å gjøre erobringer; de skulle representere Jehova i «Jehovas kriger». (4. Mosebok 21: 14) I mange tilfeller skulle israelittene først presentere betingelser for kapitulasjon. Hvis en by avslo tilbudet, kunne de innta den — men i samsvar med regler Gud hadde fastsatt. I motsetning til det som har vært vanlig praksis blant mange  soldater opp gjennom historien, fikk mennene i Israels styrker ikke lov til å voldta kvinner eller delta i hensynsløs nedslakting. De skulle til og med ha respekt for miljøet og ikke felle fiendens frukttrær. * Andre lands hærstyrker hadde ikke slike restriksjoner. — 5. Mosebok 20: 10—15, 19, 20; 21: 10—13.

18 Føler du ikke avsky når du hører at noen land lærer opp barn til å bli soldater? I det gamle Israel ble ingen mann under 20 år innkalt til hæren. (4. Mosebok 1: 2, 3) Også en voksen mann ble fritatt hvis han var redd. En nygift mann ble fritatt et helt år, slik at han kanskje kunne få en arving før han risikerte livet i krigen. På den måten, forklarte Loven, kunne en ung ektemann «glede sin hustru». — 5. Mosebok 20: 5, 6, 8; 24: 5.

19. Hvilke bestemmelser i Loven beskyttet kvinner, barn, familier, enker og farløse?

19 Loven beskyttet også kvinner og barn og familier og sørget for dem. Den påla foreldre å vie barna stadig oppmerksomhet og gi dem undervisning i åndelige spørsmål. (5. Mosebok 6: 6, 7) Den forbød alle former for incest; slike handlinger ble straffet med døden. (3. Mosebok, kapittel 18) Loven forbød ekteskapsbrudd, som så ofte gjør familier utrygge og bryter ned deres verdighet. Loven tok hensyn til enker og farløse og inneholdt strenge forbud mot å behandle slike mennesker dårlig. — 2. Mosebok 20: 14; 22: 22—24.

20, 21. a) Hvorfor tillot Moseloven polygami blant israelittene? b) Hvordan skilte Loven seg ut fra den norm som Jesus senere gjeninnførte, når det gjaldt skilsmisse?

20 I denne forbindelse er det kanskje noen som spør: Hvorfor  tillot Loven polygami? (5. Mosebok 21: 15—17) Vi må se slike lover i sammenheng med den tiden de gjaldt i. De som bedømmer Moseloven i forhold til moderne tider og kulturer, kan ikke unngå å misforstå den. (Ordspråkene 18: 13) Ifølge Jehovas norm, som ble fastsatt i Eden, skulle ekteskapet være en varig forening mellom én mann og én kvinne. (1. Mosebok 2: 18, 20—24) Men på det tidspunkt da Jehova gav Loven til Israel, hadde polygami vært utbredt i mange hundre år. Jehova var klar over at hans ’stivnakkete folk’ gjentatte ganger kom til å bryte selv de mest grunnleggende budene, for eksempel dem som forbød avgudsdyrkelse. (2. Mosebok 32: 9) I sin visdom bestemte han derfor at dette ikke var den rette tiden til å forandre på alle deres ekteskapsskikker. Vi må imidlertid huske at det ikke var Jehova som innførte polygamiet. Men ved hjelp av Moseloven regulerte han polygamiet blant sitt folk og forhindret uheldige forhold.

21 Moseloven tillot at en mann skilte seg fra sin kone av en rekke alvorlige grunner. (5. Mosebok 24: 1—4) Jesus sa at dette var en innrømmelse som Gud hadde gjort overfor jødefolket «av hensyn til deres hardhjertethet». Men slike innrømmelser var midlertidige. Jesus gjeninnførte Jehovas opprinnelige norm for ekteskapet for sine etterfølgere. — Matteus 19: 8.

Loven fremmet kjærlighet

22. På hvilke måter oppmuntret Moseloven til kjærlighet, og hvem skulle vises kjærlighet?

22 Kan du forestille deg et moderne rettssystem som oppfordrer til kjærlighet? Moseloven la større vekt på kjærlighet enn på noe annet. I 5. Mosebok forekommer det hebraiske ordet for å «elske» over 20 ganger i forskjellige former. «Du skal elske din neste som deg selv» var det nest største budet i hele Loven. (3. Mosebok 19: 18; Matteus 22: 37—40) Guds folk skulle vise en slik kjærlighet, ikke bare overfor hverandre,  men også overfor de fastboende utlendingene blant dem, for de måtte huske at de selv en gang hadde vært fastboende utlendinger. De skulle vise de fattige og de nødstilte kjærlighet og yte dem materiell hjelp og ikke utnytte dem i den vanskelige situasjonen de befant seg i. De fikk til og med befaling om å behandle lastedyr på en hensynsfull måte. — 2. Mosebok 23: 6; 3. Mosebok 19: 14, 33, 34; 5. Mosebok 22: 4, 10; 24: 17, 18.

23. Hva gjorde han som skrev Salme 119, og hva kan vi bestemme oss for å gjøre?

23 Hvilken annen nasjon har hatt en slik lovsamling? Det er ikke rart at salmisten skrev: «Å, hvor jeg elsker din lov!» Hans kjærlighet til Guds lov var imidlertid ikke bare en følelse. Den drev ham til handling, for han anstrengte seg for å adlyde den og leve etter den. Han sa videre: «Dagen lang har jeg den i tankene.» (Salme 119: 11, 97) Ja, han studerte Jehovas lover regelmessig. Det førte uten tvil til at hans kjærlighet til disse lovene ble stadig større. Samtidig ble hans kjærlighet til Lovgiveren, Jehova Gud, stadig sterkere. Måtte du også, etter hvert som du fortsetter å studere Jehovas lov, komme stadig nærmere ham, den store Lovgiver og rettferdighetens Gud.

^ avsn. 8 De lovene som påbød at menneskelige ekskrementer skulle graves ned, at syke skulle holdes i karantene, og at enhver som hadde rørt ved et lik, måtte vaske seg, var mange hundre år forut for sin tid. — 3. Mosebok 13: 4—8; 4. Mosebok 19: 11—13, 17—19; 5. Mosebok 23: 13, 14.

^ avsn. 9 I kanaaneernes templer var det egne rom for seksuell aktivitet. Moseloven sa på den annen side at de som var urene, ikke engang hadde adgang til templet. Ettersom seksuell omgang ble fulgt av en periode med urenhet, kunne ingen som holdt seg til Loven, innlemme sex i tilbedelsen i Jehovas hus.

^ avsn. 10 Et viktig formål med Loven var at den skulle undervise folket. Encyclopaedia Judaica sier at det hebraiske ordet for «lov», torạh, betyr «lære».

^ avsn. 17 Loven stilte dette spørsmålet: «Er treet på marken et menneske, så det skulle bli kringsatt av deg?» (5. Mosebok 20: 19) Filon, en lærd jøde i det første århundre, siterte denne loven og forklarte at Gud synes det er «urettferdig at den vrede som blir rettet mot mennesker, skal gå ut over ting som det ikke er noe ondt i».

Lær mer

God religion fremmer nestekjærlighet

Hvilken religion lærer sine medlemmer å overvinne politiske, rasemessige og økonomiske skillelinjer som splitter mennesker?