Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 5

Makt til å skape – «han som dannet himmel og jord»

Makt til å skape – «han som dannet himmel og jord»

1, 2. Hvordan vitner solen om Jehovas skapermakt?

HAR du noen gang stått ved siden av et bål en kjølig kveld? Du holdt kanskje fram hendene i akkurat den rette avstand fra flammene for å føle varmen. Hvis du gikk for nær, ble varmen uutholdelig. Hvis du trakk deg for langt unna, merket du den kjølige kveldsluften, og du ble kald.

2 Det finnes en «ild» som varmer huden vår hver eneste dag. Det er en «ild» som befinner seg 150 millioner kilometer borte! * For en enorm kraft solen må være i besittelse av, når vi kan føle varmen fra den på så lang avstand! Jorden beveger seg rundt denne termonukleære ovnen i akkurat den rette avstand. Hvis jorden hadde vært nærmere, ville vannet på den ha fordampet; hvis den hadde vært lenger unna, ville det ha frosset til is. I begge tilfeller ville jorden ha vært en livløs planet. Sollyset, som er så nødvendig for livet her på jorden, er også rent og effektivt, og det er behagelig. — Forkynneren 11: 7.

Jehova «beredte lyskilden, ja solen»

3. Hvilken viktig sannhet vitner solen om?

3 De fleste tar imidlertid solen for gitt, enda de er avhengig av den for å leve. Derved oppfatter de ikke det solen kan lære oss. Bibelen sier om Jehova: «Du . . . beredte lyskilden, ja solen.» (Salme 74: 16) Solen bringer ære til Jehova, «han som dannet himmel og jord». (Salme 19: 1; 146: 6) Den er bare ett av utallige himmellegemer som lærer oss om Jehovas umåtelig store skapermakt. La oss se litt nærmere  på noen av disse og deretter vende oppmerksomheten mot jorden og livet på den.

«Løft deres øyne mot det høye og se»

4, 5. Hva tilsvarer den energimengden som utstråler fra solen, hvor stor er solen, og hvor stor er den i forhold til andre stjerner?

4 Som du sikkert vet, er vår sol en stjerne. Den ser mye større ut enn de stjernene vi ser om natten, for i forhold til dem er den temmelig nær jorden. Hvor stor kraft, eller energi, er den i besittelse av? I solens kjerne er det en temperatur på omkring 15 millioner grader. Hvis du hadde kunnet ta et stykke av solens kjerne på størrelse med et knappenålshode og anbringe det her på jorden, ville du måttet holde deg minst 140 kilometer unna denne lille varmekilden for ikke å bli skadet! Den mengden energi som utstråler fra solen hvert sekund, tilsvarer en eksplosjon av mange hundre millioner atombomber.

5 Solen er så stor at over 1 300 000 planeter på størrelse med jorden kunne få plass inni den. Er solen en ualminnelig  stor stjerne? Nei, astronomene kaller den en gul dverg. Apostelen Paulus skrev at «stjerne skiller seg fra stjerne i glans». (1. Korinter 15: 41) Han kunne ikke vite hvor sanne disse inspirerte ordene er. Det finnes en stjerne som er så stor at hvis den hadde vært der hvor solen er, ville jorden ha befunnet seg inni den. En annen kjempestjerne ville med den samme plasseringen ha nådd helt ut til Saturn — enda den planeten befinner seg så langt fra jorden at det tok et romskip fire år å komme dit, og det med en hastighet som var 40 ganger så stor som den hastigheten et prosjektil har når det blir skutt ut fra et kraftig håndskytevåpen!

6. Hvordan antyder Bibelen at det fra et menneskelig synspunkt finnes talløse stjerner?

6 Noe som er enda mer imponerende enn stjernenes størrelse,  er deres antall. Bibelen antyder at det finnes talløse stjerner, for den sier at det er like vanskelig å telle stjernene som å telle havets sandkorn. (Jeremia 33: 22) Denne uttalelsen viser at det finnes mange flere stjerner enn dem vi kan se med det blotte øye. Hvis en av bibelskribentene, for eksempel Jeremia, hadde sett opp på natthimmelen og prøvd å telle alle de stjernene han kunne se, ville han bare ha kommet til om lag 3000, for det er det antall et menneske kan se uten noe hjelpemiddel en stjerneklar natt. Det kan sammenlignes med en håndfull sandkorn. Men i virkeligheten finnes det et overveldende antall stjerner, lik «havets sand». * Hvem kunne telle så mange stjerner?

«Han kaller dem alle ved navn»

7. a) Omtrent hvor mange stjerner er det i Melkeveisystemet, og hvordan vil du illustrere hvor stort det antallet er? b) Hva kan det at det finnes så mange galakser, lære oss om Jehovas skapermakt?

7 Jesaja 40: 26 svarer: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører deres hær fram, ja etter antall, og han kaller dem alle ved navn.» I Salme 147: 4 står det: «Han teller stjernenes tall.» Hva er «stjernenes tall»? Det er et vanskelig spørsmål. Astronomene anslår at det finnes over 100 milliarder stjerner bare i vår galakse, Melkeveisystemet. * Men vår galakse er bare én av mange galakser, og mange av dem har enda flere stjerner. Hvor mange galakser finnes det? Noen astronomer har anslått tallet til 50 milliarder. Andre regner med at det kan finnes så mange som 125 milliarder. Menneskene kan altså ikke si med sikkerhet hvor mange galakser det finnes, langt  mindre nøyaktig hvor mange milliarder stjerner det er i dem til sammen. Men Jehova vet det. Han har dessuten gitt hver enkelt stjerne et eget navn!

8. a) Hvordan vil du forklare hvor stort Melkeveisystemet er? b) I samsvar med hva beveger himmellegemene seg?

8 Vi blir bare fylt av enda større ærefrykt når vi tenker over hvor store galaksene er. Det er blitt anslått at Melkeveisystemet er cirka 100 000 lysår i diameter. Prøv å forestille deg en lysstråle som beveger seg med en hastighet på 300 000 kilometer i sekundet. Den ville bruke 100 000 år på å krysse vår galakse! Og noen av galaksene er mange ganger så store. Bibelen sier at Jehova «spenner ut» disse vidstrakte himlene som om de skulle være et tøystykke. (Salme 104: 2) Han har også satt himmellegemenes bevegelser i system. Alt — fra det minste lille interstellare støvgrann til den største galakse — beveger seg i samsvar med fysiske lover som Gud har fastsatt. (Job 38: 31—33) Forskerne har faktisk sammenlignet himmellegemenes presise bevegelser med bevegelsene til ballettdansere som følger koreografien til en vakker ballett! Tenk så på ham som har skapt alt dette. Blir du ikke fylt av ærefrykt for den Gud som har en slik kolossalt stor skapermakt?

«Den som dannet jorden ved sin kraft»

9, 10. Hvordan blir Jehovas makt tydelig tilkjennegitt i forbindelse med plasseringen av vårt solsystem, Jupiter, jorden og månen?

9 Jehovas skapermakt blir tydelig tilkjennegitt her på jorden, som er vårt hjem. Han var nøye med å plassere jorden på det rette sted i det veldige universet. Noen forskere mener at mange av galaksene umulig kunne ha en planet som jorden med det livet som blir opprettholdt på den. Store deler av Melkeveisystemet er åpenbart heller ikke skapt med tanke på å opprettholde liv. Galaksens sentrum er tettpakket med stjerner. Strålingen er kraftig, og ofte er det nære på at stjerner kolliderer med hverandre. Ytterkanten  av galaksen mangler mange av de elementene som livet er avhengig av. Vårt solsystem har med andre ord en ideell plassering.

10 Jorden har en beskytter som riktignok befinner seg langt borte, men som er en kjempe — planeten Jupiter, som er over tusen ganger så stor som jorden. Jupiter har en enormt sterk gravitasjon. Hva fører det til? At den fanger inn objekter som farer gjennom rommet, eller leder dem i en annen retning. Forskerne mener at hvis ikke det hadde vært for Jupiter, ville det regnet av massive prosjektiler som rammer jorden, ha vært 10 000 ganger kraftigere enn det er i dag. Atskillig nærmere har jorden en helt spesiell satellitt — månen. Månen er ikke bare et vakkert lysende objekt på natthimmelen, men den bidrar også til at jordaksen hele tiden har en bestemt helning. Det er denne helningen som gjør at jorden har vekslende, forutsigbare årstider — noe annet som er en fordel for livet her.

11. Hvilken viktig oppgave har jordens atmosfære?

11 Jehovas skapermakt kommer også til uttrykk på andre måter som har med jorden å gjøre. Tenk på atmosfæren, som tjener som et beskyttende skjold. Solen sender ut sunne stråler og dødbringende stråler. Når de dødbringende strålene treffer jordens øvre atmosfære, blir vanlig oksygen forvandlet til ozon. Det ozonlaget som da blir dannet, absorberer i sin tur de fleste av disse strålene. Ja, jorden er utstyrt med sin egen beskyttende parasoll!

12. Hva viser vannets kretsløp med hensyn til Jehovas skapermakt?

12 Dette er bare ett trekk ved jordens atmosfære, en blanding av gasser som egner seg ideelt til å opprettholde skapningers liv på eller i nærheten av jordens overflate. Et av atmosfærens undere er vannets kretsløp. Hvert eneste år løfter solen opp, ved fordampning, over 400 000 kubikkilometer vann fra havene og innsjøene på jorden. Vannet danner skyer, som blir drevet vidt omkring av atmosfæriske  vinder. Dette vannet, som nå er renset, faller ned som regn, snø og is og fornyer vannforsyningene. Det er som det står i Forkynneren 1: 7: «Alle vinterbekkene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted hvor vinterbekkene renner ut, dit vender de tilbake for atter å renne ut.» Bare Jehova kunne sette i gang et slikt kretsløp.

13. Hvilke vitnesbyrd om Skaperens makt ser vi i vegetasjonen og jordsmonnet?

13 Overalt hvor vi ser liv, ser vi vitnesbyrd om Skaperens makt. Alt — fra de mektige redwoodtrærne, som kan bli høyere enn et 30-etasjes hus, til det mikroskopiske plantelivet i havet, som skaffer oss mye av det oksygenet vi puster inn — vitner om Jehovas skapermakt. Selve jordsmonnet er fullt av livsformer — mark, sopp og mikrober — som samarbeider på kompliserte måter for at plantene skal vokse. Bibelen sier med rette at jordsmonnet har kraft. — 1. Mosebok 4: 12.

14. Hvilken enorm kraft er bundet i de ørsmå atomene?

14 Jehova er «den som dannet jorden ved sin kraft». (Jeremia 10: 12) Selv det minste av det han har skapt, vitner om hans kraft og skapermakt. En million atomer lagt ved siden av hverandre ville for eksempel ikke spenne over tykkelsen av et menneskehår. Og selv om et atom skulle bli utvidet til det var like stort som en 14-etasjes bygning, ville atomkjernen bare være på størrelse med et saltkorn på gulvet i sjuende etasje. Men slike ørsmå kjerner er kilden til den veldige kraft som blir frigitt i en atombombeeksplosjon!

«Alt som puster»

15. Hva ville Jehova lære Job ved å nevne forskjellige ville dyr?

15 Et annet levende vitnesbyrd om Jehovas skapermakt har vi i det rike dyrelivet her på jorden. Salme 148 nevner en lang rekke ting som lovpriser Jehova, og vers 10 nevner «ville dyr og alle husdyr». For å vise hvorfor mennesker bør ha ærefrykt for sin Skaper, talte Jehova en gang  til Job om slike dyr som løven, sebraen, villoksen, Behemot (flodhesten) og Leviatan (tydeligvis krokodillen). Hva var det Jehova ville understreke? Hvis vi blir fylt av dyp respekt for disse sterke og skremmende dyrene som ikke lar seg temme, bør vi ikke da ha enda større respekt for ham som har skapt dem? — Job, kapitlene 38—41.

16. Hva er det som gjør inntrykk på deg ved noen av de fuglene som Jehova har skapt?

16 Salme 148: 10 nevner også «vingete fugler». Tenk på alle de ulike fuglene som finnes! Jehova fortalte Job om strutsen, som ’ler av hesten og dens rytter’. Denne to og en halv meter høye fuglen kan riktignok ikke fly, men med skritt på fire og en halv meter kan den løpe 65 kilometer i timen! (Job 39: 13, 18) Albatrossen derimot tilbringer det meste av livet svevende i luften over de store havene. Med et vingespenn på cirka tre meter kan den holde seg i luften i timevis uten et eneste vingeslag. Som en kontrast kan vi nevne biekolibrien, som er verdens minste fugl, bare fem centimeter lang. Den kan ha opptil 80 vingeslag i sekundet! Kolibriene, disse glitrende, vingete juvelene, kan holde seg svevende i luften lik et helikopter og kan til og med fly baklengs.

17. Hvor stor er blåhvalen, og hva er det naturlig for oss å gjøre etter at vi har sett på vitnesbyrd om Jehovas skapermakt blant fugler og dyr?

17 Salme 148: 7 sier at til og med ’havuhyrene’ lovpriser Jehova. Tenk på det dyret som gjerne blir regnet som det største som noen gang har levd her på jorden, blåhvalen. Dette ’havuhyret’ kan bli over 30 meter langt. Det kan oppnå en vekt som tilsvarer vekten av 30 voksne elefanter. Bare tungen veier like mye som én elefant. Hjertet er på størrelse med en liten bil. Dette uhyre store organet slår bare ni ganger i minuttet — som en kontrast til kolibriens hjerte, som kan slå hele 1200 ganger pr. minutt. I hvert fall ett av blåhvalens blodkar er så stort at et barn kunne krype  inn i det. Blir vi ikke ansporet til å slutte oss til den oppfordringen som avslutter Salmenes bok: «Alt som puster — la det lovprise Jah»? — Salme 150: 6.

Lær av Jehovas skapermakt

18, 19. Hvilken mangfoldighet preger det Jehova har skapt her på jorden, og hva forteller skaperverket om hans suverenitet?

18 Hva kan vi lære av den måten Jehova bruker sin skapermakt på? Vi blir fylt av ærefrykt over skaperverkets mangfoldighet. En av salmistene utbrøt: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! . . . Jorden er full av det du har frambrakt.» (Salme 104: 24) Hvor sant er ikke dette! Biologene har identifisert over en million arter av livsformer på jorden; de er ikke enige om hvorvidt det finnes 10 millioner, 30 millioner eller flere. En kunstner føler kanskje noen ganger at han har gått tom for ideer. Men Jehovas kreativitet — hans evne til å uttenke og skape nye og forskjellige ting — er tydeligvis uuttømmelig.

19 Den måten Jehova bruker sin skapermakt på, lærer oss noe om hans suverenitet. Ordet «Skaper» skiller Jehova ut fra alt annet i universet, «skaperverket». Ikke engang Jehovas enbårne Sønn, som tjente som «en mesterarbeider» under skapelsen, blir noen gang kalt Skaper eller Medskaper  i Bibelen. (Ordspråkene 8: 30; Matteus 19: 4) Han er «all skapnings førstefødte». (Kolosserne 1: 15) Som Skaperen har Jehova en reell rett til å utøve sin suverene makt i hele universet. — Romerne 1: 20; Åpenbaringen 4: 11.

20. I hvilken forstand har Jehova hvilt siden han fullførte sitt jordiske skaperverk?

20 Har Jehova sluttet å bruke sin skapermakt? Bibelen sier jo at da Jehova avsluttet sin skapergjerning på den sjette skapelsesdagen, «begynte [han] å hvile på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet». (1. Mosebok 2: 2) Apostelen Paulus viste at denne sjuende «dag» er flere tusen år lang, for den varte fremdeles på hans tid. (Hebreerne 4: 3—6) Men betyr det at Jehova ’hviler’, at han overhodet ikke arbeider lenger? Nei, Jehova slutter aldri å arbeide. (Salme 92: 4; Johannes 5: 17) Det at han hviler, må derfor rett og slett sikte til at han ikke skaper fysiske ting hva jorden angår. Det arbeid han utfører for å gjennomføre sin hensikt, har fortsatt uten avbrekk. Det har blant annet omfattet det å frambringe De hellige skrifter ved inspirasjon. Det har også omfattet frambringelsen av «en ny skapning», som vi skal drøfte i kapittel 19. — 2. Korinter 5: 17.

21. Hvordan kommer Jehovas skapermakt til å berøre trofaste mennesker i all evighet?

21 Når Jehovas hviledag er over, vil han kunne erklære at alt hans verk på jorden er «meget godt», slik han sa etter de seks skapelsesdagene. (1. Mosebok 1: 31) Hvordan han deretter vil velge å bruke sin ubegrensede skapermakt, gjenstår å se. Men vi kan være sikker på at vi kommer til å fortsette å bli fascinert av hvordan Jehova bruker sin skapermakt. I all evighet kommer vi til å lære mer om Jehova gjennom det han har skapt. (Forkynneren 3: 11) Jo mer vi lærer om ham, jo dypere vil vår ærefrykt bli — og jo nærere vil vårt forhold til vår store Skaper bli.

^ avsn. 2 Som en hjelp til å se dette store tallet i det rette perspektiv kan du tenke over følgende: Hvis du skulle kjøre denne strekningen med bil — hvis du kjørte med en hastighet på 80 kilometer i timen 24 timer i døgnet — ville du bruke over 200 år!

^ avsn. 6 Noen mener at folk i oldtiden må ha brukt et slags primitivt teleskop. De sier: Hvordan kunne ellers folk på den tiden ha visst at det finnes så enormt mange stjerner at mennesker ikke kan telle dem? Slike spekulasjoner er ubegrunnede og tar ikke Jehova, Bibelens Forfatter, i betraktning. — 2. Timoteus 3: 16.

^ avsn. 7 Tenk over hvor lang tid du ville bruke på å telle 100 milliarder stjerner. Hvis du telte én i sekundet og holdt på i 24 timer i døgnet, ville det ta deg 3171 år!

Lær mer

VAKTTÅRNET – STUDIEUTGAVE

Skaperverket gjør oss kjent med den levende Gud

Les om hvordan vi kan hjelpe andre til å forstå sannheten om Skaperen og samtidig styrke vår egen tro på ham.