Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 6

Makt til å ødelegge – «Jehova er en stridsmann»

Makt til å ødelegge – «Jehova er en stridsmann»

1—3. a) Hvilken trussel utgjorde egypterne for israelittene? b) Hvordan kjempet Jehova for sitt folk?

ISRAELITTENE var fanget i en felle — inneklemt mellom høye klipper og et hav som de umulig kunne komme over. Den egyptiske hær, en skånselsløs krigsmaskin, var like i hælene på dem, fast besluttet på å tilintetgjøre dem. * Likevel oppfordret Moses Guds folk til ikke å oppgi håpet. Han forsikret dem: «Jehova skal selv kjempe for dere.» — 2. Mosebok 14: 14.

2 Det ser ut til at Moses ikke desto mindre ropte til Jehova, og Jehova svarte: «Hvorfor fortsetter du å rope til meg? . . . løft din stav og rekk din hånd ut over havet og kløv det i to.» (2. Mosebok 14: 15, 16) Forsøk å forestille deg det som deretter skjer. Jehova sender straks en engel, og en skystøtte beveger seg bak israelittene, kanskje ved å bre seg ut som en mur og sperre veien for de angripende egypterne. (2. Mosebok 14: 19, 20; Salme 105: 39) Moses rekker ut hånden. En sterk vind får havet til å dele seg. Vannmassene stivner og blir stående som en mur på begge sider av en passasje som er bred nok til at hele folket kan gå over! — 2. Mosebok 14: 21; 15: 8.

3 Etter en slik maktdemonstrasjon burde farao ha beordret sine styrker hjem. I stedet gir han, stolt som han er, ordre til angrep. (2. Mosebok 14: 23) Egypterne setter etter israelittene, men angrepet utvikler seg til det rene kaos idet hjulene på vognene deres begynner å falle av. Så snart  israelittene har kommet seg trygt over på den andre siden, sier Jehova til Moses: «Rekk din hånd ut over havet, så vannmassene kan vende tilbake over egypterne, deres stridsvogner og deres hestfolk.» De stivnede vannmassene faller sammen og begraver farao og hans styrker! — 2. Mosebok 14: 24—28; Salme 136: 15.

Ved Rødehavet viste Jehova seg å være «en stridsmann»

4. a) Hva viste Jehova seg å være ved Rødehavet? b) Hvordan reagerer kanskje noen på dette?

4 Utfrielsen av Israels nasjon ved Rødehavet var en stor historisk begivenhet. Jehova viste seg ved denne anledning å være «en stridsmann». (2. Mosebok 15: 3) Hvordan reagerer du på at Jehova blir omtalt på denne måten? Vi må jo innrømme at krig og strid har ført store lidelser over menneskeheten. Kan det være at Jehovas bruk av sin makt til å ødelegge og tilintetgjøre har hindret deg i å nærme deg ham snarere enn ansporet deg til å gjøre det?

Guds kriger kontra menneskers konflikter

5, 6. a) Hvorfor blir Gud med rette kalt «hærstyrkenes Jehova»? b) Hvordan er Guds kriger annerledes enn menneskers kriger?

5 Nærmere 300 ganger i De hebraiske skrifter og to ganger i De kristne greske skrifter blir uttrykket «hærstyrkenes Jehova» (variasjoner innbefattet) brukt om Gud. (1. Samuelsbok 1: 11) Som den høyeste Hersker har Jehova en stor hær av engler under sin kommando. (Josva 5: 13—15; 1. Kongebok 22: 19) Denne hæren har en fryktinngytende ødeleggelsesevne. (Jesaja 37: 36) Det er naturligvis ikke noe hyggelig å tenke på at mennesker blir tilintetgjort. Men vi må huske at Guds kriger er helt annerledes enn ubetydelige menneskers konflikter. Militære og politiske ledere prøver kanskje å påberope seg edle motiver for sine krigerske handlinger.  Men menneskenes kriger er uten unntak preget av griskhet og egenkjærlighet.

6 Jehova lar seg på den annen side ikke blindt drive av følelser. I 5. Mosebok 32: 4 står det: «Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» Guds Ord fordømmer ukontrollert raseri, grusomhet og vold. (1. Mosebok 49: 7; Salme 11: 5) Jehova går aldri til handling uten at han har grunn til å gjøre det. Han bruker sin makt til å ødelegge på en restriktiv måte; det er noe han tyr til som en siste utvei. Det er slik som han sa gjennom sin profet Esekiel: «’Finner jeg noe som helst behag i den ondes død,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og ikke snarere i at han vender om fra sine veier og virkelig blir i live?’» — Esekiel 18: 23.

7, 8. a) Hvilken feilaktig slutning trakk Job som følge av sine lidelser? b) Hvordan ble Job korrigert av Elihu? c) Hva kan vi lære av det Job opplevde?

7 Hvorfor gjør så Jehova bruk av sin makt til å ødelegge? Før vi besvarer det spørsmålet, kan vi tenke på den rettferdige mannen Job. Satan reiste tvil om hvorvidt Job — og i virkeligheten noe menneske i det hele tatt — ville bevare sin ulastelighet under prøve. Jehova besvarte denne utfordringen ved å la Satan prøve Jobs ulastelighet. Det førte til at Job fikk en fryktelig sykdom og mistet barna sine og alt han eide. (Job 1: 1 til 2: 8) Job, som ikke kjente til de stridsspørsmålene som var inne i bildet, trakk den feilaktige slutning at lidelsene var en urettferdig straff fra Gud. Han spurte Gud om hvorfor han hadde gjort ham til ’sin skyteskive’, til ’sin fiende’. — Job 7: 20; 13: 24.

8 En ung mann som het Elihu, avslørte hvor feilaktig Jobs tankegang var. Han sa: «Du har sagt: ’Min rettferdighet er større enn Guds.’» (Job 35: 2) Ja, det er uforstandig å tro at vi vet bedre enn Gud, eller å trekke den slutning at Gud har vært urettferdig. «Måtte det være fjernt fra den sanne Gud å  handle ondt og fra Den Allmektige å handle urett!» erklærte Elihu. Senere sa han: «Den Allmektige — ham har vi ikke utforsket; han er opphøyd i makt, og rett og stor rettferdighet kommer han ikke til å ringeakte.» (Job 34: 10; 36: 22, 23; 37: 23) Vi kan være forvisset om at når Gud kjemper, har han god grunn til å gjøre det. La oss med det i tankene se på noen av grunnene til at fredens Gud til tider påtar seg krigerens rolle. — 1. Korinter 14: 33.

Hvorfor fredens Gud må kjempe

9. Hvorfor går fredens Gud til kamp?

9 Etter å ha lovprist Jehova som «en stridsmann» sa Moses: «Hvem blant gudene er som du, Jehova? Hvem er som du, som viser deg mektig i hellighet?» (2. Mosebok 15: 11) Profeten Habakkuk skrev noe lignende: «Du har for rene øyne til å se på det som er ondt; og å betrakte vanskeligheter er du ikke i stand til.» (Habakkuk 1: 13) Selv om Jehova er kjærlighetens Gud, er han også hellighetens og rettferdighetens Gud. Til sine tider driver hans hellighet og hans rettferdighet ham til å gjøre bruk av sin makt til å ødelegge. (Jesaja 59: 15—19; Lukas 18: 7) Hans hellighet blir derfor ikke tilflekket når han kjemper. Vi kan snarere si at han kjemper fordi han er hellig. — 2. Mosebok 39: 30.

10. a) Når og hvordan oppstod behovet for at Gud skulle gå til krig? b) Bare hvordan kunne det fiendskapet som var forutsagt i 1. Mosebok 3: 15, bringes ut av verden, og hva ville det føre til for rettferdige mennesker?

10 Tenk på den situasjonen som oppstod etter at det første menneskepar, Adam og Eva, hadde gjort opprør mot Jehova. (1. Mosebok 3: 1—6) Hvis Jehova hadde tolerert deres urettferdighet, ville han ha undergravd sin egen stilling som universets Overherre. Som en rettferdig Gud måtte han dømme dem til døden. (Romerne 6: 23) I den første profetien i Bibelen forutsa han at det skulle være fiendskap mellom hans tjenere og dem som fulgte ’slangen’, Satan. (Åpenbaringen 12: 9; 1. Mosebok 3: 15) Dette fiendskapet  skulle først opphøre ved at Satan ble knust. (Romerne 16: 20) Denne domshandlingen skulle føre til store velsignelser for rettferdige mennesker, ettersom Satans innflytelse ville bli fjernet fra jorden og hele jorden ville bli forvandlet til et paradis. (Matteus 19: 28) Fram til den tid ville de som stilte seg på Satans side, utgjøre en vedvarende trussel mot Guds folks fysiske og åndelige ve og vel. Noen ganger ville Jehova bli nødt til å gripe inn.

Gud går til handling for å fjerne det onde

11. Hvorfor følte Gud seg forpliktet til å sende en verdensomfattende vannflom?

11 Vannflommen på Noahs tid er et eksempel på at Gud har grepet inn. I 1. Mosebok 6: 11, 12 står det: «Jorden ble etter hvert ødelagt for den sanne Guds øyne, og jorden ble full av vold. Da så Gud på jorden, og se, den var ødelagt, for alt kjød hadde ødelagt sin vei på jorden.» Ville Gud tillate at de onde utryddet de siste spor av god moral på jorden? Nei. Han følte seg forpliktet til å sende en verdensomfattende vannflom for å fjerne dem som var tilhengere av vold og umoral, fra jordens overflate.

12. a) Hva forutsa Jehova angående Abrahams «ætt»? b) Hvorfor skulle amorittene drives ut av sitt land?

12 Det forholdt seg på lignende måte med Guds dom over kanaaneerne. Gud åpenbarte at det skulle komme en «ætt» fra Abraham som alle jordens slekter skulle velsigne seg ved hjelp av. I samsvar med denne sin hensikt bestemte han at Abrahams etterkommere skulle få Kanaans land, et land hvor det bodde et folk som ble kalt amoritter. Hvordan kunne Gud forsvare at disse menneskene skulle drives ut fra sitt land? Han forutsa at det først skulle skje etter 400 år — etter at «amorittenes misgjerning» var blitt «fullendt». *  (1. Mosebok 12: 1—3; 13: 14, 15; 15: 13, 16; 22: 18) I denne tiden sank amorittene dypere og dypere i sitt moralske forderv. Kanaan ble et land preget av avgudsdyrkelse, blodsutgytelser og nedverdigende seksuelle handlinger. (2. Mosebok 23: 24; 34: 12, 13; 4. Mosebok 33: 52) De som bodde i landet, drepte til og med barn ved å ofre dem på ilden. Kunne en hellig Gud utsette sitt folk for en slik ondskap? Nei! Han erklærte: «Landet [er] urent, og jeg skal la straffen for dets misgjerning komme over det, og landet kommer til å spy ut sine innbyggere.» (3. Mosebok 18: 21—25) Men Jehova skar ikke alle over én kam. Kanaaneere som hadde en rett innstilling, slike som Rahab og gibeonittene, ble spart. — Josva 6: 25; 9: 3—27.

Jehova kjemper for sitt navn

13, 14. a) Hvorfor var Jehova nødt til å hellige sitt navn? b) Hvordan renset Jehova sitt navn for vanære?

13 Fordi Jehova er hellig, er hans navn hellig. (3. Mosebok 22: 32) Jesus lærte sine disipler å be: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Opprøret i Eden førte til at Guds navn ble vanhelliget, og drog Guds omdømme og måte å styre på i tvil. Jehova kunne aldri se gjennom fingrene med den slags bakvaskelse og opprør. Han var nødt til å rense sitt navn for vanære. — Jesaja 48: 11.

14 Tenk igjen på israelittene. Så lenge de var slaver i Egypt, virket Guds løfte til Abraham om at alle jordens slekter skulle velsigne seg ved hjelp av hans Ætt, tomt og meningsløst. Men ved å utfri dem og gjøre dem til en nasjon renset Jehova sitt navn for vanære. Profeten Daniel sa i en bønn: «Jehova, vår Gud, du . . . førte ditt folk ut av Egypts land med sterk hånd og begynte å gjøre deg et navn.» — Daniel 9: 15.

15. Hvorfor utfridde Jehova jødene av fangenskapet i Babylon?

15 Det er interessant å tenke på at Daniel bad på denne  måten i en tid da jødene igjen hadde behov for at Jehova gikk til handling for sitt navns skyld. De ulydige jødene var i fangenskap, denne gang i Babylon. Deres hovedstad, Jerusalem, lå i ruiner. Daniel visste at Jehovas navn ville bli opphøyd hvis jødene ble ført tilbake til sitt hjemland. Han bad derfor: «Jehova, tilgi! Jehova, gi akt og grip inn! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt eget navn er blitt nevnt over din by og over ditt folk.» — Daniel 9: 18, 19.

Jehova kjemper for sitt folk

16. Betyr det at Jehova er interessert i å forsvare sitt navn, at han er kald og selvsentrert? Forklar.

16 Betyr den interesse Jehova har for å forsvare sitt navn, at han er kald og selvsentrert? Nei, for når han handler i samsvar med sin hellighet og sin kjærlighet til rettferdigheten, beskytter han sitt folk. Tenk på det som står i 1. Mosebok, kapittel 14. Der leser vi om at fire invaderende konger bortførte Abrahams nevø Lot og Lots familie. Med Jehovas hjelp tilføyde Abraham en overlegen styrke et knusende nederlag! Beretningen om denne seieren var trolig den første som ble nedskrevet i «boken om Jehovas kriger», tydeligvis en bok som også fortalte om noen militære trefninger som ikke er omtalt i Bibelen. (4. Mosebok 21: 14) Mange seirer skulle følge etter denne.

17. Hva er det som viser at Jehova kjempet for israelittene etter at de hadde gått inn i Kanaan? Nevn eksempler.

17 Like før israelittene gikk inn i Kanaan, kom Moses med denne forsikringen: «Det er Jehova deres Gud som går foran dere. Han skal kjempe for dere i samsvar med alt det han gjorde for dere i Egypt.» (5. Mosebok 1: 30; 20: 1) Fra Moses’ etterfølgers, Josvas, tid og videre gjennom dommertiden og den tiden da de trofaste kongene i Juda regjerte, kjempet Jehova i sannhet for sitt folk og gav dem mange dramatiske seirer over deres fiender. — Josva 10: 1—14; Dommerne 4: 12—17; 2. Samuelsbok 5: 17—21.

18. a) Hvorfor kan vi være glad for at Jehova ikke har forandret seg? b) Hva kommer til å skje når det fiendskapet som er beskrevet i 1. Mosebok 3: 15, når sitt klimaks?

 18 Jehova har ikke forandret seg. Han har heller ikke forandret sin hensikt med hensyn til å gjøre jorden til et fredelig paradis. (1. Mosebok 1: 27, 28) Han hater fremdeles det onde. Samtidig elsker han sitt folk inderlig og kommer snart til å gå til handling til gagn for dem. (Salme 11: 7) Ja, vi regner med at det fiendskapet som er beskrevet i 1. Mosebok 3: 15, i den nærmeste framtid kommer til å nå et dramatisk og voldsomt vendepunkt. For å hellige sitt navn og beskytte sitt folk skal Jehova enda en gang bli «en stridsmann»! — Sakarja 14: 3; Åpenbaringen 16: 14, 16.

19. a) Illustrer hvordan det at Gud bruker sin makt til å ødelegge, kan dra oss nær til ham. b) Hvilken virkning bør det ha på oss at Gud er villig til å kjempe?

19 La oss illustrere dette: Sett at familien til en mann ble angrepet av et farlig dyr, og at mannen grep inn og drepte dyret. Tror du at hans kone og barna hans ville føle avsky for denne handlingen? Nei, vi må regne med at de heller ville bli rørt over den uselviske kjærligheten han viste  dem. Vi må på lignende måte ikke føle avsky for at Gud bruker sin makt til å ødelegge. Det at han er villig til å beskytte oss, bør føre til at vår kjærlighet til ham blir enda sterkere, og at vi får enda større respekt for hans ubegrensede makt. Derved kan vi «yte Gud hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt». — Hebreerne 12: 28.

La oss nærme oss ’stridsmannen’

20. Hva bør vi gjøre når vi ikke fullt ut forstår beretninger som vi leser i Bibelen om Jehovas kriger, og hvorfor?

20 Bibelen forklarer ikke alltid alle detaljene ved de avgjørelsene Jehova treffer i forbindelse med sin krigføring. Men én ting er sikkert: Jehova bruker aldri sin makt til å ødelegge på en urettferdig, ukontrollert eller grusom måte. Ofte kan vi få hjelp til å sette tingene i det rette perspektiv ved at vi studerer den sammenheng den bibelske beretning står i, eller skaffer oss visse bakgrunnsopplysninger. (Ordspråkene 18: 13) Selv om vi ikke kjenner alle detaljene, kan bare det at vi lærer mer om Jehova og mediterer over hans dyrebare egenskaper, hjelpe oss til å rydde av veien eventuell tvil som måtte dukke opp. Når vi gjør det, vil vi se at vi har all grunn til å stole på vår Gud, Jehova. — Job 34: 12.

21. Hvordan er Jehova innerst inne, selv om han er «en stridsmann»?

21 Selv om Jehova er «en stridsmann» når situasjonen krever det, betyr ikke det at han innerst inne er krigersk. I Esekiels syn av himmelvognen er Jehova rede til å kjempe mot sine fiender. Men Esekiel så ham omgitt av en regnbue — et symbol på fred. (1. Mosebok 9: 13; Esekiel 1: 28; Åpenbaringen 4: 3) Jehova er fredelig og har stor sinnsro. «Gud er kjærlighet,» skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 4: 8) Det er fullkommen likevekt mellom alle Jehovas egenskaper. Hvor privilegert er ikke vi som kan nærme oss en slik mektig, men likevel kjærlig Gud!

^ avsn. 1 Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at hebreerne ble «forfulgt av 600 stridsvogner og 50 000 ryttere, samt et stort infanteri som talte 200 000». — Jewish Antiquities, II, 324 [xv, 3].

^ avsn. 12 Med ’amoritter’ siktes det her tydeligvis til alle de folkene som bodde i Kanaan. — 5. Mosebok 1: 6—8, 19—21, 27; Josva 24: 15, 18.

Lær mer

Hva er dommens dag?

Les om hvordan dommens dag vil bli til velsignelse for alle trofaste mennesker.