Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 10

«Bli etterlignere av Gud» ved den måten dere bruker deres makt på

«Bli etterlignere av Gud» ved den måten dere bruker deres makt på

1. Hvordan har ufullkomne mennesker lett for å opptre når de har fått makt?

«INGEN makt uten en lumsk og lurende snare.» Det var en dikter på 1800-tallet som sa dette, og med disse ordene henledet hun oppmerksomheten på en snikende fare: maktmisbruk. Ufullkomne mennesker har dessverre altfor lett for å misbruke sin makt. Ja, opp gjennom historien har det vært slik at «menneske har hersket over menneske til skade for ham». (Forkynneren 8: 9) Maktutøvelse uten kjærlighet har ført til enorme lidelser blant menneskene.

2, 3. a) Hva er bemerkelsesverdig ved den måten Jehova utøver sin makt på? b) Hva kan den makt vi har, omfatte, og hvordan bør vi bruke den?

2 Er det ikke da bemerkelsesverdig at Jehova Gud, som har ubegrenset makt, aldri misbruker den? Som vi har sett i de foregående kapitlene, bruker han alltid sin makt — det være seg hans makt til å skape, til å ødelegge, til å beskytte eller til å gjenopprette — i samsvar med sine kjærlige hensikter. Når vi tenker på hvordan han utøver sin makt, får vi lyst til å nærme oss ham. Det kan igjen motivere oss til å bli «etterlignere av Gud» ved den måten vi bruker vår makt på. (Efeserne 5: 1) Men hvilken makt har vi små mennesker?

3 Husk at mennesket ble skapt «i Guds bilde» og likhet. (1. Mosebok 1: 26, 27) Vi har derfor også makt — i hvert fall til en viss grad. Vi har evne til å utrette ting, til å arbeide; vi kan ha kontroll eller myndighet over andre; vi har evnen til å påvirke andre, særlig dem som er glad i oss; vi har fysisk styrke; vi har visse materielle ressurser. Salmisten sa  om Jehova: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 9) Gud er, direkte eller indirekte, kilden til enhver berettiget makt vi måtte ha. Vi ønsker derfor å bruke denne makt på måter som behager ham. Hvordan kan vi gjøre det?

Kjærligheten er avgjørende

4, 5. a) Hva er en avgjørende faktor for at vi skal bruke vår makt på rette måte, og hvordan har Gud vist det ved sitt eksempel? b) Hvordan vil kjærligheten hjelpe oss til å bruke vår makt på rette måte?

4 En avgjørende faktor når vi ønsker å bruke vår makt på rette måte, er kjærlighet. Har ikke Gud selv vist det ved sitt eksempel? Tenk på Guds fire viktigste egenskaper — makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet — som vi drøftet i kapittel 1. Hvilken av de fire egenskapene er mest framherskende? Kjærligheten. «Gud er kjærlighet,» står det i 1. Johannes 4: 8. Jehova er selve innbegrepet av kjærlighet; kjærligheten innvirker på alt det han gjør. Hver gang Jehova utøver sin makt, lar han seg derfor lede av kjærlighet og av det som til slutt vil være til gagn for dem som elsker ham.

5 Kjærligheten vil også hjelpe oss til å bruke vår makt på rette måte. Bibelen sier jo at kjærligheten er «vennlig» og ’ikke søker sine egne interesser’. (1. Korinter 13: 4, 5) Kjærligheten vil ikke tillate at vi opptrer bryskt eller ubarmhjertig overfor noen som vi har en viss myndighet over. Vi vil i stedet ta hensyn til andres verdighet og sette deres behov og følelser foran våre egne. — Filipperne 2: 3, 4.

6, 7. a) Hva er gudsfrykt, og hvordan vil det at vi har gudsfrykt, hjelpe oss til ikke å misbruke den makt vi måtte ha? b) Illustrer sammenhengen mellom frykt for å mishage Gud og kjærlighet til Gud.

6 Kjærligheten er knyttet til en annen egenskap som kan hjelpe oss til ikke å misbruke vår makt, nemlig gudsfrykt. Hvor verdifull er denne egenskapen? «I frykt for Jehova vender en seg bort fra det onde,» står det i Ordspråkene 16: 6. Maktmisbruk er absolutt noe av det onde som  vi må vende oss bort fra. Når vi har gudsfrykt, vil vi ikke behandle dem som vi har makt over, dårlig. Hvorfor ikke? Én ting er at vi vet at vi må stå til regnskap overfor Gud for hvordan vi behandler slike mennesker. (Nehemja 5: 1—7, 15) Men gudsfrykt innebærer noe mer. De uttrykkene i grunnteksten som blir brukt om «frykt», sikter ofte til dyp ærbødighet eller ærefrykt for Gud. Bibelen setter altså frykt i forbindelse med kjærlighet til Gud. (5. Mosebok 10: 12, 13) En slik ærbødig ærefrykt innbefatter en sunn frykt for å mishage Gud — ikke bare fordi vi frykter konsekvensene, men fordi vi virkelig elsker ham.

7 Vi kan illustrere dette: Tenk på en liten gutt og hans far som det er et godt forhold mellom. Gutten merker at faren viser ham vennlig, kjærlig interesse. Men gutten er også klar over hva faren venter av ham, og han vet at han vil bli tuktet hvis han ikke oppfører seg ordentlig. Gutten lever ikke i sykelig frykt for faren. Han er tvert imot veldig glad i ham. Han gleder seg over å kunne gjøre ting som gjør faren fornøyd. Det er på lignende måte med gudsfrykt. Fordi vi elsker Jehova, vår himmelske Far, er vi redd for å gjøre noe som kan få ham til å ’føle seg såret i sitt hjerte’. (1. Mosebok 6: 6) Vi har et sterkt ønske om å glede hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Det er derfor vi ønsker å bruke vår makt på rette måte. La oss se litt nærmere på hvordan vi kan gjøre det.

I familien

8. a) Hvilken myndighet har mannen i familien, og hvordan må han utøve den? b) Hvordan kan en mann vise sin kone ære?

8 La oss først se på familiekretsen. «En mann er sin hustrus hode,» sier Efeserne 5: 23. Hvordan skal en ektemann utøve denne sin gudgitte myndighet? Bibelen sier at ektemenn skal bo sammen med sin hustru «i samsvar med kunnskap» og vise henne «ære som et svakere kar». (1. Peter  3: 7) Det greske substantivet som er oversatt med «ære», betyr «pris, verdi, . . . respekt». Noen former av ordet er gjengitt med «gaver» og «dyrebar». (Apostlenes gjerninger 28: 10; 1. Peter 2: 7) En mann som viser sin kone ære, vil aldri legge hånd på henne; han vil heller ikke ydmyke henne eller snakke nedsettende om henne og få henne til å føle at hun ikke er noe verd. Nei, han vil anerkjenne henne for det hun er verd, og behandle henne med respekt. Ved det han sier, og det han gjør — både offentlig og privat — viser han henne at hun er dyrebar i hans øyne. (Ordspråkene 31: 28) En slik ektemann vinner ikke bare sin kones kjærlighet og respekt, men oppnår også Guds godkjennelse.

Ektefeller bruker sin makt på rette måte ved å behandle hverandre med kjærlighet og respekt

9. a) Hvilken myndighet har gifte kvinner i familien? b) Hva kan hjelpe en gift kvinne til å bruke sine evner til å støtte sin mann, og hva vil det føre til at hun gjør det?

9 Hustruen har også en viss myndighet i familien. Bibelen forteller om gudfryktige kvinner som innenfor rammen av det rette lederskap tok initiativet til å påvirke sin mann i riktig retning for at han ikke skulle treffe en uklok avgjørelse. (1. Mosebok 21: 9—12; 27: 46 til 28: 2) En kone kan være mer skarpsindig enn sin mann, eller hun kan ha evner som han ikke har. Likevel skal hun ha «dyp respekt» for sin mann og «underordne seg» under ham «som under Herren». (Efeserne 5: 22, 33) Det at en gift kvinne er innstilt på å behage Gud, kan hjelpe henne til å bruke sine evner til å støtte sin mann og ikke tale nedsettende om ham eller prøve å dominere ham. En kvinne «som har sann visdom», samarbeider med sin mann for å bygge opp familien. Derved kan hun fortsette å ha fred med Gud. — Ordspråkene 14: 1.

10. a) Hvilken myndighet har Gud gitt foreldre? b) Hva betyr ordet «tukt», og hvordan bør tukt gis? (Se også fotnoten.)

10 Foreldre har også en gudgitt myndighet. Bibelen sier:  «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Ordet «tukt» i Bibelen kan bety «oppdragelse, opplæring, rettledning». Dette er noe barn trenger; de trives når det settes grenser for dem, og når de har klare retningslinjer å holde seg til. Bibelen knytter en slik tukt, eller rettledning, til kjærlighet. (Ordspråkene 13: 24) Foreldremyndigheten — «tuktens kjepp» — må aldri misbrukes, verken følelsesmessig eller fysisk. * (Ordspråkene 22: 15; 29: 15) Streng og hard tukt uten kjærlighet er misbruk av foreldremyndigheten og kan knuse et barns ånd. (Kolosserne 3: 21) På den annen side vil barn som blir tuktet på en likevektig måte, forstå at foreldrene er glad i dem og vil at det skal gå dem vel.

11. Hva er den beste måten barn kan bruke sin kraft og styrke på?

11 Hva med barna? «Unge menns pryd er deres kraft,» står det i Ordspråkene 20: 29. Det finnes ikke noe bedre de unge kan bruke sin kraft og styrke på enn å tjene vår «Store Skaper». (Forkynneren 12: 1) De må huske på at det de gjør, kan ha innvirkning på hvordan foreldrene føler seg. (Ordspråkene 23: 24, 25) Barn som er lydige mot sine gudfryktige foreldre og gjør det som er rett, gleder foreldrenes hjerte. (Efeserne 6: 1) En slik oppførsel «er velbehagelig i Herren». — Kolosserne 3: 20.

I menigheten

12, 13. a) Hvordan bør de eldste se på den myndighet de har i menigheten? b) Illustrer hvorfor de eldste må behandle hjorden på en kjærlig måte.

12 Jehova har satt tilsynsmenn til å ta ledelsen i den  kristne menighet. (Hebreerne 13: 17) Disse kvalifiserte mennene skal bruke sin gudgitte myndighet til å yte nødvendig assistanse og bidra til hjordens åndelige ve og vel. Gir de eldstes stilling dem rett til å herske over sine medtroende? Overhodet ikke! De eldste må ha et likevektig, ydmykt syn på sin rolle i menigheten. (1. Peter 5: 2, 3) Bibelen sier til tilsynsmenn: «[Vær] hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Dette er en vektig grunn til at de må behandle hvert enkelt medlem av menigheten på en kjærlig måte.

13 Vi kan illustrere det på denne måten: En nær venn av deg ber deg om å ta vare på noe som er verdifullt for ham. Du vet at dette er noe som han har betalt mye for. Vil du ikke da være forsiktig og ta godt vare på det? På lignende måte har Gud betrodd de eldste å ta vare på noe som er svært dyrebart for ham: menigheten, hvis medlemmer blir sammenlignet med sauer. (Johannes 21: 16, 17) Jehova har sine sauer kjær — så kjær at han kjøpte dem med det dyrebare blodet til sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. Jehova kunne ikke ha betalt en høyere pris for sine sauer. Ydmyke eldste har det i tankene og behandler Jehovas sauer i samsvar med det.

«Tungens makt»

14. Hvilken makt har tungen?

14 «Død og liv er i tungens makt,» sier Bibelen. (Ordspråkene 18: 21) Ja, tungen kan gjøre stor skade. Vi har vel alle følt hvor vondt en tankeløs eller nedsettende bemerkning kan gjøre. Men tungen har også makt til å lege. «De vises tunge er legedom,» står det i Ordspråkene 12: 18. Ja, positive, oppmuntrende ord kan være som lindrende, legende balsam for hjertet. La oss se på noen eksempler.

15, 16. Hvordan kan vi bruke tungen til å oppmuntre andre?

 15 «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» Denne oppfordringen får vi i 1. Tessaloniker 5: 14. Ja, også trofaste tjenere for Jehova kan bli nedtrykt. Hvordan kan vi hjelpe dem? Gi konkret, oppriktig ros for å hjelpe dem til å se at de er verdifulle i Jehovas øyne. Drøft skriftsteder med dem som viser at Jehova virkelig bryr seg om og er glad i dem som «har et sønderbrutt hjerte» og «en knust ånd». (Salme 34: 18) Når vi bruker tungen til å trøste andre, viser vi at vi etterligner vår medfølende Gud, «som trøster dem som er nedslått». — 2. Korinter 7: 6.

16 Vi kan også utnytte den makt tungen har, til å gi andre sårt tiltrengt oppmuntring. Er det en av våre medtroende som har mistet en av sine nærmeste? Noen medfølende ord hvor vi gir uttrykk for vår omtanke, kan være til stor trøst. Er det en eldre bror eller søster som føler seg til overs? Noen omtenksomme ord kan forsikre de eldre om at de er høyt verdsatt. Er det noen som lider av kronisk sykdom? Noen vennlige ord over telefonen eller under et besøk kan få den syke til å se litt lysere  på tilværelsen. Vi gleder vår Skaper når vi bruker vår taleevne til å si noe som er ’godt til oppbyggelse’. — Efeserne 4: 29.

Å forkynne det gode budskap — en ypperlig måte å bruke kreftene på

17. På hvilken viktig måte kan vi bruke tungen til gagn for andre, og hvorfor bør vi gjøre det?

17 Det finnes ikke noe viktigere vi kan bruke tungen til, enn å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike. «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det,» sier Ordspråkene 3: 27. Vi skylder andre å fortelle dem om det livreddende gode budskap. Det ville ikke være riktig av oss å holde det viktige budskapet som Jehova så gavmildt har betrodd oss, for oss selv. (1. Korinter 9: 16, 22) Men  i hvilken utstrekning venter Jehova at vi skal delta i dette arbeidet?

Å tjene Jehova ’av hele vår styrke’

18. Hva venter Jehova av oss?

18 Vår kjærlighet til Jehova tilskynder oss til å gjøre vårt ytterste i den kristne tjeneste. Hva venter Jehova av oss hva dette angår? Uansett hvordan vår livssituasjon er, kan vi alle følge denne veiledningen: «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker.» (Kolosserne 3: 23) Jesus sa at det største budet var dette: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» (Markus 12: 30) Ja, Jehova venter at hver og en av oss skal elske og tjene ham av hele vår sjel.

19, 20. a) Hvorfor blir hjerte, sinn og styrke nevnt for seg i Markus 12: 30? b) Hva vil det si å tjene Jehova av hele sin sjel?

19 Hva vil det si å tjene Gud av hele sin sjel? Ordet «sjel» sikter til hele mennesket, med alle dets fysiske og mentale evner. Vår sjel omfatter altså vårt hjerte, vårt sinn og vår styrke. Hvorfor blir da disse nevnt spesielt i Markus 12: 30? La oss illustrere det. I bibelsk tid kunne et menneske selge seg selv (sin sjel) til å være slave. Men det var ikke sikkert at slaven tjente sin herre helhjertet; han brukte kanskje ikke sin styrke eller sine mentale evner fullt ut for å fremme sin herres interesser. (Kolosserne 3: 22) Jesus nevnte derfor hjerte, sinn og styrke for seg, for å understreke at vi ikke må holde noe tilbake i tjenesten for Gud. Å tjene Gud av hele vår sjel vil si å gi av oss selv og bruke så mye av vår kraft og styrke som vi kan, i tjenesten for ham.

20 Betyr det at vi skal tjene av hele vår sjel, at vi alle må bruke like mye tid og krefter i tjenesten? Det kan ikke være tilfellet, for ikke alle har de samme mulighetene. En som er ung, og som har god helse og er fysisk sterk, kan kanskje  bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet enn en som har kommet opp i årene og ikke lenger har så mye krefter. En som ikke har noen familieforpliktelser, kan kanskje gjøre mer enn en som har en familie å ta seg av. Hvis vi har krefter og er i den situasjon at vi kan utrette mye i tjenesten, har vi virkelig noe å være takknemlig for! Vi må naturligvis ikke være kritiske og sammenligne oss med andre. (Romerne 14: 10—12) Vi vil heller bruke våre krefter på å oppmuntre andre.

21. Hva er den beste og viktigste måten vi kan bruke våre krefter på?

21 Jehova er et fullkomment eksempel ved den måten han utøver sin makt på. Vi ønsker å etterligne ham så godt vi kan som ufullkomne mennesker. Når vi har en viss myndighet over noen, kan vi utøve vår makt på rette måte ved at vi tar hensyn til deres verdighet. Vi ønsker dessuten å utføre det livgivende forkynnelsesarbeidet som Jehova har gitt oss i oppdrag å utføre, av hele vår sjel. (Romerne 10: 13, 14) Husk at du gleder Jehova når du gir ham det beste du — din sjel — har å gi. Får du ikke lyst til å gjøre alt det du kan, i tjenesten for en slik forståelsesfull og kjærlig Gud? Det finnes ikke noen bedre eller viktigere måte som du kan bruke dine krefter på.

^ avsn. 10 I bibelsk tid betydde det hebraiske ordet for «kjepp» en «stokk» eller en «stav», for eksempel en slik stav som en gjeter brukte når han gjette sauene. (Salme 23: 4) I denne sammenheng får kjeppen, som representerer foreldrenes myndighet, oss til å tenke på kjærlig rettledning, ikke hard og brutal avstraffelse.

Lær mer

Vil du bringe ofre for Riket?

Hvordan kan vi bruke vår tid og våre penger, evner og krefter for å støtte Guds rike?