Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 30

«Fortsett å vandre i kjærlighet»

«Fortsett å vandre i kjærlighet»

1—3. Hva fører det til at vi etterligner Jehova ved å vise kjærlighet?

«DET er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Det var Jesus som sa dette, og disse ordene understreker en viktig sannhet: Uselvisk kjærlighet er en belønning i seg selv. Selv om det er stor lykke forbundet med å bli vist kjærlighet, er det enda større lykke forbundet med å vise andre kjærlighet.

2 Ingen vet dette bedre enn vår himmelske Far. Som vi har sett i de foregående kapitlene i denne delen av boken, er Jehova det største eksempel når det gjelder å vise kjærlighet. Det er ingen som har vist kjærlighet på mer opphøyde måter eller i lengre tid enn han har. Er det da rart at Jehova blir kalt ’den lykkelige Gud’? — 1. Timoteus 1: 11.

3 Vår kjærlige Gud vil at vi skal prøve å bli lik ham, særlig med hensyn til det å vise kjærlighet. Efeserne 5: 1, 2 kommer med denne oppfordringen: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» Når vi følger hans eksempel ved å vise kjærlighet, erfarer vi den større lykke det er ved å gi. Vi erfarer også den tilfredshet det er å vite at vi behager ham, for hans Ord sier at vi skal «elske hverandre». (Romerne 13: 8) Men det er også andre grunner til at vi bør ’fortsette å vandre i kjærlighet’.

Hvorfor kjærlighet er så viktig

4, 5. Hvorfor er det så viktig at vi viser våre trosfeller selvoppofrende kjærlighet?

4 Hvorfor er det så viktig at vi viser våre trosfeller kjærlighet? Kjærligheten er, for å si det enkelt, selve kjernen i den sanne kristendom. Uten kjærlighet kan vi ikke ha et nært forhold til våre trosfeller, og, noe som er enda viktigere, uten kjærlighet er vi ingenting i Jehovas øyne. La oss se hvordan hans Ord kaster lys over disse sannhetene.

 5 Den siste kvelden Jesus levde her på jorden, sa han til sine etterfølgere: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35) «Slik som jeg har elsket dere» — ja, vi har fått befaling om å vise den samme slags kjærlighet som den Jesus viste. I kapittel 29 var vi inne på at Jesus var et strålende eksempel med hensyn til å vise selvoppofrende kjærlighet; han satte virkelig andres behov og interesser foran sine egne. Vi må også vise uselvisk kjærlighet, og det må vi gjøre på en slik måte at det blir tydelig også for dem som befinner seg utenfor den kristne menighet. Ja, selvoppofrende broderkjærlighet er det kjennetegn som viser at vi er sanne etterfølgere av Kristus.

6, 7. a) Hvordan vet vi at Jehovas Ord legger stor vekt på det å vise kjærlighet? b) Hvilken side ved kjærligheten legger Paulus vekt på i 1. Korinter 13: 4—8?

6 Men sett at vi ikke har kjærlighet. «Hvis jeg . . . ikke har kjærlighet,» sa apostelen Paulus, «er jeg blitt et klingende messingstykke eller en larmende cymbal.» (1. Korinter 13: 1) En larmende cymbal gir fra seg en ubehagelig lyd. Hva med et klingende messingstykke? Andre bibeloversettelser sier «en drønnende gongong» og «en rungende gongong». Det er gode illustrasjoner. En som ikke har kjærlighet, er som et musikkinstrument som gir fra seg en høy, skurrende lyd som virker frastøtende snarere enn tiltrekkende. Hvordan kan et slikt menneske stå i et nært forhold til andre? Paulus sa også: «Hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.» (1. Korinter 13: 2) Tenk på det: En som ikke har kjærlighet, er «et udugelig null», til tross for de gjerningene han eventuelt gjør. (The Amplified Bible) Er det ikke tydelig at Jehovas Ord legger stor vekt på å vise kjærlighet?

7 Men hvordan kan vi vise kjærlighet i vår omgang med  andre? For å besvare det kan vi gjennomgå det Paulus sier i 1. Korinter 13: 4—8. Det som det blir lagt vekt på i disse versene, er verken Guds kjærlighet til oss eller vår kjærlighet til Gud. Nei, Paulus legger vekt på hvordan vi viser hverandre kjærlighet. Han omtaler visse ting som kjærligheten er, og visse ting som den ikke er.

Hva kjærligheten er

8. Hvordan kan det være til hjelp for oss å være langmodige?

8 «Kjærligheten er langmodig.» Å være langmodig vil si å ha tålmodig overbærenhet med andre. (Kolosserne 3: 13) Trenger vi å vise en slik tålmodighet? Fordi vi tjener skulder ved skulder som ufullkomne skapninger, er det bare realistisk å regne med at vi som kristne brødre av og til kan irritere hverandre. Men tålmodighet og overbærenhet kan hjelpe oss til å tåle mindre gnisninger og friksjoner som oppstår i  vår omgang med andre — uten å forstyrre freden i menigheten.

9. På hvilke måter kan vi vise andre vennlighet?

9 «Kjærligheten er . . . vennlig.» Vennlighet kommer til uttrykk ved hjelpsomhet og omtenksomme ord. Kjærligheten får oss til å se etter måter å vise vennlighet på, særlig overfor dem som har størst behov for det. En eldre troende kan for eksempel være ensom og ha behov for et oppmuntrende besøk. En enslig mor eller en søster som lever i et hjem som er splittet religiøst sett, trenger kanskje hjelp. En som er syk eller har problemer, har kanskje behov for å høre noen kjærlige ord fra en lojal venn. (Ordspråkene 12: 25; 17: 17) Når vi tar initiativet til å vise vennlighet på slike måter, viser vi at vår kjærlighet er ekte. — 2. Korinter 8: 8.

10. Hvordan hjelper kjærligheten oss til å forsvare sannheten og tale sannhet, selv når det ikke er så lett å gjøre det?

10 «Kjærligheten . . . gleder seg ved sannheten.» En annen oversettelse sier: «Kjærligheten . . . stiller seg med glede på sannhetens side.» Kjærligheten får oss til å forsvare sannheten og ’tale sannhet med hverandre’. (Sakarja 8: 16) Hvis for eksempel en som står oss nær, er blitt innblandet i en alvorlig synd, vil kjærligheten til Jehova — og til den som har handlet galt — hjelpe oss til å holde fast ved Jehovas normer og ikke forsøke å dekke over, rasjonalisere eller lyve om det gale som er gjort. Sant nok kan det være vanskelig å akseptere de faktiske forhold. Men hvis det er det som er til vedkommendes eget beste, som ligger oss på hjertet, vil vi at han skal ta imot Guds kjærlige tukt og reagere positivt på den. (Ordspråkene 3: 11, 12) Som kjærlige kristne ønsker vi å «oppføre oss ærlig i alle ting». — Hebreerne 13: 18.

11. Hva bør vi gå inn for å gjøre når det gjelder våre trosfellers feil og mangler, i betraktning av at kjærligheten «tåler alt»?

11 «Kjærligheten . . . tåler alt.» Uttrykket betyr bokstavelig: «Alt dekker den.» (Kingdom Interlinear) I 1. Peter 4: 8 står det: «Kjærligheten dekker over en mengde synder.» Ja, en  kristen som lar seg lede av kjærlighet, er ikke ivrig etter å trekke fram i lyset alle de ufullkommenheter og feil som hans kristne brødre har. Våre trosfellers feil og mangler er i mange tilfeller bagatellmessige og kan dekkes over av kjærlighet. — Ordspråkene 10: 12; 17: 9.

Kjærligheten får oss til å vise våre brødre tillit

12. Hvordan viste apostelen Paulus at han trodde det beste om Filemon, og hva kan vi lære av Paulus’ eksempel?

12 «Kjærligheten . . . tror alt.» Moffatts oversettelse sier at kjærligheten ’alltid er ivrig etter å tro det beste’. Vi er ikke overdrevent mistenksomme overfor våre trosfeller og drar ikke hvert eneste av deres motiver i tvil. Kjærligheten hjelper oss til å «tro det beste» om våre brødre og stole på dem. * Legg merke til et eksempel fra Paulus’ brev til Filemon. Paulus skrev for å oppmuntre Filemon til å ta vennlig imot slaven Onesimus, som hadde rømt fra sin eier, Filemon, men som nå var blitt en kristen og vendte tilbake. Paulus ville ikke gjøre noe forsøk på å tvinge Filemon, men appellerte til ham på grunnlag av kjærlighet. Han gav uttrykk for tillit til at Filemon ville gjøre det som var riktig, og sa: «I tillit til din føyelighet skriver jeg til deg, idet jeg vet at du til og med vil gjøre mer enn de ting jeg sier.» (Vers 21) Når kjærligheten får oss til å gi uttrykk for en slik tillit til våre brødre, får vi fram det beste hos dem.

13. Hvordan kan vi vise at vi håper det beste for våre brødre?

13 «Kjærligheten . . . håper alt.» Akkurat som kjærligheten er tillitsfull, er den også full av håp. Motivert av kjærlighet håper vi det beste for våre brødre. Hvis en bror for eksempel «begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det», håper vi at han vil reagere positivt på de kjærlige forsøk som blir gjort på å ’bringe ham i den rette tilstand’. (Galaterne 6: 1) Vi håper også at de som er svake i troen, skal overvinne sin  svakhet. Vi er tålmodige med dem og gjør det vi kan, for å hjelpe dem til å bli sterke i troen. (Romerne 15: 1; 1. Tessaloniker 5: 14) Selv om en vi er glad i, kommer på avveier, gir vi ikke opp håpet om at han en dag skal komme til fornuft og vende tilbake til Jehova, lik den fortapte sønn i Jesu illustrasjon. — Lukas 15: 17, 18.

14. På hvilke måter kan vår utholdenhet bli stilt på prøve i menigheten, og hva vil hjelpe oss til å reagere riktig?

14 «Kjærligheten . . . utholder alt.» Utholdenhet setter oss i stand til å stå fast når vi møter skuffelser og motgang. Det er ikke bare utenfor menigheten vi blir utsatt for prøver på vår utholdenhet. Noen ganger blir vi prøvd i menigheten. Fordi våre brødre er ufullkomne, hender det at de skuffer oss. En tankeløs bemerkning kan såre våre følelser. (Ordspråkene 12: 18) Kanskje en sak i menigheten ikke blir håndtert slik vi synes den burde. En respektert bror foretar seg kanskje noe som gjør oss oppskaket og får oss til å undres: Hvordan kan en kristen opptre slik? Vil vi trekke oss tilbake fra menigheten og slutte å tjene Jehova når noe slikt skjer? Ikke hvis vi har kjærlighet! Kjærligheten forhindrer at vi blir så forblindet av en brors feil at vi ikke lenger kan se noe godt hos ham eller hos menigheten som et hele. Kjærligheten gjør at vi kan være trofaste mot Gud og gi menigheten vår støtte uansett hva andre ufullkomne mennesker sier eller gjør. — Salme 119: 165.

Hva kjærligheten ikke er

15. Hva er skinnsyke, og hvordan hjelper kjærligheten oss til å sky denne nedbrytende følelsen?

15 «Kjærligheten er ikke skinnsyk.» Skinnsyke kan få oss til å misunne andre det de har — eiendeler, velsignelser, evner. Det er en selvisk, nedbrytende følelse som kan forstyrre freden i menigheten. Hva kan hjelpe oss til å motstå ’tendensen til misunnelse’? (Jakob 4: 5) Kjærlighet. Denne dyrebare egenskapen kan sette oss i stand til å glede oss sammen  med dem som øyensynlig har fordeler i livet som vi selv ikke har. (Romerne 12: 15) Kjærligheten hjelper oss til ikke å ta det som en personlig fornærmelse når noen får ros for at de er spesielt dyktige eller har utrettet noe stort.

16. Hvorfor vil vi ikke skryte av det vi utretter i tjenesten for Jehova, hvis vi virkelig elsker brødrene?

16 «Kjærligheten . . . skryter ikke, blir ikke oppblåst.» Kjærligheten får oss til ikke å stille våre talenter og ferdigheter til skue. Hvordan kan vi stadig skryte av de gode resultatene vi oppnår i tjenesten, eller av de privilegiene vi har i menigheten, hvis vi virkelig elsker brødrene? Skryt kan gjøre andre motløse og få dem til å føle seg underlegne. Kjærligheten tillater ikke at vi skryter av det Gud lar oss gjøre i tjenesten for ham. (1. Korinter 3: 5—9) Kjærligheten «blir ikke oppblåst», eller, som en annen bibeloversettelse sier det, har ikke «innbilske tanker om sin egen betydning». Kjærligheten får oss til ikke å føle oss hevet over andre. — Romerne 12: 3.

17. Hvordan får kjærligheten oss til å ta hensyn til andre, og hva slags oppførsel vil vi ta avstand fra?

17 «Kjærligheten . . . oppfører seg ikke usømmelig.» En som oppfører seg usømmelig, opptrer på en upassende eller støtende måte. En slik oppførsel er ukjærlig, for den viser stor ringeakt for andres følelser og deres ve og vel. Kjærligheten får oss i stedet til å ta hensyn til andre. Den fremmer gode manerer, gudfryktig oppførsel og respekt for andre troende. Kjærligheten vil ikke tillate «skammelig oppførsel» eller i det hele tatt oppførsel som sjokkerer eller støter våre kristne brødre. — Efeserne 5: 3, 4.

18. Hvorfor forlanger ikke en som viser kjærlighet, at alt skal gjøres på hans måte?

18 «Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser.» En annen oversettelse sier her: «Kjærligheten krever ikke å få tingene på sin egen måte.» En som viser kjærlighet, forlanger ikke at alt skal bli gjort slik han vil, som om hans meninger  alltid er de rette. Han er ikke manipulerende og bruker ikke sine overtalelsesevner overfor dem som har et annet syn, til de ikke orker mer. En slik stahet og umedgjørlighet er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: «Stolthet går forut for fall.» (Ordspråkene 16: 18) Hvis vi virkelig elsker våre brødre, vil vi respektere deres synspunkter, og når det er mulig, vil vi være villig til å føye dem. En føyelig og ettergivende ånd er i harmoni med Paulus’ ord: «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» — 1. Korinter 10: 24.

19. Hvordan hjelper kjærligheten oss til å reagere når andre krenker oss?

19 «Kjærligheten . . . blir ikke opphisset . . . holder ikke regnskap med krenkelsen.» Kjærligheten lar seg ikke så lett provosere av det andre sier eller gjør. Riktignok er det bare naturlig at vi blir oppbrakt når andre tråkker oss på tærne. Men selv om vi med rette blir sinte, tillater ikke kjærligheten at vi fortsetter å være «i en opphisset tilstand». (Efeserne 4: 26, 27) Vi holder ikke regnskap med sårende ord eller handlinger, som om vi skulle skrive dem opp i en regnskapsbok for ikke å glemme dem. Kjærligheten får oss i stedet til å etterligne vår kjærlige Gud. Som vi så i kapittel 26, tilgir han når det er et rimelig grunnlag for å gjøre det. Når han tilgir oss, så glemmer han, i den forstand at han ikke bringer våre synder på bane igjen en gang i framtiden. Er vi ikke takknemlig for at Jehova ikke holder regnskap med krenkelsen?

20. Hvordan bør vi reagere hvis en av våre trosfeller gjør noe galt og må lide for det?

20 «Kjærligheten . . . gleder seg ikke over urettferdighet.» Andre oversettelser sier: «Kjærligheten . . . fryder seg ikke over andre menneskers synder», og: «Kjærligheten gleder seg aldri når andre farer vill.» Kjærligheten har ingen glede av urettferdighet, så vi ser ikke gjennom fingrene med umoral av noe slag. Hvordan reagerer vi hvis en av våre trosfeller blir overlistet av synd og må lide som følge av det? Kjærligheten vil ikke tillate at vi gleder oss, som om vi skulle si:  Flott! Det fortjente han! (Ordspråkene 17: 5) Men vi gleder oss når en bror som har gjort noe galt, tar positive skritt for å komme på fote igjen etter sitt åndelige fall.

«En langt bedre vei»

21—23. a) Hva mente Paulus da han sa at ’kjærligheten aldri faller bort’? b) Hva skal vi drøfte i det siste kapitlet i boken?

21 «Kjærligheten faller aldri bort.» Hva mente Paulus med disse ordene? Sammenhengen viser at han drøftet åndens gaver, slik de kom til uttrykk blant de første kristne. Disse gavene tjente som tegn på at Gud var med den nyopprettede menigheten. Men ikke alle de kristne hadde evnen til å helbrede, profetere eller tale i tunger. Det spilte imidlertid ingen rolle; de mirakuløse gavene skulle med tiden opphøre  uansett. Men det var noe som skulle bestå, noe som alle de kristne kunne framelske. Det var noe som var viktigere og mer varig enn noen mirakuløs gave. Ja, Paulus kalte det «en langt bedre vei». (1. Korinter 12: 31) Hva var denne «langt bedre vei»? Det var kjærlighetens vei.

Jehovas folk kjennetegnes av den kjærlighet de har til hverandre

22 Den kristne kjærlighet som Paulus beskrev, faller aldri bort. Fram til denne dag har selvoppofrende broderkjærlighet vært kjennetegnet på Jesu sanne etterfølgere. Ser vi ikke en slik kjærlighet komme til uttrykk i Jehovas folks menigheter over hele verden? Denne kjærligheten kommer til å bestå i all evighet, for Jehova har lovt sine trofaste tjenere evig liv. (Salme 37: 9—11, 29) Måtte vi gjøre vårt beste for å ’fortsette å vandre i kjærlighet’. Når vi gjør det, kan vi erfare den større lykke som skriver seg fra det å gi. Vi kan dessuten, lik vår kjærlige Gud, Jehova, fortsette å leve — og fortsette å vise kjærlighet — i all evighet.

23 I dette siste kapitlet i den delen som handler om kjærlighet, har vi drøftet hvordan vi kan vise hverandre kjærlighet. Men når vi tenker på at vi på så mange måter nyter godt av Jehovas kjærlighet — og også av hans makt, rettferdighet og visdom — kan vi spørre: Hvordan kan jeg vise Jehova at jeg virkelig elsker ham? Det spørsmålet skal vi drøfte i det siste kapitlet i boken.

^ avsn. 12 Kristen kjærlighet er naturligvis ikke godtroende. Bibelen formaner oss: «[Hold] øye med dem som volder splittelser og forårsaker snubling . . . ; unngå dem.» — Romerne 16: 17.