Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 29

Å «kjenne Kristi kjærlighet»

Å «kjenne Kristi kjærlighet»

1—3. a) Hva var det som fikk Jesus til å ønske å være lik sin Far? b) Hvilke sider ved Jesu kjærlighet skal vi nå se på?

HAR du noen gang iakttatt en liten gutt som gjerne vil være lik faren sin? Han går på samme måte som faren, snakker slik som ham og oppfører seg ellers mest mulig slik som ham. Med tiden kan det være at gutten også antar sin fars moralnormer og hans syn på åndelige verdier. Ja, den kjærlighet og beundring en sønn føler for en kjærlig far, får ham til å ønske å være som ham.

2 Hvordan er forholdet mellom Jesus og hans himmelske Far? «Jeg elsker Faderen,» sa Jesus en gang. (Johannes 14: 31) Det er ingen som kan ha større kjærlighet til Jehova enn denne hans Sønn, som var sammen med ham i lang tid før noen andre skapninger ble til. Denne kjærligheten gav Sønnen et ønske om å være lik sin Far. — Johannes 14: 9.

3 I tidligere kapitler i denne boken har vi drøftet hvordan Jesus på en fullkommen måte etterlignet Jehova med hensyn til egenskapene makt, rettferdighet og visdom. Men hvordan gjenspeilte Jesus sin Fars kjærlighet? La oss se på tre sider ved Jesu kjærlighet — hans selvoppofrende ånd, hans inderlige medfølelse og hans villighet til å tilgi.

«Ingen har større kjærlighet enn denne»

4. Hvordan viste Jesus den største kjærlighet som noe menneske kan vise?

4 Jesus var et enestående eksempel ved sin selvoppofrende kjærlighet. Det å være selvoppofrende innebærer å være uselvisk og sette andres behov og interesser foran sine egne. Hvordan viste Jesus en slik kjærlighet? Han sa selv: «Ingen  har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 13) Jesus gav villig sitt fullkomne liv for oss. Det var det største uttrykk for kjærlighet som noe menneske har gitt. Men Jesus viste selvoppofrende kjærlighet også på andre måter.

5. Hvorfor var det et kjærlig offer fra Guds enbårne Sønns side å forlate himmelen?

5 I sin førmenneskelige tilværelse hadde Guds enbårne Sønn en privilegert og opphøyd stilling i himmelen. Han hadde et nært forhold til Jehova og en mengde åndeskapninger. Men han gav avkall på disse personlige fordelene og «uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet». (Filipperne 2: 7) Han var villig til å komme og leve blant syndige mennesker i en verden som «ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Var ikke det et kjærlig offer fra Guds Sønns side?

6, 7. a) På hvilke måter viste Jesus uselvisk kjærlighet mens han utførte sin jordiske tjeneste? b) Hvilket gripende eksempel på uselvisk kjærlighet er omtalt i Johannes 19: 25—27?

6 I hele den tiden Jesus utførte sin tjeneste her på jorden, viste han selvoppofrende kjærlighet på forskjellige måter. Han var fullstendig uselvisk. Han var så oppslukt av sin tjeneste at han gav avkall på det som mennesker regner som normal komfort. «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser,» sa han, «men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» (Matteus 8: 20) Som en dyktig tømrer kunne Jesus ha tatt seg tid til å bygge seg et komfortabelt hus eller å lage vakre møbler som han kunne selge for å tjene seg litt ekstra. Men han brukte ikke sine ferdigheter til å skaffe seg materielle ting.

7 Et virkelig gripende eksempel på den selvoppofrende kjærlighet Jesus viste, er omtalt i Johannes 19: 25—27. Tenk på alt det han må ha følt og tenkt på den ettermiddagen han døde. Mens han hang der på torturpælen med sterke  smerter, tenkte han på disiplene, på forkynnelsesarbeidet og spesielt på sin egen ulastelighet og det lys den ville stille hans Fars navn i. Ja, hele menneskehetens framtid hvilte på hans skuldrer! Like før han døde, viste han også omsorg for sin mor, Maria, som tydeligvis var blitt enke. Han bad apostelen Johannes om å ta seg av henne som om hun var hans egen mor, og Johannes tok da Maria hjem til seg. Derved sørget Jesus for at hans mor fikk den nødvendige fysiske og åndelige omsorg. For et vakkert uttrykk for uselvisk kjærlighet!

«Han fikk medlidenhet med dem»

8. Hva betyr det greske ordet som Bibelen bruker for å beskrive Jesu medfølelse med andre?

8 I likhet med sin Far hadde Jesus medfølelse med andre. Bibelen forteller at han gjorde seg umak for å hjelpe mennesker som hadde det vanskelig, fordi han syntes inderlig synd på dem. Når Bibelen skal beskrive Jesu medfølelse med andre, bruker den et gresk ord som er blitt oversatt med «fikk medlidenhet med». En bibelkommentator sier: Ordet beskriver «en følelse som rører ved det aller innerste av ens vesen. Det er det sterkeste ordet på gresk for medlidenhet». Tenk på noen av de situasjonene da Jesus ble grepet av inderlig medfølelse med noen og gikk til handling.

9, 10. a) Hvilken situasjon var det som fikk Jesus og apostlene til å dra til et rolig sted? b) Hvordan reagerte Jesus på at han ikke fikk være alene med apostlene, og hvorfor?

9 Tilskyndt til å dekke andres åndelige behov. Beretningen i Markus 6: 30—34 viser hva det først og fremst var som fikk Jesus til å gi uttrykk for sin medlidenhet. Prøv å se situasjonen for deg. Apostlene var fulle av begeistring, for de hadde nettopp kommet tilbake fra en lang reise hvor de har vært opptatt med å forkynne. De hadde nå kommet til Jesus og fortalte ivrig om alt det de hadde sett og hørt. Men det var så mange mennesker omkring dem at de ikke engang fikk tid  til å spise. Jesus, observant som alltid, la merke til at apostlene var trette. «Kom med, dere selv, til et øde sted, hvor vi kan være for oss selv, og hvil litt,» sa han. De gikk om bord i en båt og seilte tvers over den nordlige delen av Galilea-sjøen til et rolig sted. Men folkemengden så dem dra. Andre fikk også vite om det. Alle disse skyndte seg langs den nordlige bredden av sjøen og kom fram til den andre siden før båten!

10 Ble Jesus irritert over at de ble forstyrret på denne måten når de hadde tenkt å være for seg selv? Overhodet ikke! Han ble rørt da han så denne store folkemengden, flere tusen mennesker, som ventet på ham. Markus skrev: «Da han så kom fram, så han en stor folkemengde, men han fikk medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.» Jesus betraktet folkemengden som enkeltpersoner med et åndelig behov. De var som sauer som streifet hjelpeløse omkring, uten en hyrde til å lede seg og beskytte seg. Han visste at alminnelige mennesker ble ignorert av de følelseskalde religiøse lederne, som liksom skulle være omsorgsfulle hyrder. (Johannes 7: 47—49) Han følte med disse menneskene, og han begynte å lære dem «om Guds rike». (Lukas 9: 11) Legg merke til at han fikk medlidenhet med dem allerede før han hadde sett deres reaksjon på det han skulle lære dem. Hans inderlige medfølelse var med andre ord ikke en følge av at han underviste folket, men snarere hans motiv for å gjøre det.

«Han rakte ut hånden og rørte ved ham»

11, 12. a) Hvilken holdning hadde folk til spedalske i bibelsk tid, men hvordan reagerte Jesus da en mann som var «full av spedalskhet», kom bort til ham? b) Hva kan det ha betydd for den spedalske at Jesus rørte ved ham, og hvordan kan det som en lege opplevde, illustrere det?

11 Tilskyndt til å lindre lidelse. Folk som var plaget av forskjellige lidelser, kunne merke at Jesus hadde medfølelse med dem, så de ble dratt til ham. Dette kom spesielt tydelig fram en gang da store folkeskarer fulgte ham og en mann  som var «full av spedalskhet», kom bort til ham. (Lukas 5: 12) I bibelsk tid ble spedalske holdt i karantene for at ikke andre skulle bli besmittet. (4. Mosebok 5: 1—4) De rabbinske lederne kom etter hvert til å ha en hjerteløs holdning til spedalskhet og innførte sine egne, undertrykkende regler. * Men legg merke til hvordan Jesus reagerte: «Det kom også en spedalsk til ham og bønnfalt ham, idet han falt på kne, og sa til ham: ’Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.’ Da ble han grepet av medlidenhet, og han rakte ut hånden og rørte ved ham og sa til ham: ’Jeg vil. Bli ren.’ Og straks forsvant spedalskheten fra ham.» (Markus 1: 40—42) Jesus visste at den spedalske ikke engang hadde lov til å være der. Men han ble så rørt at han gjorde noe helt utenkelig i stedet for å jage mannen bort. Han rørte ved ham!

12 Kan du forestille deg hvor mye det må ha betydd for den spedalske at Jesus rørte ved ham? Vi kan illustrere det med noe en lege opplevde. Denne legen, Paul Brand, som er spesialist på spedalskhet, forteller om en ung spedalsk som han behandlet i India. Mens han undersøkte pasienten, la han hånden på skulderen hans og forklarte, gjennom en tolk, hvilken kur han ville måtte gjennomgå. Plutselig begynte den spedalske å gråte. «Har jeg sagt noe galt?» spurte legen. Tolken gjentok spørsmålet på mannens språk og fortalte så hva han svarte: «Nei, doktor. Han sier at han gråter fordi du la hånden på skulderen hans. Før han kom hit, var det ikke noen som hadde rørt ved ham på mange år.» For den spedalske mannen som kom til Jesus, betydde berøringen enda  mer. Den sykdommen som hadde gjort ham til en utstøtt, forsvant!

13, 14. a) Hvem var det Jesus møtte da han nærmet seg byen Nain, og hva var det som gjorde situasjonen spesielt trist? b) Hva fikk Jesu medfølelse ham til å gjøre for enken i Nain?

13 Tilskyndt til å drive bort sorg. Andres sorg og smerte gikk inn på Jesus. Tenk for eksempel på beretningen i Lukas 7: 11—15. Det som det fortelles om der, skjedde en gang da Jesus nærmet seg utkanten av byen Nain i Galilea; på dette tidspunkt var han kommet omtrent halvveis i sin jordiske tjeneste. Da han nærmet seg byporten, møtte han et begravelsesfølge. Det var en spesielt trist situasjon. Den døde var en ung mann som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Kvinnen hadde antagelig gått i et slikt følge en gang før — da hennes mann skulle gravlegges. Nå var det sønnens tur, han som hun kanskje hadde vært avhengig av for å få til sitt underhold. I den folkemengden som fulgte henne, kan det ha vært gråtekoner som kom med høye klagerop, og musikere som spilte sørgemusikk. (Jeremia 9: 17, 18; Matteus 9: 23) Men Jesus så først og fremst den sørgende moren, som sikkert gikk like etter sønnens båre.

14 Jesus «fikk medlidenhet med» den sørgende moren. Han sa trøstende til henne: «Gråt ikke mer.» Uten at noen hadde bedt ham om det, gikk han fram og rørte ved båren. Bærerne — og kanskje alle de andre også — stanset. Med myndig stemme sa Jesus til den døde: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Hva skjedde videre? «Den døde satte seg opp og begynte å tale», som om han skulle ha blitt vekket av en dyp søvn! Deretter følger noen gripende ord: «Og han [Jesus] gav ham til hans mor.»

15. a) Hva viser beretningene om Jesus om sammenhengen mellom medfølelse og handling? b) Hvordan kan vi etterligne Jesus hva dette angår?

15 Hva lærer vi av disse beretningene? Legg merke til sammenhengen mellom medfølelse og handling i hvert tilfelle.  Jesus kunne ikke se andre ha det vondt uten å føle medlidenhet med dem, og han kunne ikke føle slik medynk uten å gjøre noe med det. Hvordan kan vi følge hans eksempel? Som kristne er vi forpliktet til å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. Det som først og fremst motiverer oss, er kjærlighet til Gud. Men la oss huske at vi også forkynner fordi vi har medfølelse med våre medmennesker. Når vi føler med andre, slik Jesus gjorde, vil vårt hjerte få oss til å gjøre vårt ytterste for å gjøre dem kjent med det gode budskap. (Matteus 22: 37—39) Hva med å vise våre trosfeller medfølelse når de har det vondt eller sørger? Vi kan ikke utrette mirakler og helbrede sykdom eller oppvekke døde. Men vi kan vise medfølelse ved å ta initiativet til å gi uttrykk for vår deltagelse eller yte praktisk hjelp. — Efeserne 4: 32.

«Far, tilgi dem»

16. Hvordan viste Jesus vilje til å tilgi da han hang på torturpælen?

16 Jesus gjenspeilte til fullkommenhet sin Fars kjærlighet også på en annen viktig måte — han var «rede til å tilgi». (Salme 86: 5) Han viste det til og med da han hang på torturpælen. Hva var det han snakket om mens han hang der, gjennomboret med nagler i hendene og føttene? Ropte han til Jehova at han måtte straffe dem som henrettet ham? Nei, noe av det siste han sa, var: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» — Lukas 23: 34. *

17—19. På hvilke måter viste Jesus at han hadde tilgitt apostelen Peter etter at Peter hadde fornektet ham tre ganger?

 17 Et kanskje enda mer rørende eksempel på Jesu villighet til å tilgi har vi i den måten han behandlet apostelen Peter på. Det er ingen tvil om at Peter hadde inderlig kjærlighet til Jesus. Den 14. nisan, den siste kvelden Jesus levde, sa Peter til ham: «Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i døden.» Men bare noen timer senere benektet Peter tre ganger at han kjente Jesus! Bibelen forteller hva som skjedde da Peter fornektet Jesus for tredje gang: «Herren snudde seg og så på Peter.» Sønderknust på grunn av sin store synd gikk Peter ut «og gråt bittert». Da Jesus døde senere den samme dagen, tenkte kanskje Peter: «Har Herren tilgitt meg?» — Lukas 22: 33, 61, 62.

18 Peter trengte ikke å vente lenge på svaret. Jesus ble oppreist fra de døde om morgenen den 16. nisan, og tydeligvis samme dag viste han seg for Peter da denne var alene. (Lukas 24: 34; 1. Korinter 15: 4—8) Hvorfor viet Jesus den apostelen som så energisk hadde fornektet ham, spesiell oppmerksomhet? Det kan være at Jesus ville forsikre den angrende Peter om at han fortsatt var elsket og høyt aktet av sin Herre. Men Jesus gjorde mer for å oppmuntre Peter.

19 En tid senere viste Jesus seg for disiplene ved Galilea-sjøen. Tre ganger spurte han Peter (som hadde fornektet sin Herre tre ganger) om hans kjærlighet til ham. Etter den tredje gangen svarte Peter: «Herre, du vet alt; du er klar over at jeg nærer hengivenhet for deg.» Jesus, som kunne lese hva som bodde i folks hjerte, var fullstendig klar over Peters kjærlighet og hengivenhet. Likevel gav han Peter anledning til å bekrefte at han elsket ham. Han gav ham dessuten i oppdrag å «fø» og ’være hyrde for’ hans «små sauer». (Johannes 21: 15—17) Peter hadde allerede fått i oppdrag å forkynne. (Lukas 5: 10) Men nå kom Jesus med en bemerkelsesverdig tillitserklæring overfor ham ved å pålegge ham enda et stort ansvar — å dra omsorg for dem som ville bli Jesu disipler. Kort  tid senere gav Jesus apostelen Peter en fremtredende oppgave blant disiplene. (Apostlenes gjerninger 2: 1—41) Så lettet Peter må ha vært over å få vite at Jesus hadde tilgitt ham og fortsatt stolte på ham!

’Kjenner du Kristi kjærlighet?’

20, 21. Hvordan kan vi fullt ut lære å «kjenne Kristi kjærlighet»?

20 Jehovas Ord beskriver virkelig Kristi kjærlighet på en vakker måte. Hvordan bør så vi reagere på denne kjærligheten? Bibelen oppfordrer oss til å lære å «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen». (Efeserne 3: 19) Som vi har sett, kan evangelieberetningene om Jesu liv og tjeneste lære oss mye om hans kjærlighet. Men å «kjenne Kristi kjærlighet» fullt ut innebærer mer enn å lære hva Bibelen sier om ham.

21 Det greske ordet som er oversatt med «kjenne», betyr å vite «av erfaring». Når vi viser andre kjærlighet slik Jesus gjorde — ved uselvisk å gi av oss selv til gagn for andre, vise medfølelse når de har spesielle behov, og tilgi dem av hjertet — kan vi virkelig forstå hans følelser. Derved lærer vi ved erfaring å «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen». Og la oss aldri glemme at jo mer lik Kristus vi blir, jo nærere blir vi dratt til ham som han på en fullkommen måte etterlignet, nemlig vår kjærlige Gud, Jehova.

^ avsn. 11 Ifølge rabbinernes regler måtte ingen komme nærmere en spedalsk enn omkring seks fot. Men hvis det blåste, måtte den spedalske holdes omkring 150 fot unna. Midrash Rabbah forteller om en rabbiner som gjemte seg for de spedalske, og en annen som kastet stein på dem for å holde dem unna. De spedalske visste følgelig hva det ville si å bli avvist og å være foraktet og uønsket.

^ avsn. 16 Den første delen av Lukas 23: 34 er utelatt i enkelte gamle håndskrifter. Men disse ordene forekommer i mange andre autoritative håndskrifter, og de er derfor tatt med i Ny verden-oversettelsen og en rekke andre oversettelser. Jesus talte tydeligvis om de romerske soldatene som pælfestet ham. De visste ikke hva de gjorde, for de var ikke klar over hvem Jesus egentlig var. De religiøse lederne som stod bak henrettelsen, opptrådte mye mer klanderverdig, for de handlet mot bedre vitende og i ond hensikt. For mange av dem var det ikke mulig å oppnå tilgivelse. — Johannes 11: 45—53.

Lær mer

Hvordan bevare en selvoppofrende innstilling

Vi har en fiende som gradvis kan bryte ned vår selvoppofrende innstilling. Artikkelen identifiserer denne fienden og viser hvordan vi kan bruke Bibelen for å bekjempe den.