Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 25

«Vår Guds inderlige medfølelse»

«Vår Guds inderlige medfølelse»

1, 2. a) Hvordan reagerer en mor når det lille barnet hennes skriker? b) Hvilken følelse er enda sterkere enn den følelsen en mor har for sitt barn?

DET er midt på natten. Et spedbarn begynner å skrike. Moren våkner øyeblikkelig. Etter at hun fikk barnet, sover hun ikke så tungt som hun gjorde før. Hun har lært seg å skille de forskjellige formene for gråt fra hverandre. Derfor vet hun ofte hva barnet har behov for — om det vil ha mat eller bli kost med eller noe annet. Men uansett hvorfor barnet skriker, reagerer moren. Hun har ikke hjerte til å ignorere barnets behov.

2 Den følelsen en mor har for sitt barn, er en av de inderligste og ømmeste følelsene blant oss mennesker. Men det er en følelse som er uendelig mye sterkere — vår Guds, Jehovas, inderlige medfølelse. Det at vi ser litt nærmere på denne tiltalende egenskapen, kan hjelpe oss til å komme i et nærere forhold til Jehova. La oss derfor drøfte hva medfølelse er, og hvordan Jehova viser det.

Hva er medfølelse?

3. Hva betyr det hebraiske verbet som blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medlidenhet med»?

3 I Bibelen er det en nær sammenheng mellom medfølelse, medynk og barmhjertighet. Det finnes en rekke hebraiske og greske ord som overbringer tanken om inderlig medfølelse. Ett av dem er det hebraiske verbet rachạm, som ofte blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medlidenhet med». En ordbok forklarer at verbet rachạm «beskriver en dyp og inderlig medfølelse, en slik følelse  som den som blir vakt hos oss når vi ser svakhet eller lidelse hos dem som står oss nær, eller som trenger vår hjelp». Dette hebraiske ordet, som Jehova bruker om seg selv, er beslektet med ordet for «morsliv» og kan beskrives som «moderlig medfølelse». * — 2. Mosebok 33: 19; Jeremia 33: 26.

«Kan en kvinne glemme . . . sitt livs sønn?»

4, 5. Hvordan bruker Bibelen de følelsene en mor har for sitt lille barn, for å lære oss om Jehovas medfølelse?

4 Bibelen bruker de følelsene en mor har for sitt lille barn, for å lære oss om Jehovas medfølelse. I Jesaja 49: 15 leser vi: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skulle ha medfølelse [rachạm] med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg skal ikke glemme deg.» (The Amplified Bible) Disse gripende ordene understreker hvor sterkt Jehova føler med sitt folk. Hvordan?

5 Det er vanskelig å forestille seg at en ammende mor skulle glemme å stelle og ta seg av barnet sitt. Et lite spedbarn er jo helt hjelpeløst; natt og dag har det behov for morens oppmerksomhet og hengivenhet. Men det har dessverre hendt at mødre har forsømt sine små barn, særlig nå i disse «kritiske tider» som kjennetegnes av at folk mangler «naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3: 1, 3) «Men jeg skal aldri glemme deg,» sier Jehova. Jehova vil aldri slutte å vise sine tjenere inderlig medfølelse. Hans medfølelse er uendelig mye sterkere enn den mest inderlige naturlige følelse som vi kan forestille oss — den følelse som en ammende mor normalt har for barnet sitt. Det er ikke rart at en bibelkommentator sa om Jesaja 49: 15: «Dette er et av de sterkeste, om ikke det aller sterkeste, uttrykk for Guds kjærlighet i Det gamle testamente.»

6. Hvordan har mange ufullkomne mennesker sett på medfølelse, men hva forsikrer Jehova oss om?

 6 Er inderlig medfølelse et tegn på svakhet? Mange ufullkomne mennesker mener det. Den romerske filosofen Seneca, som var en ledende intellektuell skikkelse i Roma på Jesu tid, lærte at «medlidenhet er en sinnets svakhet». Seneca var en talsmann for stoisismen, en filosofi som la vekt på ro blottet for følelser. En vis person kan hjelpe dem som er i nød, sa Seneca, men han må ikke tillate seg å føle medlidenhet, for en slik følelse ville berøve ham sinnsroen. Et slikt selvsentrert livssyn gav ikke rom for inderlig medfølelse. Men Jehova har ikke et slikt syn! I sitt Ord forsikrer han oss om at han er «full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig [medfølende, NW, fotnoten]». (Jakob 5: 11) Som vi skal se, er medfølelse ikke en svakhet, men en sterk, vital egenskap. La oss se hvordan Jehova som en kjærlig Far viser medfølelse.

Da Jehova viste en nasjon medynk og medfølelse

7, 8. På hvilken måte led israelittene i Egypt, og hva gjorde Jehova?

7 Jehovas medfølelse kom tydelig til uttrykk i den måten han handlet med Israels nasjon på. Mot slutten av 1500-tallet fvt. var millioner av israelitter slaver i Egypt, hvor de ble undertrykt. Egypterne «fortsatte å gjøre livet bittert for dem med hardt slavearbeid med leirmørtel og teglstein». (2. Mosebok 1: 11, 14) I sin nød ropte israelittene til Jehova om hjelp. Hvordan reagerte den inderlige medfølelses Gud?

8 Folkets lidelser gikk inn på Jehova. Han sa: «Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av dem som driver dem til  arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider.» (2. Mosebok 3: 7) Jehova kunne ikke se på sitt folks lidelser eller høre på deres rop uten å føle med dem. Som vi så i kapittel 24 i denne boken, er Jehova en Gud som viser empati. Og empati — evnen til å sette seg inn i andres situasjon — er beslektet med medfølelse og medynk. Men Jehova ikke bare følte med sitt folk; han ble også drevet til å gå til handling for å hjelpe dem. Jesaja 63: 9 sier: «Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake.» Med «sterk hånd» reddet Jehova israelittene ut av Egypt. (5. Mosebok 4: 34) Deretter skaffet han dem mat på mirakuløst vis og førte dem inn i et fruktbart land som de skulle ta i eie.

9, 10. a) Hvorfor utfridde Jehova israelittene gjentatte ganger etter at de hadde bosatt seg i det lovte land? b) Hvilken undertrykkende makt utfridde Jehova israelittene av på Jeftas tid, og hva var det som fikk ham til å gjøre det?

9 Jehovas medynk og medfølelse stoppet ikke med det. Etter at israelittene hadde bosatt seg i det lovte land, var de gjentatte ganger troløse og måtte lide for det. Men så kom de til fornuft og ropte til Jehova. Om og om igjen utfridde han dem. Hvorfor? Fordi «han følte medynk med sitt folk». — 2. Krønikebok 36: 15; Dommerne 2: 11—16.

10 Tenk på det som skjedde på Jeftas tid. Ettersom israelittene hadde vendt seg til falske guder, tillot Jehova at de ble undertrykt av ammonittene i 18 år. Til slutt angret de. Bibelen forteller: «De begynte å fjerne de fremmede gudene fra sin midte og å tjene Jehova, slik at hans sjel ble utålmodig på grunn av Israels vanskeligheter.» * (Dommerne  10: 6—16) Så snart folket hadde angret oppriktig, holdt ikke Jehova lenger ut å se dem lide. Den inderlige medfølelses Gud gav derfor Jefta myndighet til å utfri israelittene av deres fienders hånd. — Dommerne 11: 30—33.

11. Hva lærer vi om medfølelse av den måten Jehova handlet med israelittene på?

11 Hva kan vi lære om inderlig medfølelse av den måten Jehova handlet med Israels nasjon på? For det første ser vi at det ikke bare betyr å være oppmerksom på folks vanskeligheter og ha forståelse for deres situasjon. Tenk på hvordan en medfølende mor reagerer når barnet hennes gråter. Jehova er på lignende måte ikke døv for sitt folks klagerop. Hans inderlige medfølelse får ham til å befri dem for deres lidelser. Den måten Jehova handlet med israelittene på, lærer oss dessuten at medfølelse og medynk på ingen måte er et tegn på svakhet, for Jehovas medfølelse fikk ham til å gripe besluttsomt inn for å hjelpe sitt folk. Men er det bare sine tjenere som gruppe betraktet han har medfølelse og medynk med?

Jehovas medfølelse med enkeltpersoner

12. Hvordan gjenspeilte Loven Jehovas medfølelse med enkeltpersoner?

12 Jehovas medfølelse med enkeltpersoner kom tydelig til uttrykk i den loven han gav Israels nasjon. Tenk for eksempel på den omsorg han hadde for de fattige. Jehova var klar over at det kunne oppstå uforutsette omstendigheter som gjorde at en israelitt plutselig ble fattig. Hvordan skulle de fattige behandles? Jehova gav israelittene dette påbudet: «Du [skal] ikke forherde ditt hjerte eller lukke hånden for din fattige bror. Du skal villig gi ham, og ditt hjerte skal ikke være gjerrig når du gir ham, for av denne grunn skal Jehova din Gud velsigne deg i all din gjerning  og i alt det du foretar deg.» (5. Mosebok 15: 7, 10) Han gav også befaling om at israelittene ikke skulle høste alt som vokste langs kanten av åkrene, eller plukke opp aks som lå igjen. Det som ble igjen, skulle være til dem som var uheldig stilt. (3. Mosebok 23: 22; Rut 2: 2—7) Når folket rettet seg etter disse barmhjertige lovene, trengte ikke fattige og nødstilte blant dem å tigge om mat. Var ikke dette et uttrykk for Jehovas inderlige medfølelse?

13, 14. a) Hvordan forsikrer Davids ord oss om at Jehova har stor omsorg for oss som enkeltpersoner? b) Hvordan kan vi illustrere at Jehova er nær hos dem som «har et sønderbrutt hjerte» og «en knust ånd»?

13 Også i vår tid har vår kjærlige Gud omsorg for oss som enkeltpersoner. Vi kan være forvisset om at han er oppmerksom på de smertefulle ting vi måtte oppleve. Salmisten David skrev: «Jehovas øyne er vendt til de rettferdige og hans ører til deres rop om hjelp. Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» (Salme 34: 15, 18) En bibelkommentator sier følgende om dem som blir beskrevet med disse ordene: «De har et sønderknust hjerte og en angerfull ånd, det vil si, de har ydmyket seg på grunn av synd og har ingen selvfølelse; de er små i egne øyne og føler at de ikke er noe verd.» Slike mennesker føler kanskje at Jehova er langt borte, og at de er altfor ubetydelige til at han skulle bry seg om dem. Men det er ikke tilfellet. Davids ord forsikrer oss om at Jehova ikke svikter dem som er «små i egne øyne». Vår medfølende Gud vet at vi trenger ham mer enn noensinne når vi føler det slik, og han er nær hos oss.

14 La oss illustrere dette. En mor drog av gårde til sykehuset i all hast med sin to år gamle sønn som hadde et alvorlig tilfelle av krupp. Etter at legene hadde undersøkt gutten, sa de til moren at de gjerne ville beholde ham på  sykehuset natten over. Hvor tilbrakte moren denne natten? På en stol ved siden av sønnens seng. Den lille gutten hennes var syk, og hun måtte være hos ham. Og vi kan naturligvis vente oss enda mer av vår kjærlige, himmelske Far. Vi er jo skapt i hans bilde. (1. Mosebok 1: 26) De gripende ordene i Salme 34: 18 forteller oss at vår kjærlige Far, Jehova, er nær når vi «har et sønderbrutt hjerte» og «en knust ånd» — alltid medfølende og parat til å hjelpe.

15. På hvilke måter hjelper Jehova oss som enkeltpersoner?

15 Hvordan hjelper så Jehova oss som enkeltpersoner? Han gjør det ikke nødvendigvis ved å fjerne årsaken til vanskelighetene. Men Jehova har sørget for at de som roper til ham om hjelp, kan få hjelp på mange måter. Hans Ord, Bibelen, gir oss praktisk veiledning som kan bety mye. I menigheten er det åndelig kvalifiserte tilsynsmenn som bestreber seg på å hjelpe sine trosfeller og derved gjenspeile hans medfølelse. (Jakob 5: 14, 15) Som den «som hører bønner», gir han «hellig ånd til dem som ber ham». (Salme 65: 2; Lukas 11: 13) Den hellige ånd kan gi oss «kraft som er over det normale», slik at vi kan holde ut til Guds rike fjerner alle stressende problemer. (2. Korinter 4: 7) Er vi ikke takknemlige for disse åndelige gavene? La oss aldri glemme at de er uttrykk for Jehovas inderlige medfølelse.

16. Hva er det største eksempel på den medfølelse Jehova har vist, og hvordan berører det oss som enkeltpersoner?

16 Det største vitnesbyrd om Jehovas medfølelse er naturligvis det at han gav den som står ham aller nærmest, som en løsepenge for oss. Det var et kjærlig offer fra Jehovas side, og det banet veien for vår frelse. Husk at gjenløsningsofferet gjelder oss personlig. Det var med god grunn Sakarja, døperen Johannes’ far, forutsa at denne gaven skulle framheve «vår Guds inderlige medfølelse». — Lukas 1: 78.

 Når Jehova ikke viser medfølelse

17—19. a) Hvordan viser Bibelen at Jehovas medfølelse har en grense? b) Hva var det som fikk Jehova til å slutte å vise sitt folk medfølelse?

17 Skal vi trekke den slutning at Jehovas inderlige medfølelse ikke har noen grense? Nei, Bibelen viser tvert imot at han ikke har medynk med enkeltpersoner som setter seg opp mot hans rettferdige veier. (Hebreerne 10: 28) Vi kan forstå grunnen til det når vi tenker på Israels nasjon.

18 Selv om Jehova gjentatte ganger utfridde israelittene av deres fienders hånd, ble til slutt grensen nådd for hans medfølelse. Dette gjenstridige folket dyrket avguder og gikk så langt som til å ta de avskyelige avgudene sine inn i Jehovas tempel! (Esekiel 5: 11; 8: 17, 18) Beretningen sier videre: «De fortsatte å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord og spotte hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom.» (2. Krønikebok 36: 16) Israelittene hadde kommet til et punkt da det ikke lenger var grunnlag for å vise medfølelse, og de provoserte Jehova til å gi uttrykk for sin rettferdige harme. Hva førte det til?

19 Jehova kunne ikke lenger ha medfølelse, eller medynk, med sitt folk. Han erklærte: «Jeg skal ikke vise medynk og heller ikke føle sorg, og jeg skal ikke ha barmhjertighet, så jeg lar være å ødelegge dem.» (Jeremia 13: 14) Jerusalem og templet der ble følgelig ødelagt, og israelittene ble ført som fanger til Babylon. Så tragisk det er når syndige mennesker blir så opprørske at de overskrider grensen for Guds medynk og medfølelse! — Klagesangene 2: 21.

20, 21. a) Hva kommer til å skje når grensen er nådd for Jehovas medfølelse i vår tid? b) Hva skal vi drøfte i det neste kapitlet?

20 Hvordan er det i dag? Jehova har ikke forandret seg. Som et utslag av sin medfølelse har han gitt sine vitner i oppdrag å forkynne det «gode budskap om riket» over  hele den bebodde jord. (Matteus 24: 14) Når rettsindige mennesker reagerer positivt på budskapet, hjelper Jehova dem til å forstå det. (Apostlenes gjerninger 16: 14) Men dette arbeidet kommer ikke til å fortsette i det uendelige. Hvis Jehova hadde latt denne onde verden med all dens elendighet og lidelse fortsette å bestå i all framtid, kunne det neppe sies at han viser noen medynk, eller medfølelse. Når grensen er nådd, fullbyrder han dommen over denne tingenes ordning. Men selv da viser han medynk — ’medynk med sitt hellige navn’ og med sine trofaste tjenere. (Esekiel 36: 20—23) Jehova skal fjerne det onde og innføre en rettferdig, ny verden. Han sier om de onde: «Mitt øye [kommer ikke] til å være bedrøvet, og jeg skal heller ikke vise medynk. Deres vei skal jeg i sannhet la komme over deres eget hode.» — Esekiel 9: 10.

21 Inntil den tiden kommer, fortsetter Jehova å vise medynk, eller medfølelse, også med dem som risikerer å bli tilintetgjort. Syndige mennesker som angrer oppriktig, kan høste gagn av et av de største uttrykk for Jehovas medfølelse — tilgivelse. I det neste kapitlet skal vi drøfte noen av de vakre illustrasjonene i Bibelen som viser hvor fullstendig Jehova tilgir.

^ avsn. 3 Det er interessant å se at det hebraiske verbet rachạm blir brukt i Salme 103: 13 om den barmhjertighet, eller medfølelse, en far viser sine barn.

^ avsn. 10 Det hebraiske uttrykket som er gjengitt med «hans sjel ble utålmodig», betyr bokstavelig «hans sjel ble kortere; hans tålmodighet ble oppbrukt». Norsk Bibel sier her: «Da kunne han ikke tåle å se på Israels nød.» Og Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier: «Da orket han ikke lenger å se på Israels nød.»

Lær mer

Bryr Gud seg?

Vi kan være sikre på at Gud ikke er likegyldig til våre lidelser. Hvorfor?