Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 23

«Han elsket oss først»

«Han elsket oss først»

1—3. Nevn noen faktorer som gjorde at Jesu død ikke var lik noe annet menneskes død.

EN VÅRDAG for nesten 2000 år siden ble en uskyldig mann stilt for retten, erklært skyldig i forbrytelser som han ikke hadde begått, og torturert til døde. Dette var ikke første gang i historien at et uskyldig menneske ble henrettet på en grusom måte, og det var dessverre heller ikke siste gang. Men dette menneskets død var annerledes enn alle andres.

2 Mens han led seg gjennom de siste, smertefulle timene av sitt liv, kom det et tegn fra himmelen som tilkjennegav betydningen av det som skjedde. Til tross for at det var midt på dagen, falt det plutselig et mørke over hele landet. «Sollyset forsvant,» sier en historieskriver. (Lukas 23: 44, 45) Så, like før den døende utåndet, sa han disse uforglemmelige ordene: «Det er fullbyrdet!» Han hadde ofret sitt liv og derved utrettet noe stort. Dette var den største kjærlighetsgjerning som et menneske noen gang har gjort. — Johannes 15: 13; 19: 30.

3 Denne mannen var naturligvis Jesus Kristus. Hans lidelse og død denne mørke dagen, den 14. nisan i år 33, er velkjent. Det er imidlertid en viktig kjensgjerning som ofte er blitt oversett. Selv om Jesus led voldsomt, var det en annen som led enda mer. Ja, det var en annen som brakte et enda større offer den dagen — den største kjærlighetsgjerning som noen i hele universet noen gang har gjort. Hvilken gjerning var det? Svaret kan stå som en passende innledning til det viktigste av alle emner: Jehovas kjærlighet.

 Det største uttrykk for kjærlighet

4. Hvordan forstod en romersk offiser at Jesus ikke var noe vanlig menneske, og hvilken slutning trakk han?

4 Den romerske centurionen som overvåket henrettelsen av Jesus, ble forundret både på grunn av det mørket som kom kort tid før Jesu død, og på grunn av det voldsomme jordskjelvet som inntraff straks etter hans død. «Dette var virkelig Guds Sønn,» sa han. (Matteus 27: 54) Det var tydelig at Jesus ikke var noe vanlig menneske. Denne offiseren hadde vært med på å henrette Den Høyeste Guds enbårne Sønn! Og nøyaktig hvor dyrebar var denne Sønn for sin Far?

5. Hvordan kan vi prøve å illustrere hvor lenge Jehova og hans Sønn var sammen i himmelen?

5 Bibelen kaller Jesus «all skapnings førstefødte». (Kolosserne 1: 15) Tenk på det — Jehovas Sønn var til før det fysiske univers! Hvor lenge var så Far og Sønn sammen? Noen forskere anslår at universet er 13 milliarder år gammelt. Kan du forestille deg et så langt tidsrom? For å hjelpe folk til å danne seg et bilde av universets alder, slik den er anslått av forskerne, har et planetarium laget en 110 meter lang tidslinje. Når de besøkende går langs denne linjen, representerer hvert skritt de tar, cirka 75 millioner år av universets alder. Ved slutten av linjen er hele menneskehetens historie representert ved et enkelt merke på tykkelse med et hårstrå! Selv om dette anslaget skulle være riktig, ville hele denne tidslinjen ikke være lang nok til å representere levetiden til Jehovas Sønn! Hva gjorde han i løpet av dette lange tidsrommet?

6. a) Hva holdt Jehovas Sønn på med i sin førmenneskelige tilværelse? b) Hva slags bånd er det mellom Jehova og hans Sønn?

6 Sønnen fant stor glede i å tjene som sin Fars «mesterarbeider». (Ordspråkene 8: 30) Bibelen sier: «Uten ham [Sønnen] ble ikke en eneste ting til.» (Johannes 1: 3) Så Jehova Gud og hans Sønn samarbeidet om å frambringe alle andre ting. For en spennende og lykkelig tid det må ha vært! Kjærligheten mellom foreldre og barn er vanligvis sterk. Og kjærligheten «er et fullkomment enhetens bånd». (Kolosserne 3: 14)  Hvem av oss kan vel forestille seg hvor sterkt et slikt bånd må være når det har bundet Jehova og hans Sønn sammen i så lang tid? Det er tydelig at de er forent med det sterkeste kjærlighetens bånd som noen gang er blitt dannet.

7. Hvordan gav Jehova uttrykk for hva han følte, da Jesus ble døpt?

7 Likevel sendte den himmelske Far sin Sønn til jorden for å la ham bli født som et menneskebarn. Det betydde at Jehova i noen tiår måtte gi avkall på det nære samværet med sin elskede Sønn i himmelen. Med sterk interesse fulgte han med fra himmelen etter hvert som Jesus vokste opp og ble en fullkommen mann. I en alder av omkring 30 år ble Jesus døpt. Vi trenger ikke å lure på hva Jehova følte da. Han talte selv fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matteus 3: 17) Han må ha vært svært tilfreds over å se at Jesus trofast gjorde alt det som var blitt forutsagt, alt det som ble ventet av ham. — Johannes 5: 36; 17: 4.

8, 9. a) Hva måtte Jesus gjennomgå den 14. nisan i år 33, og hvordan ble hans himmelske Far berørt av det? b) Hvorfor tillot Jehova at hans Sønn led og døde?

8 Hva følte Jehova den 14. nisan i år 33? Hva følte han den natten da Jesus ble forrådt og deretter arrestert av en pøbelflokk? Da Jesus ble forlatt av sine venner og ble utsatt for en lovstridig rettergang? Da hans motstandere spottet ham, spyttet på ham og slo ham med knyttnevene? Da han ble pisket så hardt at huden på ryggen ble flenget opp? Da hans hender og føtter ble naglet til en pæl og han ble hengende der mens folk hånte ham? Hva følte Jehova da hans elskede Sønn ropte til ham i sin smertefulle dødskamp? Hva følte han nå da Jesus utåndet — da hans kjære Sønn, som hadde levd helt fra skapningens begynnelse, ikke eksisterte? — Matteus 26: 14—16, 46, 47, 56, 59, 67; 27: 38—44, 46; Johannes 19: 1.

«Gud . . . gav sin enbårne Sønn»

9 Vi mangler ord for å beskrive dette. Jehova har følelser, og den smerte han må ha følt i forbindelse med sin Sønns død, overgår vår fatteevne. Det vi kan beskrive, er Jehovas motiv for å ha tillatt at dette skjedde. Hvorfor utsatte han seg  for slike smerter? Jehova åpenbarer noe storslagent for oss i Johannes 3: 16 — et bibelvers som er så viktig at det er blitt kalt «evangeliet i et nøtteskall» og «den lille bibel». Det lyder: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Så Jehovas motiv kunne sammenfattes i ett ord: kjærlighet. Den gave han gav — det at han sendte sin Sønn for at han skulle lide og dø for vår skyld — var det største uttrykk for kjærlighet noensinne.

Guds kjærlighet definert

10. Hvilket viktig behov har vi mennesker, og hva har skjedd med betydningen av ordet «kjærlighet»?

10 Hva betyr ordet «kjærlighet»? Det er blitt sagt at behovet for kjærlighet er det største behovet vi mennesker har. Fra vuggen til graven søker folk kjærlighet; de trives i kjærlighetens varme og sykner hen og dør når kjærligheten mangler. Likevel er det overraskende vanskelig å definere dette ordet. Folk snakker naturligvis en hel del om kjærlighet. Det finnes en uendelig strøm av bøker, sanger og dikt om kjærlighet. Men de klarlegger ikke hva det er. Ordet er i virkeligheten brukt så mye at det gjør det enda vanskeligere å definere det.

11, 12. a) Hvor kan vi få vite en hel del om kjærlighet, og hvorfor akkurat der? b) Hvilke ord for kjærlighet ble brukt på gammelgresk, og hvilket ord for «kjærlighet» blir oftest brukt i De kristne greske skrifter? (Se også fotnoten.) c) Hva er agạpe?

11 Bibelen viser imidlertid helt klart hva kjærlighet er. En ordbok sier: «Kjærligheten kjennes bare av de gjerningene den frambringer.» (Vines Expository Dictionary of New Testament Words) Den bibelske beretning om Jehovas gjerninger lærer oss en hel del om hans kjærlighet — den kjærlige hengivenhet han har for sine skapninger. Hva kunne vel fortelle mer om denne egenskapen enn den store kjærlighetsgjerning som vi var inne på tidligere? I de neste kapitlene skal vi se mange andre eksempler på hvordan Jehovas kjærlighet kommer til uttrykk. Vi vil også få en viss innsikt i de  ordene som er brukt i Bibelens grunntekst for «kjærlighet». Gammelgresk hadde fire ord for «kjærlighet». * Det ordet som er brukt oftest i De kristne greske skrifter, er agạpe. En bibelordbok kaller det «det mest kraftfulle ord for kjærlighet som en kan tenke seg». Hvorfor?

12 Agạpe sikter til kjærlighet som blir ledet av prinsipper. Så det er ikke bare en følelsesmessig reaksjon på det en annen sier eller gjør. Det er en kjærlighet som i utgangspunktet er mer omfattende, mer hensynsfull og gjennomtenkt. Agạpe er framfor alt tvers igjennom uselvisk. La oss enda en gang se på det som står i Johannes 3: 16. Hva er den «verden» som Gud elsket så høyt at han gav sin enbårne Sønn? Det er den menneskeverden som kan gjenløses. Dette omfatter mange som lever et syndig liv. Elsker Jehova hver enkelt som en personlig venn, slik han elsket den trofaste Abraham? (Jakob 2: 23) Nei, men han viser på en kjærlig måte godhet overfor alle, selv om det koster ham mye. Han vil at alle skal angre og forandre seg. (2. Peter 3: 9) Det er mange som gjør det. Dem tar han med glede imot som sine venner.

13, 14. Hva er det som viser at agạpe ofte omfatter varm hengivenhet?

13 Noen har imidlertid en uriktig oppfatning av agạpe. De tror at det er en kald, intellektuell form for kjærlighet. Men faktum er at agạpe ofte omfatter varm, personlig hengivenhet. Da Johannes skrev: «Faderen elsker Sønnen», brukte han en form av ordet agạpe. Er dette en kjærlighet som er blottet for varm hengivenhet? Legg merke til at Jesus sa: «Faderen nærer hengivenhet for Sønnen», og da brukte han en form av  ordet filẹo. (Johannes 3: 35; 5: 20) Jehovas kjærlighet omfatter ofte inderlig hengivenhet. Men han lar seg ikke lede av følelser alene når han viser kjærlighet. Hans kjærlighet blir alltid styrt av hans vise og rettferdige prinsipper.

14 Som vi har sett, er alle Jehovas egenskaper fullkomne og tiltalende. Men kjærligheten er den aller mest tiltalende egenskapen. Det er ikke noe som drar oss til Jehova slik som den. Kjærlighet er også hans mest fremtredende egenskap. Hvordan vet vi det?

«Gud er kjærlighet»

15. Hva sier Bibelen om Jehovas egenskap kjærlighet, og på hvilken måte er denne uttalelsen unik? (Se også fotnoten.)

15 Bibelen sier noe om kjærlighet som den aldri sier om de andre av Guds hovedegenskaper. Den sier aldri at Gud er makt, at Gud er rettferdighet, eller at Gud er visdom. Han har disse egenskapene, han er opphavsmannen til dem, og han kan ikke sammenlignes med andre med hensyn til den måten han legger dem for dagen på. Men når det gjelder den fjerde egenskapen, sies det: «Gud er kjærlighet.» * (1. Johannes 4: 8) Hva betyr det?

16—18. a) Hvorfor sier Bibelen at «Gud er kjærlighet»? b) Hvorfor er mennesket framfor alle andre skapninger et passende symbol på Jehovas egenskap kjærlighet?

16 «Gud er kjærlighet» er ikke en alminnelig sammenligning, som om vi skulle si at «Gud er lik kjærlighet». Vi kan ikke snu på det og si at «kjærlighet er Gud». Jehova er mye mer enn en abstrakt egenskap. Han er en person med et bredt følelsesregister og har mange egenskaper i tillegg til  kjærlighet. Men kjærligheten er dypt rotfestet hos ham. Et oppslagsverk sier om dette verset: «Guds vesen, eller natur, er kjærlighet.» Vi tenker gjerne på denne måten: Jehovas makt setter ham i stand til å handle. Hans rettferdighet og hans visdom styrer den måten han handler på. Men hans kjærlighet motiverer ham til å handle. Og hans kjærlighet kommer alltid til uttrykk i den måten han legger de andre egenskapene for dagen på.

17 Det er ofte blitt sagt at Jehova er den personifiserte kjærlighet. Hvis vi ønsker å lære om den kjærlighet som blir ledet av prinsipper, må vi derfor lære om Jehova. Vi kan naturligvis se denne vakre egenskapen hos mennesker også. Men hva er grunnen til det? Da skapelsen fant sted, sa Jehova følgende, tydeligvis til sin Sønn: «La oss danne mennesker i vårt bilde, i vår likhet.» (1. Mosebok 1: 26) Av alle de skapninger som finnes her på jorden, er det bare mennesker som kan velge å vise kjærlighet og derved etterligne sin himmelske Far. Husk at Jehova lot forskjellige skapninger symbolisere hans viktigste egenskaper. Men han valgte kronen på sitt jordiske skaperverk, mennesket, som et symbol på sin mest fremtredende egenskap, kjærlighet. — Esekiel 1: 10.

18 Når vi viser kjærlighet på en uselvisk måte, kjærlighet som er basert på prinsipper, gjenspeiler vi Jehovas mest fremtredende egenskap. Det er som apostelen Johannes skrev: «Når det gjelder oss, så elsker vi fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) Men på hvilke måter har Jehova elsket oss først?

Jehova tok initiativet

19. Hvorfor kan det sies at kjærligheten spilte en nøkkelrolle i Jehovas skapergjerninger?

19 Kjærligheten er ikke noe nytt. Vi kan jo spørre: Hva var det som fikk Jehova til å begynne å skape? Det var ikke det at han var ensom og ville ha selskap. Jehova er fullstendig i seg selv; han er ikke avhengig av at andre er til, og trenger  ikke noe som noen andre kunne skaffe til veie. Men på grunn av sin kjærlighet, som er en aktiv egenskap, hadde han et naturlig ønske om å dele livets gleder med fornuftutstyrte skapninger som kunne verdsette en slik gave. «Guds skapnings begynnelse» var hans enbårne Sønn. (Åpenbaringen 3: 14) Deretter brukte Jehova sin Mesterarbeider til å frambringe alle andre ting og begynte med englene. (Job 38: 4, 7; Kolosserne 1: 16) Disse mektige skapningene, som var velsignet med frihet, intelligens og følelser, hadde muligheten til å knytte egne, kjærlige vennskapsbånd — med hverandre og framfor alt med Jehova Gud. (2. Korinter 3: 17) De elsket fordi de ble elsket først.

20, 21. Hvilke vitnesbyrd hadde Adam og Eva om at Jehova elsket dem, men hvordan reagerte de?

20 Det samme var tilfellet med menneskene. Adam og Eva var gjenstand for kjærlighet helt fra begynnelsen av. Overalt hvor de vendte seg i sitt paradisiske hjem i Eden, kunne de se vitnesbyrd om sin Fars kjærlighet til dem. Legg merke til hva Bibelen sier: «Jehova Gud [plantet] en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.» (1. Mosebok 2: 8) Har du vært i en virkelig vakker hage eller park? Hva var det du likte best? Var det solstrålene som spilte i løvverket til skyggefulle trær? Fargeprakten i et blomsterbed? Lyden fra en klukkende bekk, fuglesang og summende insekter? Hva med duften fra trærne og blomstene? Uansett finnes det ingen park i dag som kan måle seg med Edens hage. Hvorfor ikke?

21 Denne hagen hadde Jehova selv plantet. Den må ha vært ubeskrivelig vakker. Alle slags trær, majestetiske å se til eller bugnende av velsmakende frukter, fantes der. Den vidstrakte hagen hadde god tilførsel av vann, og mange fascinerende dyr holdt til der. Adam og Eva hadde alt de trengte for å kunne leve et lykkelig og rikt liv, deriblant et givende arbeid og et fullkomment vennskap. Jehova elsket dem først, og de hadde all grunn til å elske ham igjen. Likevel gjorde  de ikke det. I stedet for å adlyde sin himmelske Far i kjærlighet var de selviske og gjorde opprør mot ham. — 1. Mosebok, kapittel 2.

22. Hvordan viser Jehovas reaksjon på opprøret i Eden at hans kjærlighet er lojal?

22 Så vondt dette må ha vært for Jehova! Men gjorde opprøret ham bitter? Nei. «Hans kjærlige godhet [eller, «lojale kjærlighet», NW, fotnoten] varer til uavgrenset tid.» (Salme 136: 1) Han bestemte seg straks for å treffe kjærlige foranstaltninger for å gjenløse etterkommere av Adam og Eva som ville vise seg å ha en rett innstilling. Som vi har sett, omfattet disse foranstaltningene hans elskede Sønns gjenløsningsoffer, som kostet ham mye. — 1. Johannes 4: 10.

23. Hva er en av grunnene til at Jehova er «den lykkelige Gud», og hvilket viktig spørsmål vil bli drøftet i det neste kapitlet?

23 Ja, helt fra begynnelsen av tok Jehova initiativet til å vise menneskene kjærlighet. Han har på utallige måter vist at «han elsket oss først». Kjærligheten fremmer harmoni og glede, så det er ikke rart at Jehova blir beskrevet som «den lykkelige Gud». (1. Timoteus 1: 11) Men så oppstår et viktig spørsmål. Elsker Jehova virkelig oss som enkeltpersoner? Det vil bli drøftet i det neste kapitlet.

^ avsn. 11 Verbet filẹo, som betyr «å ha hengivenhet for, å være glad i eller å like (slik en føler det for en nær venn eller en bror)», blir ofte brukt i De kristne greske skrifter. En form av ordet storgẹ, kjærlighet mellom familiemedlemmer, blir brukt i 2. Timoteus 3: 3 for å vise at det skulle være en sørgelig mangel på slik kjærlighet i de siste dager. Ordet ẹros, romantisk kjærlighet mellom kjønnene, blir ikke brukt i De kristne greske skrifter, men den formen for kjærlighet blir drøftet i Bibelen. — Ordspråkene 5: 15—20.

^ avsn. 15 Det finnes lignende uttalelser i Bibelen. Det sies for eksempel at «Gud er lys», og at «Gud er . . . en fortærende ild». (1. Johannes 1: 5; Hebreerne 12: 29) Men disse uttalelsene må oppfattes som billedlige uttrykk, for de sammenligner Jehova med fysiske ting. Jehova er lik lys, for han er hellig og rettskaffen. Det er ikke noe «mørke», noe urenhet, i ham. Og han kan sammenlignes med ild på grunn av den måten han bruker sin makt til å ødelegge på.