Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 1

«Se, dette er vår Gud»

«Se, dette er vår Gud»

1, 2. a) Hvilke spørsmål kunne du tenke deg å stille Gud? b) Hva spurte Moses Gud om?

KAN du forestille deg at du har en samtale med Gud? Bare tanken fyller deg sikkert med ærefrykt — at den høyeste i universet skulle snakke med deg! Du nøler litt først, men så klarer du å svare. Han hører på deg, han svarer, og han får deg til å føle at du kan spørre ham om hva du vil. Hva ville du spørre om?

2 For lang tid siden var det en mann som var i en slik situasjon. Det var Moses. Du blir kanskje overrasket over hvilket spørsmål det var han stilte Gud. Han spurte ikke om noe som gjaldt ham selv, hans framtid eller den vanskelige situasjonen menneskene befant seg i. Nei, han spurte om hva som var Guds navn. Du synes kanskje at det er merkelig, for Moses kjente allerede Guds personlige navn. Spørsmålet må derfor ha hatt en dypere mening. Det var faktisk det viktigste spørsmålet Moses kunne ha stilt. Svaret har betydning for oss alle. Det kan hjelpe deg til å ta et viktig skritt i forbindelse med det å nærme deg Gud. Hvordan? La oss se nærmere på denne bemerkelsesverdige samtalen.

3, 4. Hvilke hendelser dannet bakgrunnen for Moses’ samtale med Gud, og hva dreide samtalen seg om?

3 Moses var 80 år. I 40 år hadde han vært i utlendighet, atskilt fra sitt folk, israelittene, som var slaver i Egypt. En dag da han gjette småfeet til sin svigerfar, så han et underlig fenomen. En tornebusk stod i lys lue, men den ble ikke fortært av ilden. Den bare fortsatte å brenne, som en tent varde. Moses gikk nærmere for å se hva dette var. Så forskrekket han må ha blitt da en stemme talte til ham midt  inne i ilden! Gjennom en engel hadde så Gud og Moses en lengre samtale. Og som du kanskje vet, gav Gud der og da en nølende Moses beskjed om å forlate sin fredelige tilværelse og vende tilbake til Egypt for å utfri israelittene av slaveriet. — 2. Mosebok 3: 1—12.

4 Moses kunne ha spurt Gud om hva som helst. Men legg merke til hvilket spørsmål han valgte å stille: «Sett at jeg nå kommer til Israels sønner og jeg sier til dem: ’Deres forfedres Gud har sendt meg til dere’, og de sier til meg: ’Hva er hans navn?’ Hva skal jeg da si til dem?» — 2. Mosebok 3: 13.

5, 6. a) Hvilken enkel, men likevel viktig sannhet lærer vi av det spørsmålet Moses stilte? b) Hvilken kritikkverdig handling har Guds personlige navn vært utsatt for? c) Hvorfor er det så viktig at Gud har åpenbart sitt navn for menneskene?

5 Dette spørsmålet viser for det første at Gud har et navn. Vi må ikke ta en slik enkel sannhet som en selvfølge. Mange gjør nettopp det. Guds personlige navn er utelatt i utallige bibeloversettelser og erstattet med titler, for eksempel «Herren» og «Gud». Dette er noe av det sørgeligste og mest kritikkverdige som er blitt gjort i religionens navn. For hva er det første du gjør når du treffer noen? Er det ikke å få rede på hva vedkommende heter? Slik er det også når vi skal lære Gud å kjenne. Han er ikke et navnløst vesen som befinner seg så langt borte at vi verken kan lære ham å kjenne eller forstå ham. Han er riktignok usynlig, men han er en person, og han har et navn — Jehova.

6 Når Gud åpenbarer sitt personlige navn, er det dessuten noe stort og spennende som er i gjære. Han oppfordrer oss til å lære ham å kjenne. Han vil at vi skal treffe det aller beste valg i livet som det er mulig å treffe — å velge å nærme oss ham. Men Jehova har gjort mer enn å gjøre sitt navn kjent for oss. Han har også lært oss om den personen det står for.

 Hva Guds navn betyr

7. a) Hva anses Guds navn å bety? b) Hva var det Moses egentlig ville vite da han spurte Gud om hans navn?

7 Jehova har selv valgt sitt navn, og det er et navn fylt av mening og innhold. «Jehova» anses å bety «han lar bli» eller «han får til å bli». Han er uten like i hele universet, for han har skapt alt, og han får alle sine hensikter til å bli oppfylt. Det er noe som vekker ærefrykt. Men ligger det noe mer i betydningen av hans navn? Det var tydelig at Moses ville vite mer. Han visste at Jehova er Skaperen, og han kjente Guds navn. Selve navnet var nemlig ikke nytt. Folk hadde brukt Guds navn i mange hundre år. Så da Moses spurte om Guds navn, spurte han egentlig om den personen som hadde det navnet. Han sa i virkeligheten: Hva kan jeg si om deg til ditt folk Israel som vil bygge opp deres tro på deg, som vil overbevise dem om at du virkelig vil utfri dem?

8, 9. a) Hvordan besvarte Jehova det spørsmålet Moses stilte, og hva er galt ved den måten svaret ofte blir oversatt på? b) Hva betyr uttalelsen «jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være»?

8 Som svar åpenbarte Jehova et spennende trekk ved sin personlighet, noe som er knyttet til betydningen av hans navn. Han sa til Moses: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mosebok 3: 14) Mange bibeloversettelser gjengir svaret på denne måten: «Jeg er den jeg er.» Men nøyaktige gjengivelser viser at Gud ikke bare bekreftet sin egen eksistens. Nei, han lærte Moses — og dermed indirekte oss — at han skulle ’vise seg å være’, eller velge å bli, det som måtte være nødvendig for at han skulle oppfylle sine løfter. J.B. Rotherhams oversettelse gjengir verset på denne måten: «Jeg skal bli hva som helst jeg ønsker.» En ekspert på bibelhebraisk forklarer uttrykket slik: «Uansett hvilken situasjon eller hvilket behov som måtte oppstå . . . , vil Gud ’bli’ den som dekker dette behovet.»

9 Hva betydde det for israelittene? Uansett hvilke  hindringer som dukket opp foran dem, uansett hvor vanskelig situasjonen var, ville Jehova bli det som var nødvendig for å utfri dem av slaveriet og føre dem inn i det lovte land. Navnet inngav tillit til Gud. Det kan ha den samme virkning på oss som lever nå. (Salme 9: 10) Hvordan?

10, 11. Hvordan får Jehovas navn oss til å tenke på ham som den mest fleksible og best tenkelige Far? Illustrer svaret.

10 La oss illustrere dette. Foreldre vet at de må være fleksible og smidige overfor barna sine. Bare i løpet av en enkelt dag kan det bli behov for at en far eller en mor opptrer som sykepleier, kokk, lærer, oppdrager, dommer og mye annet. Mange føler seg helt overveldet over alle de ulike rollene det ventes at de skal fylle. De ser at barna ikke er det aller minste i tvil om at far eller mor kan gjøre en hvilken som helst skade god igjen, løse alle konflikter, reparere alle leker som har gått i stykker, og svare på ethvert spørsmål som måtte dukke opp i deres uendelig vitebegjærlige sinn. Noen foreldre blir av og til frustrert på grunn av sine egne begrensninger. De føler at de kommer sørgelig til kort i mange av disse rollene.

11 Jehova er en kjærlig Far. Men innenfor rammen av hans fullkomne normer er det ingenting han ikke kan bli for å ta seg av sine jordiske barn på den best mulige måten. Hans navn, Jehova, får oss til å tenke på ham som den beste Far vi kan forestille oss. (Jakob 1: 17) Moses og alle de andre trofaste israelittene fikk snart erfare at Jehova handler i samsvar med sitt navn. De så med ærefrykt på at han fikk seg selv til å bli en uovervinnelig Militær Befalingsmann, Herre over naturkreftene, en uforlignelig Lovgiver, Dommer, Arkitekt og Forsørger, som skaffet dem mat og vann og sørget for at deres klær og fottøy ikke ble utslitt — og mye mer.

12. Hvilken holdning hadde Moses til Jehova, og hvilken holdning hadde farao?

12 Gud har altså gjort sitt personlige navn kjent, han har  åpenbart spennende ting om den personen navnet står for, og han har også vist i praksis at det han sier om seg selv, er sant. Det er helt klart at Gud vil at vi skal lære ham å kjenne. Hvordan reagerer vi? Moses ønsket å lære Gud å kjenne. Dette sterke ønsket formet Moses’ liv og fikk ham til å holde seg nær til sin himmelske Far. (4. Mosebok 12: 6—8; Hebreerne 11: 27) Men dessverre var det få av dem som levde samtidig med Moses, som hadde det samme ønsket. Da Moses omtalte Jehova ved navn for farao, svarte den hovmodige egyptiske kongen: «Hvem er Jehova?» (2. Mosebok 5: 2) Farao ønsket ikke å få vite mer om Jehova. Hånlig avviste han Israels Gud som en som var ham helt likegyldig eller uvedkommende. Denne holdningen er utbredt i vår tid også. Den gjør folk blinde for den sannhet som er den viktigste av alle — at Jehova er Den Suverene Herre.

Den Suverene Herre Jehova

13, 14. a) Hvorfor blir Jehova omtalt ved hjelp av mange titler og benevnelser i Bibelen? Nevn noen av dem. (Se rammen på side 14.) b) Hvorfor er Jehova den eneste som med rette kan kalles Den Suverene Herre?

13 Jehova er så allsidig, så fleksibel, at Bibelen med rette omtaler ham ved hjelp av en lang rekke titler og benevnelser. De stiller ikke hans personlige navn i skyggen; de lærer oss snarere mer om hva hans navn står for. Jehova blir for eksempel omtalt som den «Suverene Herre Jehova». (2. Samuelsbok 7: 22) Denne opphøyde benevnelsen, som forekommer nærmere 300 ganger i Bibelen, forteller oss hvilken stilling Jehova har. Han alene har rett til å være hele universets Hersker. Tenk over hvorfor.

14 Som Skaperen befinner Jehova seg i en særstilling. Åpenbaringen 4: 11 sier: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» Disse ordene kunne ikke passe på noen annen. Alt i  universet er blitt til fordi Jehova ville det! Det er ingen tvil om at han er verdig til å ha den ære, makt og herlighet som tilkommer Den Suverene Herre og Skaperen av alle ting.

15. Hvorfor blir Jehova kalt «evighetens Konge»?

15 En tittel som blir brukt utelukkende om Jehova, er «evighetens Konge». (1. Timoteus 1: 17; Åpenbaringen 15: 3) Hva forteller den oss? Det er vanskelig for oss, med vår begrensede fatteevne, å forstå at Jehova er evig både når det gjelder fortiden og framtiden. Salme 90: 2 sier: «Fra uavgrenset tid til uavgrenset tid er du Gud.» Så Jehova har ikke hatt noen begynnelse; han har alltid vært til. Han blir med rette kalt «Den Gamle av Dager», for han var til i en evighet før noen annen eller noe annet i universet ble til! (Daniel 7: 9, 13, 22) Er det noen som har grunn til å dra hans rett til å være Den Suverene Herre i tvil?

16, 17. a) Hvorfor kan vi ikke se Jehova, og hvorfor burde ikke det overraske oss? b) I hvilken forstand er Jehova mer virkelig enn noe av det vi kan se eller ta på?

16 Noen har dratt denne retten i tvil. Farao gjorde det. Problemet består til dels i at ufullkomne mennesker legger for stor vekt på det de kan se med egne øyne. Vi kan ikke se Den Suverene Herre. Han er et åndevesen, usynlig for menneskers øyne. (Johannes 4: 24) Det ville dessuten få katastrofale følger hvis et menneske av kjøtt og blod skulle befinne seg rett foran Jehova Gud. Jehova sa til Moses: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ikke noe menneske kan se meg og likevel leve.» — 2. Mosebok 33: 20; Johannes 1: 18.

17 Det burde ikke overraske oss. Moses fikk bare se en del av Jehovas herlighet, tydeligvis representert ved en engel. Hvilken virkning hadde det på Moses? Ansiktet hans strålte en tid etterpå. Israelittene var til og med redde for å se direkte på ansiktet hans. (2. Mosebok 33: 21—23; 34: 5—7, 29, 30) Det er derfor innlysende at et alminnelig menneske ikke kan se på Den Suverene Herre i all hans herlighet. Betyr dette at han på noen måte er mindre virkelig enn noe  som vi kan se og ta på? Nei. Vi har ikke noe problem med å godta at det finnes mange ting som vi ikke kan se — vinden, radiobølger og tanker, for å nevne noe. Jehova er dessuten den samme hele tiden. Han blir ikke berørt av tidens gang, selv ikke etter at det har gått utallige milliarder av år. Han er derfor langt mer virkelig enn noe av det vi kan ta på eller se, for den fysiske verden er underlagt aldring og forfall. (Matteus 6: 19) Men bør vi tenke på ham som bare noe abstrakt, som en upersonlig kraft eller en ubestemmelig Førsteårsak? La oss se.

En Gud med personlighet

18. Hva fikk Esekiel se i et syn, og hva symboliserer de fire ansiktene til de ’levende skapningene’ som omgir Jehova?

18 Selv om vi ikke kan se Jehova, er det mange fengslende passasjer i Bibelen som gir oss interessante glimt av hvordan det er i himmelen. Det første kapitlet i Esekiels profeti er ett eksempel. Esekiel fikk et syn av Jehovas himmelske organisasjon, som han så som en stor himmelvogn. Beskrivelsen av de mektige åndeskapningene som Jehova er omgitt av, er spesielt imponerende. (Esekiel 1: 4—10) Disse ’levende skapningene’ er nær knyttet til Jehova, og deres utseende forteller oss noe viktig om den Gud de tjener. Hver av dem har fire ansikter — et okseansikt, et løveansikt, et ørneansikt og et menneskeansikt. Det ser ut til at disse symboliserer fire av Jehovas fremtredende egenskaper. — Åpenbaringen 4: 6—8, 10.

19. Hvilken egenskap representerte (a) okseansiktet? (b) løveansiktet? (c) ørneansiktet? (d) menneskeansiktet?

19 I Bibelen står oksen ofte for makt og kraft, og det passer godt, for oksen er et sterkt dyr. Løven står ofte for rettferdighet, for sann rettferdighet krever mot, en egenskap som løven er kjent for å ha. Ørnen er kjent for sitt skarpe syn. Den kan se ørsmå ting på flere kilometers avstand. Ørneansiktet er derfor et godt bilde på Guds vidtskuende visdom. Og menneskeansiktet? Mennesket, som er skapt i  Guds bilde, skiller seg ut ved sin evne til å gjenspeile Guds mest fremtredende egenskap — kjærlighet. (1. Mosebok 1: 26) Disse sidene ved Jehovas personlighet — makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet — blir så ofte framhevet i Bibelen at de kan omtales som hans fremste egenskaper.

20. Trenger vi å være bekymret for at Jehovas personlighet kan ha forandret seg? Forklar.

20 Er det noen fare for at Gud kan ha forandret seg i løpet av de mange hundre årene som har gått siden han ble beskrevet i Bibelen? Nei, hans personlighet forandrer seg ikke. Han sier: «Jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.» (Malaki 3: 6) Jehova er ikke en som skifter mening i tide og utide, men er en ideell Far ved den måten han tar seg av enhver situasjon på. Han framhever de sidene ved sin personlighet som er mest aktuelle i det enkelte tilfelle. Av hans fire egenskaper er det kjærligheten som er den mest framherskende. Kjærligheten kommer til uttrykk i alt det han gjør. Han viser kjærlighet når han utøver sin makt, og når han legger rettferdighet og visdom for dagen. Ja, Bibelen sier noe helt spesielt om Gud og denne egenskapen. Den sier: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Legg merke til  at det ikke sies at Gud har kjærlighet, eller at Gud er kjærlig. Det står at Gud er kjærlighet. Kjærligheten, selve hans innerste vesen, er drivkraften i alt det han gjør.

«Se, dette er vår Gud»

21. Hvordan vil vi føle det etter hvert som vi blir bedre kjent med Jehovas egenskaper?

21 Har du noen gang sett et lite barn peke ut faren sin for vennene sine og så si med troskyldig glede og stolthet: «Det der er faren min»? De som tilber Jehova, har all grunn til å føle det samme når det gjelder ham. Bibelen har forutsagt at det skal komme en tid da trofaste mennesker vil utbryte: «Se, dette er vår Gud.» (Jesaja 25: 8, 9) Jo bedre kjent du blir med Jehovas egenskaper, desto mer overbevist vil du bli om at du har den beste Far som tenkes kan.

22, 23. Hvordan beskriver Bibelen vår himmelske Far, og hvordan vet vi at han vil at det skal være et nært forhold mellom oss og ham?

22 Gud er ikke en kald, fjern, reservert Far — skjønt enkelte strenge religionsutøvere og filosofer har framstilt ham som det. Vi ville ikke ha noe ønske om å nærme oss en kald og fjern Gud, og Bibelen framstiller ikke vår himmelske Far som det. Den omtaler ham tvert imot som ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Han har både sterke og ømme følelser. Han føler seg «såret i sitt hjerte» når hans fornuftutstyrte skapninger krenker de retningslinjene han har gitt dem til deres beste. (1. Mosebok 6: 6; Salme 78: 41) Men når vi handler klokt og følger hans Ord, gleder vi hans hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

23 Vår Far vil at det skal være et nært forhold mellom oss og ham. Hans Ord oppfordrer oss til å «famle etter ham og virkelig finne ham, skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 27) Men hvordan er det mulig for oss små mennesker å nærme oss universets suverene Overherre?