Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 3

‘Hellig, hellig, hellig er Jehova’

‘Hellig, hellig, hellig er Jehova’

1, 2. Hvilket syn mottok profeten Jesaja, og hva lærer det oss om Jehova?

JESAJA ble fylt av ærefrykt på grunn av det han så — et syn fra Gud! Det hele fortonte seg så virkelig! Jesaja skrev senere at han ’fikk se Jehova’ sitte på sin opphøyde trone. Jehovas lange kledning fylte det store templet i Jerusalem. — Jesaja 6: 1, 2.

2 Jesaja ble også fylt av ærefrykt på grunn av det han hørte — en sang som var så mektig at den fikk templets grunnvoller til å skjelve. Det var serafene, åndeskapninger av meget høy rang, som sang. Det var en klangfull og enkel, men likevel storslagen sang: «Hellig, hellig, hellig er hærstyrkenes Jehova. Hele jordens fylde er hans herlighet.» (Jesaja 6: 3, 4) Det at de sang ordet «hellig» tre ganger, bidrog til å framheve Jehovas hellighet, og det med rette, for Jehova er i besittelse av den høyeste grad av hellighet. (Åpenbaringen 4: 8) Gjennom hele Bibelen blir det understreket at Jehova er hellig. Over 200 vers i Bibelen knytter hans navn sammen med ordene «hellig» og «hellighet».

3. Hvordan kan feilaktige oppfatninger av Jehovas hellighet få mange til å vende seg bort fra ham i stedet for å nærme seg ham?

3 Det er tydelig at noe av det viktigste som Jehova vil at vi skal forstå når det gjelder ham, er at han er hellig. Men mange i vår tid misliker en slik tanke. De setter med urette hellighet i forbindelse med selvrettferdighet eller falsk fromhet. Folk som sliter med et negativt selvbilde, synes kanskje at Guds hellighet er skremmende snarere enn tiltalende. De er redd for at de aldri kommer til å bli verdige til å nærme seg en slik hellig Gud. Mange vender seg derfor bort  fra Gud på grunn av hans hellighet. Det er beklagelig, for Guds hellighet gir oss i virkeligheten en tvingende grunn til å nærme oss ham. Hvordan kan vi si det? Før vi besvarer det spørsmålet, skal vi se litt nærmere på hva sann hellighet er.

Hva er hellighet?

4, 5. a) Hva betyr «hellighet», og hva betyr det ikke? b) På hvilke to viktige måter er Jehova «skilt ut»?

4 At Gud er hellig, betyr ikke at han er selvgod eller hovmodig, eller at han ser ned på andre. Han hater tvert imot slike egenskaper som stolthet og hovmodighet. (Ordspråkene 16: 5; Jakob 4: 6) Så hva betyr egentlig ordet «hellig»? På bibelhebraisk kommer ordet fra et uttrykk som betyr «skilt ut». Når det gjelder tilbedelse, står ordet «hellig» for det som er skilt ut fra vanlig bruk, eller helliget. Det får oss også til å tenke på noe som er rent. Hvordan passer dette ordet på Jehova? Betyr det at han er hellig, at han er «skilt ut» fra ufullkomne mennesker og er langt borte fra oss?

5 Slett ikke. Som «Israels Hellige» sa Jehova om seg selv at han bodde ’i sitt folks midte’, trass i at de var syndige. (Jesaja 12: 6; Hosea 11: 9) Så det at han er hellig, betyr ikke at han er langt borte. I hvilken forstand er han da «skilt ut»? På to viktige måter. For det første er han skilt ut fra hele skapningen fordi han alene er Den Høyeste. Hans renhet er absolutt og uendelig. (Salme 40: 5; 83: 18) For det andre er Jehova fullstendig skilt ut fra alt som er syndig, og det er en oppmuntrende tanke. Hvordan det?

6. Hvorfor er det oppmuntrende for oss å vite at Jehova er fullstendig skilt ut fra alt som er syndig?

6 Vi lever i en verden hvor virkelig hellighet er en sjeldenhet. Alt ved det menneskelige samfunn som er fremmedgjort for Gud, er på en eller annen måte forurenset, tilflekket av synd og ufullkommenhet. Vi må alle føre krig mot den synden som bor i oss. Og vi står alle i fare for å bli overlistet av synden hvis vi slutter å være på vakt. (Romerne 7:  15—25; 1. Korinter 10: 12) Det er ingen fare for at noe slikt skal skje med Jehova. Det finnes ikke synd hos ham, og han kommer aldri til å bli tilflekket av aldri så lite synd. Dette bekrefter det inntrykket vi har av Jehova som den ideelle Far, for det betyr at vi kan stole helt og fullt på ham. I motsetning til mange jordiske fedre, som alle er syndere, kommer Jehova aldri til å bli fordervet eller lastefull eller behandle sine barn dårlig. På grunn av hans hellighet er det umulig. Noen ganger har Jehova sverget ved sin egen hellighet, for ingenting kunne gjøre hans ed mer pålitelig. (Amos 4: 2) Er det ikke godt å vite det?

7. Hvorfor kan det sies at hellighet er en viktig del av Jehovas natur?

7 Hellighet er en viktig del av Jehovas natur. Hva vil det si? Vi kan illustrere det: Tenk på ordene «menneskeheten» og «ufullkommen». Du kan ikke beskrive menneskeheten uten å tenke på at den er ufullkommen. Ufullkommenheten har satt sitt preg på oss og påvirker alt det vi gjør. Tenk så på to helt andre ord — «Jehova» og «hellig». Jehova er helt igjennom hellig. Alt ved ham er rent og rettskaffent. Vi kan ikke lære Jehova å kjenne slik som han virkelig er, uten å forholde oss til ordet «hellig».

«Hellighet hører Jehova til»

8, 9. Hva er det som viser at Jehova hjelper ufullkomne mennesker til å bli hellige i relativ forstand?

8 Ettersom Jehova er selve innbegrepet av hellighet, kan det med rette sies at han er kilden til all hellighet. Han er ikke selvisk og holder ikke denne dyrebare egenskapen for seg selv; han lar gavmildt andre få del i den. Da han talte til Moses gjennom en engel ved den brennende busken, ble til og med bakken omkring busken hellig som følge av forbindelsen med Jehova! — 2. Mosebok 3: 5.

9 Kan ufullkomne mennesker bli hellige med Jehovas hjelp? Ja, i relativ forstand. Jehova gav sitt folk, Israel, utsikter  til å bli «en hellig nasjon». (2. Mosebok 19: 6) Han velsignet denne nasjonen med en ordning for tilbedelse som var hellig, plettfri og ren. Hellighet er derfor et tema som går igjen i Moseloven. Øverstepresten hadde en plate av gull foran på turbanen, hvor alle kunne se den skinne i lyset. Inngravert på den stod ordene: «Hellighet hører Jehova til.» (2. Mosebok 28: 36) En høy norm for renhet skulle kjennetegne israelittenes tilbedelse, ja hele deres liv. Jehova sa til dem: «Dere skal vise dere å være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig.» (3. Mosebok 19: 2) Så lenge israelittene levde i samsvar med Jehovas veiledning i den grad det var mulig for ufullkomne mennesker, var de hellige i relativ forstand.

10. Hvordan var israelittene og nasjonene rundt dem når det gjaldt hellighet?

10 Det at det ble lagt så stor vekt på hellighet i Israel, stod i skarp kontrast til den tilbedelsen som ble utøvd av de omkringliggende nasjonene. Disse hedenske nasjonene tilbad guder hvis eksistens var basert på løgn og falskhet, guder som ble framstilt som voldelige, griske og umoralske. De var uhellige i enhver tenkelig forstand. De som tilbad dem, ble også uhellige. Jehova ville derfor at hans tjenere skulle holde seg atskilt fra hedenske tilbedere og deres fordervede religiøse skikker. — 3. Mosebok 18: 24—28; 1. Kongebok 11: 1, 2.

11. Hvordan kommer det at Jehovas himmelske organisasjon er hellig, til uttrykk blant (a) englene? (b) serafene? (c) Jesus?

11 Selv da Jehovas utvalgte folk, det gamle Israel, var på sitt beste åndelig sett, kunne det bare i liten grad gjenspeile den hellighet som preger Jehovas himmelske organisasjon. De millioner av åndeskapninger som lojalt tjener Jehova, blir omtalt som hans «hellige myriader». (5. Mosebok 33: 2; Judas 14) De gjenspeiler på en fullkommen måte hans hellighets rene, klare skjønnhet. Og tenk på de serafene som  Jesaja så i sitt syn. Teksten i den sangen de sang, viser at disse mektige åndeskapningene spiller en viktig rolle når det gjelder å gjøre Jehovas hellighet kjent i hele universet. Det er imidlertid én åndeskapning som står over alle disse — Guds enbårne Sønn. Jesus er den som i ypperste grad gjenspeiler Jehovas hellighet. Han er med rette kjent som «Guds Hellige». — Johannes 6: 68, 69.

Et hellig navn, en hellig ånd

12, 13. a) Hvorfor blir det med rette sagt at Guds navn er hellig? b) Hvorfor må Guds navn helliges?

12 Hva med Guds navn? Som vi så i det første kapitlet, er ikke Guds navn bare en tittel eller en benevnelse. Navnet står for Jehova Gud og alle hans egenskaper. Bibelen sier at hans «navn er hellig». (Jesaja 57: 15) Under Moseloven var det dødsstraff for å vanhellige Guds navn. (3. Mosebok 24: 16) Og legg merke til hva det var Jesus nevnte først, når han bad: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Å hellige noe vil si å sette det til side som hellig og akte det høyt, å forsvare det som hellig. Men hvorfor skulle noe som er så helt igjennom rent som Guds navn, trenge å bli helliget?

13 Guds hellige navn er blitt angrepet, tilsmusset med løgn og bakvaskelse. I Eden løy Satan om Jehova og antydet at Han er en urettferdig Overherre. (1. Mosebok 3: 1—5) Siden da har Satan — herskeren over denne uhellige verden — sørget for at løgner om Gud er blitt spredt overalt. (Johannes 8: 44; 12: 31; Åpenbaringen 12: 9) Religionene har framstilt Gud som tyrannisk, fjern eller grusom. De har hevdet at de har hans støtte i sine blodtørstige kriger. Blind tilfeldighet, eller evolusjon, har fått æren for hans underfulle skapergjerninger. Ja, Guds navn er blitt svertet på en ondsinnet måte. Det må helliges; det må få sin rettmessige herlighet tilbake. Vi lengter etter at hans navn skal bli helliget og hans overherredømme bli hevdet og rettferdiggjort, og vi fryder oss  over den andel vi kan ha i gjennomføringen av denne storslagne hensikt.

14. Hvorfor blir Guds ånd kalt hellig, og hvorfor er det så alvorlig å spotte den hellige ånd?

14 Det er også noe annet som blir satt i nær forbindelse med Jehova, og som nesten alltid blir omtalt som hellig — hans ånd, hans virksomme kraft. (1. Mosebok 1: 2) Jehova bruker denne kraft, som er sterkere enn alt annet, til å gjennomføre sine hensikter. Alt det han gjør, gjennomfører han på en hellig og ren måte, og hans virksomme kraft blir derfor med rette kalt hellig ånd, eller hellighets ånd. (Lukas 11: 13; Romerne 1: 4) Det å spotte den hellige ånd, som innbefatter å motarbeide Jehovas hensikter med overlegg, er en utilgivelig synd. — Markus 3: 29.

Hvorfor Jehovas hellighet drar oss til ham

15. Hvorfor er det å vise gudsfrykt en riktig reaksjon på Jehovas hellighet, og hva innebærer en slik frykt?

15 Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Bibelen forbinder Guds hellighet med gudsfrykt fra menneskers side. I Salme 99: 3 står det for eksempel: «La dem prise ditt navn. Stort og fryktinngytende — hellig er det.» Det er ikke en sykelig frykt det er tale om her. Det er en dyp følelse av ærefrykt, respekt i sin mest opphøyde form. Det er på sin plass å føle ærefrykt for Guds navn, for hans hellighet er så høyt hevet over oss. Den er herlig, ren, strålende. Men dette bør ikke få oss til å vike tilbake. Et rett syn på Guds hellighet vil tvert imot dra oss nærmere ham. Hvordan?

Skjønnhet tiltaler oss; det samme bør hellighet gjøre

16. a) Hvordan blir hellighet satt i forbindelse med skjønnhet? Nevn et eksempel. b) Hvordan blir renhet og lys framhevet i de måtene Jehova blir beskrevet på i forskjellige syn?

16 Én ting er at Bibelen knytter hellighet til skjønnhet. I Jesaja 63: 15 blir himmelen omtalt som Guds «hellighets og skjønnhets opphøyde bolig». Skjønnhet virker tiltrekkende på oss. Se på bildet på side 33. Får du ikke lyst til å  gå rett inn i det? Hva er det som gjør det så tiltalende? Legg merke til hvor rent vannet ser ut. Luften må være ren også, for himmelen er klar og blå. Elven glitrer i solskinnet. Hvis nå dette sceneriet ble forandret — hvis det fløt med søppel i elven, trærne og steinene var griset til med graffiti, og luften var sterkt forurenset av smog — ville vi ikke lenger synes at bildet var tiltalende; vi ville synes at det var frastøtende. Vi setter helt automatisk skjønnhet i forbindelse med renhet og lys. De samme ordene kan brukes for å beskrive Jehovas hellighet. Det er ikke rart at de måtene Jehova blir beskrevet på i forskjellige syn, begeistrer oss! Strålende av lys, funklende som edelstener, glødende som ild eller som de reneste og klareste edle metaller — slik er vår hellige Guds skjønnhet. — Esekiel 1: 25—28; Åpenbaringen 4: 2, 3.

17, 18. a) Hvordan reagerte Jesaja først da han fikk synet? b) Hvordan lot Jehova en seraf trøste Jesaja, og hva betydde det som serafen gjorde?

17 Bør Guds hellighet få oss til å føle oss små sammenlignet med ham? Svaret er selvsagt ja. Vi er, for å si det mildt, små i forhold til Jehova — svært små. Bør det at vi vet det, få oss til å fjerne oss fra ham? Tenk på hvordan Jesaja reagerte da han hørte serafene kunngjøre Jehovas hellighet. «Jeg sa så: ’Ve meg! For jeg er så godt som brakt til taushet; jeg er jo en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, hærstyrkenes Jehova!’» (Jesaja 6: 5) Ja, Jehovas uendelig store hellighet minnet Jesaja om hvor syndig og ufullkommen han var. Først følte denne trofaste mannen seg helt sønderknust. Men Jehova lot ham ikke bli værende i en slik tilstand.

18 Profeten ble straks trøstet av en seraf. Hvordan? Denne mektige åndeskapningen fløy bort til alteret, tok et glødende kullstykke fra det og rørte ved Jesajas lepper med det. Dette høres heller vondt ut enn trøstende. Men husk at dette var et syn, rikt på symbolsk innhold. Jesaja, en trofast  jøde, var fortrolig med at det hver dag ble frambåret ofre på templets alter som skulle gjøre soning for synder. Og serafen minnet kjærlig Jesaja om at selv om han absolutt var ufullkommen, «en mann med urene lepper», kunne han likevel komme i en stilling hvor han var ren i Guds øyne. * Jehova var villig til å betrakte et ufullkomment, syndig menneske som hellig — i hvert fall i relativ forstand. — Jesaja 6: 6, 7.

19. Hvordan kan vi, som er så ufullkomne, være hellige i relativ forstand?

19 Alle de ofrene som ble frambåret på alteret i Jerusalem, var bare skyggebilder av noe større — det ene fullkomne offer, som ble frambåret av Jesus Kristus i år 33. (Hebreerne 9: 11—14) Hvis vi virkelig angrer våre synder, korrigerer vår urette ferd og viser tro på dette offeret, får vi tilgivelse. (1. Johannes 2: 2) Vi kan også glede oss over å være rene i Guds øyne. Apostelen Peter kommer med denne påminnelsen:  «Det står skrevet: ’Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» (1. Peter 1: 16) Legg merke til at Jehova ikke sa at vi må være like hellige som han er. Han venter aldri det umulige av oss. (Salme 103: 13, 14) Nei, Jehova sier at vi skal være hellige fordi han er hellig. «Som elskede barn» bestreber vi oss på å etterligne ham så godt vi kan som ufullkomne mennesker. (Efeserne 5: 1) Det å oppnå hellighet er en vedvarende prosess. Etter hvert som vi vokser åndelig sett, arbeider vi for å ’fullkommengjøre hellighet’ dag etter dag. — 2. Korinter 7: 1.

20. a) Hvorfor er det viktig å forstå at vi kan være rene i vår hellige Guds øyne? b) Hvilken virkning hadde det på Jesaja at han fikk vite at hans synder var sonet?

20 Jehova elsker det som er rettskaffent og rent. Han hater synd. (Habakkuk 1: 13) Men han hater ikke oss. Så lenge vi ser på synd på samme måte som han gjør — så lenge vi hater det som er ondt, og elsker det som er godt — og bestreber oss på å følge i Jesu Kristi fullkomne fotspor, tilgir Jehova oss våre synder. (Amos 5: 15; 1. Peter 2: 21) Når vi forstår at vi kan være rene i vår hellige Guds øyne, vil det ha en enorm virkning. Husk at Jehovas hellighet først fikk Jesaja til å tenke på sin egen urenhet. Han ropte: «Ve meg!» Men så snart han forstod at hans synder var sonet, forandret han holdning. Da Jehova spurte etter en som kunne påta seg et oppdrag, svarte Jesaja straks, selv om han ikke visste hva oppdraget gikk ut på. Han utbrøt: «Her er jeg! Send meg!» — Jesaja 6: 5—8.

21. Hvilket grunnlag har vi for å tro at vi kan framelske hellighet?

21 Vi er skapt i den hellige Guds bilde, utrustet med moralske egenskaper og anlegg for åndelighet. (1. Mosebok 1: 26) Vi har alle i oss muligheter for å framelske hellighet. Etter hvert som vi gjør det, vil Jehova med glede hjelpe oss. Underveis nærmer vi oss vår hellige Gud enda mer. Og i de neste kapitlene, hvor vi skal drøfte Jehovas egenskaper, vil vi se at vi har mange vektige grunner til å nærme oss ham.

^ avsn. 18 Uttrykket «urene lepper» passer godt, for Bibelen bruker ofte leppene som et symbol på tale eller språk. Hos alle ufullkomne mennesker er det slik at svært mange av de syndene vi begår, kan spores tilbake til den måten vi bruker taleevnen på. — Ordspråkene 10: 19; Jakob 3: 2, 6.