Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

 SPØRSMÅL 2

Finnes det egentlig noen enkel livsform?

Finnes det egentlig noen enkel livsform?

Kan de over 200 forskjellige celletypene som kroppen din består av, virkelig ha blitt til ved en tilfeldighet?

Menneskekroppen er en av de mest komplekse strukturene i universet. Den består av rundt 100 billioner ørsmå celler – benceller, blodceller og hjerneceller, for bare å nevne noen få.7 Det finnes faktisk over 200 forskjellige slags celler i kroppen vår.8

Selv om cellene i menneskekroppen er utrolig forskjellige i fasong og funksjon, utgjør de et avansert, integrert nettverk. Internett, med sine millioner av datamaskiner og høyhastighetskabler, er tregt og ineffektivt til sammenligning. Ingen menneskelig oppfinnelse kan måle seg med det tekniske mesterverket som selv den enkleste celle er. Hvordan ble de cellene som utgjør menneskekroppen, til?

Hva sier mange forskere? Alle levende celler kan deles inn i to hovedkategorier: celler med kjerne og celler uten kjerne. Mennesker, dyr og planter har celler med kjerne, mens bakterieceller ikke har det. Celler med kjerne kalles eukaryoter, og celler uten kjerne kalles prokaryoter. Siden prokaryoter ikke er like komplekse som eukaryoter, mener mange at dyre- og planteceller må ha utviklet seg fra bakterieceller.

Mange sier faktisk at noen «enkle» prokaryoter i millioner av år slukte andre celler, men ikke fordøyde dem. Ifølge deres  teori oppfant «naturen», som ikke kan tenke, i stedet en måte å foreta radikale forandringer i funksjonen til de slukte cellene på og også en måte å holde de tilpassede cellene inni «vertscellen» på når denne cellen kopierte seg selv.9 *

Hva sier Bibelen? Bibelen sier at livet på jorden er skapt av et intelligent vesen. Merk deg Bibelens klare logikk: «Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» (Hebreerne 3:4) Et annet sted i Bibelen sies det om Gud: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt. . . . der er det dyr som beveger seg – uten tall, levende skapninger, både små og store.» – Salme 104:24, 25.

Kan selv en «enkel» celle egentlig ha blitt til av livløse kjemiske stoffer?

Hva viser fakta? Framskritt innen mikrobiologi har gjort det mulig å kikke inn i de enkleste levende prokaryotene man kjenner til, og undersøke deres fascinerende indre. Evolusjonsforskere har lansert den teori at de første levende cellene så ut omtrent som disse cellene.10

Hvis evolusjonsteorien stemmer, burde den gi en rimelig forklaring på hvordan den første «enkle» cellen ble til ved en tilfeldighet. Hvis livet på den annen side ble skapt, burde det finnes tegn på sinnrik design i selv de minste livsformer. Hvorfor ikke se nærmere på en prokaryot? La oss ta en rundtur i en slik celle. Underveis kan du spørre deg selv om denne cellen kan ha blitt til ved en tilfeldighet.

CELLENS BESKYTTENDE MUR

For å kunne bli med på en rundtur i en prokaryot må du krympe og bli så liten at du blir flere hundre ganger mindre enn punktumet etter denne setningen. Du må gjennom en sterk, fleksibel cellemembran som fungerer omtrent som en mursteinsmur rundt en fabrikk. Denne membranen er så tynn at cirka 10 000 lag av den oppå hverandre ikke ville være tykkere enn et papirark. Men en cellemembran er mye mer avansert enn en mursteinsmur. På hvilke måter?

Slik en mur kan beskytte en fabrikk, beskytter cellemembranen det som er innenfor, mot potensielt farlige omgivelser. Membranen er imidlertid ikke helt tett. Den lar cellen «puste» ved å tillate små molekyler, for eksempel oksygen, å passere inn eller ut. Men den hindrer mer komplekse, potensielt skadelige molekyler i å komme inn uten cellens tillatelse. I tillegg passer den på at nyttige molekyler ikke forlater cellen. Hvordan klarer membranen alt dette?

Tenk på en fabrikk igjen. Den kan ha sikkerhetsvakter ved portene som overvåker innkommende og utgående varer. Noe lignende foregår i cellemembranen ved at spesielle proteinmolekyler innleiret i den fungerer som porter og sikkerhetsvakter.

Cellemembranen har «sikkerhetsvakter» som lar bare bestemte stoffer slippe inn eller ut

Noen av disse proteinene (1) har en åpning tvers igjennom som tillater bare bestemte typer molekyler å slippe inn i og ut  av cellen. Andre proteiner er åpne på den ene siden av cellemembranen og lukket på den andre (2). De har en «kai» (3) som er formet slik at den passer til et bestemt stoff. Når dette stoffet «legger til kai», åpnes den andre enden av proteinet, og stoffet slippes gjennom membranen (4). Alt dette foregår på overflaten av selv de enkleste celler.

INNE I FABRIKKEN

Tenk deg at «sikkerhetsvakten» har sluppet deg forbi, og at du nå befinner deg inni cellen. En prokaryot er fylt med en vannaktig væske som er rik på næringsstoffer, salter og andre stoffer. Cellen bruker disse råstoffene for å framstille de produktene den trenger. Men prosessen foregår ikke på slump. Cellen fungerer som en veldrevet fabrikk og sørger for at tusener av kjemiske reaksjoner skjer i en bestemt rekkefølge og etter et fastsatt tidsskjema.

En celle bruker mye av tiden sin på å lage proteiner. Hvordan gjør den det? Først ser du at cellen lager omkring 20 forskjellige grunnleggende byggesteiner som kalles aminosyrer. Disse byggesteinene leveres til ribosomene (5), som kan sammenlignes med automatiserte maskiner, og som hekter aminosyrene sammen i nøyaktig riktig rekkefølge for å danne et bestemt protein. Akkurat som arbeidsoperasjonene i en fabrikk kan bli styrt av et sentralt dataprogram, blir mange av funksjonene i en celle styrt av et «dataprogram», eller en kode, kjent som DNA (6). Fra DNA får det enkelte ribosom en kopi med detaljerte instrukser som forteller det hvilket protein det skal bygge, og hvordan det skal gjøre det (7).

Det som skjer når et protein blir laget, er bare helt utrolig! Hvert protein folder seg sammen til en unik tredimensjonal form (8). Det er denne formen som bestemmer hvilken spesialisert jobb proteinet skal utføre. * Se for deg et samlebånd der forskjellige maskindeler blir satt sammen. Hver del må være perfekt laget for at maskinen skal fungere. Det er på lignende måte med et protein. Hvis det ikke er perfekt laget og ikke er foldet slik at  det får helt riktig form, vil det ikke kunne gjøre jobben sin ordentlig og kan til og med skade cellen.

«Cellefabrikken» – hvordan proteiner blir laget: Lik en automatisert fabrikk er cellen full av maskiner som setter sammen og leverer komplekse produkter

Hvordan finner proteinet veien fra der det ble laget, til der det trengs? Hvert protein som cellen lager, har en innebygd «adresselapp» som sikrer at proteinet blir levert der det trengs. Selv om det bygges og leveres tusener av proteiner hvert minutt, kommer hvert protein fram til riktig sted.

Hvorfor er disse faktaene viktige? De komplekse molekylene i selv den enkleste livsform kan ikke kopiere seg selv på egen hånd. Utenfor cellen brytes de ned, og inni cellen kan de ikke kopiere seg selv uten hjelp fra andre komplekse molekyler. Det trengs for eksempel enzymer for at det skal bli dannet et spesielt energimolekyl som kalles ATP (adenosintrifosfat), men det trengs energi fra ATP for at det skal bli dannet enzymer. På samme måte trengs det DNA for at det skal bli dannet enzymer, men det trengs enzymer for at det skal bli dannet DNA. (Del 3 handler om DNA-molekylet.) Også andre proteiner kan bare bli laget av en celle, men  en celle kan bare bli laget ved hjelp av proteiner. *

Mikrobiologen Radu Popa tror ikke på Bibelens skapelsesberetning. Likevel spurte han i 2004: «Hvordan kan naturen framstille liv, når ikke vi har fått det til med alle de eksperimentene vi har foretatt under kontrollerte forhold?»13 Han sa også: «De mekanismene som må til for at en levende celle skal fungere, er så komplekse at det virker umulig at de har oppstått samtidig ved en tilfeldighet.»14

En skyskraper som har et skrøpelig fundament, kollapser. Hva med evolusjonsteorien – faller ikke den også sammen, siden den ikke har noen holdbar forklaring på hvordan det første livet oppstod?

Hva mener du? Evolusjonsteorien prøver å forklare opprinnelsen til livet på jorden uten å forutsette at det har vært noen Gud inne i bildet. Men jo mer forskerne finner ut om livet, jo mindre sannsynlig virker det at det kan ha oppstått ved en tilfeldighet. For å komme utenom dette dilemmaet foretrekker noen evolusjonsforskere å skille mellom evolusjonsteorien og spørsmålet om selve opprinnelsen til livet. Men synes du dette høres rimelig ut?

Evolusjonsteorien bygger på den oppfatningen at det første livet oppstod som følge av en lang rekke heldige tilfeldigheter. Og den går ut på at en rekke andre hendelser som ikke ble styrt av noen, deretter frambrakte det imponerende mangfoldet av livsformer og den forbausende kompleksiteten i alt liv. Men hvis teorien mangler et skikkelig fundament, hvor holdbare er da egentlig de teoriene som bygger videre på den? Akkurat som en skyskraper som ikke er bygd på et skikkelig fundament, vil kollapse, vil en evolusjonsteori som ikke kan forklare hvordan livet oppstod, falle sammen.

Du har nå fått et lite innblikk i hvordan en «enkel» celle er oppbygd og fungerer. Synes du at du har sett beviser for en lang rekke tilfeldigheter eller for mesterlig design? Hvis du er usikker, kan du se nærmere på det «dataprogrammet» som styrer funksjonene i alle celler.

^ avsn. 6 Ingen eksperimenter har bekreftet at noe slikt er mulig.

^ avsn. 18 Én type proteiner som celler lager, er enzymer. Hvert enzym er foldet på en spesiell måte for å sette fart i en bestemt kjemisk reaksjon. Hundrevis av enzymer samarbeider om å regulere cellens aktiviteter.

^ avsn. 20 Noen av cellene i menneskekroppen består av omkring 10 milliarder proteinmolekyler11 av flere hundre tusen forskjellige typer.12