Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 86

Sønnen som var kommet bort, vender tilbake

Sønnen som var kommet bort, vender tilbake

LUKAS 15:11–32

  • ILLUSTRASJONEN OM DEN BORTKOMNE SØNNEN

Jesus er sannsynligvis fortsatt i Perea øst for Jordan-elven da han forteller illustrasjonene om sauen som var kommet bort, og mynten som var mistet. I begge illustrasjonene er poenget at vi bør glede oss når en synder angrer og vender om til Gud. Fariseerne og de skriftlærde har kritisert Jesus fordi han er imøtekommende mot slike mennesker. Men lærer de som er kritiske, noe av Jesu to illustrasjoner? Får de tak i hvilke følelser vår himmelske Far har overfor syndere som angrer? Jesus forteller nå en rørende illustrasjon som understreker det samme viktige poenget.

Illustrasjonen handler om en far og hans to sønner, og den yngste sønnen er hovedpersonen. Både fariseerne og de skriftlærde og andre som hører det Jesus forteller, bør kunne lære noe av det som blir sagt om den yngste sønnen. Men man bør også legge merke til det Jesus sier om faren og den eldste sønnen, for man kan lære noe av innstillingen deres også. Så ha alle disse tre mennene i tankene mens Jesus forteller illustrasjonen:

«En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som jeg skal arve.’ Så delte han det han eide, mellom dem.» (Lukas 15:11, 12) Legg merke til at grunnen til at den yngste sønnen vil ha arven sin, ikke er at faren er død. Faren lever fortsatt. Likevel vil sønnen ha sin del av arven , slik at han kan være uavhengig og bruke den som han vil. Og hvordan bruker han den?

Jesus forteller: «Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alle tingene sine og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin ved å leve et vilt liv.» (Lukas 15:13) I stedet for å bli værende hjemme, der han har det trygt, hos en far som er glad i barna sine og sørger godt for dem, drar denne sønnen av gårde til et annet land. Der sløser han bort hele arven på å få tilfredsstilt lystene sine. Så blir det hardere tider.

Jesus fortsetter: «Da han hadde brukt opp alt, ble det alvorlig matmangel i hele det landet, og han begynte å sulte. Han gikk til og med og tok seg arbeid hos en av innbyggerne der i landet og ble sendt ut på markene hans for å gjete griser. Og han ønsket at han kunne fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste. Men ingen ga ham noe mat.» – Lukas 15:14–16.

Ifølge Guds lov er griser urene, men nå må denne sønnen jobbe med å gjete griser. Han er så sulten at han har lyst til å spise noe som vanligvis bare er dyremat – det som grisene han gjeter, spiser. Mens han er i denne håpløse situasjonen, ‘kommer han til fornuft’. Hva gjør han da? Han sier til seg selv: «Alle leiearbeiderne hos faren min har mer enn nok mat, mens jeg går her og holder på å dø av sult! Jeg vil reise hjem til faren min og si til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.’» Så drar han derfra og reiser til faren. – Lukas 15:17–20.

Hvordan kommer faren til å reagere? Vil han bli sint på sønnen og kjefte på ham og fortelle ham hvor dumt det var av ham å dra hjemmefra i det hele tatt? Vil faren være likeglad og ikke bry seg? Hvis det var deg, hvordan ville du da reagere? Hva om det var din sønn eller datter?

 DEN BORTKOMNE SØNNEN BLIR FUNNET

Jesus beskriver hva faren føler, og hvordan han reagerer: «Mens [sønnen] ennå var langt borte, fikk faren se ham og syntes inderlig synd på ham. Han løp imot sønnen, omfavnet ham og kysset ham ømt.» (Lukas 15:20) Selv om faren kanskje har hørt om det ville livet sønnen har levd, tar han hjertelig imot ham da han kommer tilbake. Vil denne illustrasjonen få de jødiske lederne, som hevder at de kjenner og tilber Jehova Gud, til å skjønne hvilke følelser vår himmelske Far har overfor syndere som angrer? Og vil de forstå at Jesus har vist den samme imøtekommende holdningen?

Da den kloke faren ser hvor trist og nedslått sønnen ser ut, skjønner han nok at sønnen angrer. Men det at faren kjærlig tar initiativet til å hilse sønnen velkommen, gjør det lettere for sønnen å fortelle om det gale han har gjort. Jesus forteller: «Da sa sønnen til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.’» – Lukas 15:21.

Faren sier til slavene sine: «Skynd dere! Finn fram en lang kjortel, den beste, og ta den på ham. Sett en ring på fingeren hans, og la ham få sandaler på føttene. Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire, for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var kommet bort og er blitt funnet.» Så begynner de «å feire og glede seg». – Lukas 15:22–24.

I mellomtiden er den eldste sønnen ute på marken. Jesus forteller om ham: «Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som foregikk. Tjeneren svarte: ‘Broren din er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Men han ble sint og ville ikke gå inn. Da kom faren ut og prøvde å overtale ham. Men han sa til faren: ‘Her har jeg slavet for deg i årevis, og jeg har alltid gjort som du har sagt. Likevel har  du aldri gitt meg så mye som en geitekilling så jeg kunne ha et hyggelig måltid sammen med vennene mine. Men så snart denne sønnen din kom, han som har sløst bort pengene dine sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.’» – Lukas 15:25–30.

Hvem har, i likhet med den eldste sønnen, kritisert det at Jesus har vist syndere og vanlige mennesker medfølelse og oppmerksomhet? De skriftlærde og fariseerne. Det er nettopp deres kritiske holdning som har fått Jesus til å fortelle denne illustrasjonen. Og naturligvis bør alle som er kritisk innstilt til det at Gud viser barmhjertighet, ta lærdom av dette.

Jesus avslutter illustrasjonen med å fortelle hva faren sier til den eldste sønnen: «Min sønn, du har alltid vært hos meg, og alt mitt er ditt. Men vi var bare nødt til å feire og glede oss, for broren din var død, men er blitt levende. Han var kommet bort og er blitt funnet.» – Lukas 15:31, 32.

Jesus forteller ikke hva den eldste sønnen gjør etter dette. Men etter Jesu død og oppstandelse er det mange prester som blir troende. (Apostlenes gjerninger 6:7) Noen av dem kan ha vært blant dem som hørte Jesus fortelle den virkningsfulle illustrasjonen om den bortkomne sønnen. Ja, det var mulig selv for disse å komme til fornuft, angre og vende om til Gud.

Fra denne dagen av kan og bør Jesu disipler legge seg på hjertet de viktige tingene Jesus poengterte ved hjelp av denne fine illustrasjonen. Det første vi kan lære, er hvor klokt det er å holde seg til Guds folk – som har det trygt og blir beskyttet av vår Far, som elsker oss og sørger for oss – i stedet for å dra bort for å oppsøke noe som frister i «et land langt borte».

Noe annet vi kan lære, er at hvis vi skulle komme bort fra Guds vei, må vi ydmykt vende tilbake til vår Far, slik at vi kan få et godt forhold til ham igjen.

Enda en ting vi kan lære, finner vi i kontrasten mellom farens imøtekommende og tilgivende innstilling og den eldste brorens bitre og avvisende holdning. Guds tjenere ønsker naturligvis å tilgi og å være imøtekommende når en som var kommet bort, angrer oppriktig og vender tilbake til Jehova. La oss glede oss over at vår bror som ‘var død, er blitt levende’, og over at han som ‘var kommet bort, er blitt funnet’!

Lær mer

Forstår du illustrasjonene?

Hva betyr Jesu illustrasjoner om såmannen som sover, slepenoten og den bortkomne sønnen?