Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 79

Hvorfor noen har ødeleggelse i vente

Hvorfor noen har ødeleggelse i vente

LUKAS 13:1–21

  • JESUS VISER HVA MAN KAN LÆRE AV TO TRAGEDIER

  • EN KVINNE BLIR HELBREDET PÅ SABBATEN

Jesus har gjort mye for å prøve å få folk til å tenke over sitt forhold til Gud. Han får enda en anledning til å gjøre det etter den samtalen han har hatt med folk utenfor huset til en fariseer.

Noen som er til stede, nevner en tragisk hendelse. De snakker om «de galileerne som [den romerske stattholderen Pontius] Pilatus hadde drept, slik at deres blod ble blandet med blodet fra slaktofrene deres». (Lukas 13:1) Hva sikter de til?

De sikter kanskje til de galileerne som ble drept da tusener av jøder protesterte mot at Pilatus brukte penger fra templets skattkammer til å bygge en akvedukt som skulle lede vann inn i Jerusalem. For å skaffe seg disse pengene kan Pilatus ha samarbeidet med noen av de ansvarlige ved templet. De som nevner denne tragedien, mener kanskje at galileerne ble rammet av denne ulykken fordi de hadde gjort onde handlinger. Jesus er ikke enig i det.

Han spør: «Tror dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk slik med dem?» Han svarer selv på dette spørsmålet: «Nei.» Men han bruker denne hendelsen til å komme med en advarsel til jødene: «Hvis dere ikke angrer, skal også dere dø.» (Lukas 13:2, 3) Jesus viser så til en annen ulykke som kanskje inntraff for ikke så lenge siden, og som kan ha skjedd i forbindelse med byggingen av den samme akvedukten. Han spør:

«De 18 som ble drept da tårnet i Siloam falt over dem – tror dere at de hadde større skyld enn alle andre som bor i Jerusalem?» (Lukas 13:4) Folkemengden tror kanskje at disse 18 mistet livet fordi de hadde gjort noe galt. Igjen er Jesus uenig. Han vet at ulykker og uforutsette hendelser skjer, og at det sannsynligvis er noe slikt som er årsak til denne tragedien også. (Forkynneren 9:11) Men folket bør likevel lære noe av det som skjedde. «Hvis dere ikke angrer, skal også dere dø», sier Jesus. (Lukas 13:5) Men hvorfor understreker han dette poenget nå?

Det har å gjøre med hvor langt han har kommet i sin tjeneste på jorden, og han illustrerer situasjonen på denne måten: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans, og han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til mannen som arbeidet i vingården: ‘I tre år har jeg kommet og sett etter frukt på dette fikentreet, men jeg har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og hindre at jorden blir utnyttet?’ Mannen svarte: ‘Herre, la det stå ett år til så jeg kan grave rundt det og legge på gjødsel. Hvis det bærer frukt etter det, så er det bra. Men hvis ikke, så hogg det ned.’» – Lukas 13:6–9.

I mer enn tre år har Jesus prøvd å dyrke fram tro hos jødene. Men det er relativt få som har blitt disipler, og som kan regnes som frukt av hans arbeid. Nå, i det fjerde året av sin tjeneste, intensiverer han arbeidet. Det er som om han graver og gjødsler rundt det jødiske fikentreet ved å forkynne og undervise i Judea og Perea. Hva blir resultatet? Bare et lite antall jøder reagerer positivt. Nasjonen som et hele nekter å angre og er nå på vei mot ødeleggelse.

Det at de fleste ikke reagerer positivt, blir igjen tydelig kort tid senere, på en sabbat. Jesus underviser i en synagoge. Der får han øye på en kvinne som har vært krumbøyd i 18 år fordi hun blir plaget av en demon. Jesus sier medfølende til henne: «Min søster, du er befridd for sykdommen din.» (Lukas 13:12) Han legger hendene på henne, og i samme øyeblikk retter hun seg opp og begynner å ære Gud.

Synagogeforstanderen blir sint og sier: «Det er seks dager som er satt av til arbeid. Kom og bli helbredet på disse dagene, og ikke på sabbaten.» (Lukas 13:14) Synagogeforstanderen benekter ikke at Jesus har kraft til å helbrede, men han fordømmer folk fordi de kommer for å bli helbredet på sabbaten! Jesus svarer med et logisk resonnement: «Hyklere! Løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen på sabbaten og fører dyret bort for å gi det noe å drikke? Her er en kvinne som er en Abrahams datter, og som Satan har holdt bundet i 18 år. Burde ikke da hun bli løst fra det som bandt henne, selv om det er sabbat?» – Lukas 13:15, 16.

Jesu motstandere skammer seg da Jesus sier dette, men folkemengden gleder seg over de fantastiske tingene de ser Jesus gjøre. Her i Judea gjentar Jesus så to profetiske illustrasjoner om Guds rike som han fortalte da han satt i en båt på Galilea-sjøen. – Matteus 13:31–33; Lukas 13:18–21.