Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 21

I synagogen i Nasaret

I synagogen i Nasaret

LUKAS 4:16–31

  • JESUS LESER FRA JESAJAS BOKRULL

  • FOLK I NASARET PRØVER Å DREPE JESUS

Det er uten tvil en forventningsfull stemning i Nasaret. Før Jesus dro bort for å bli døpt av Johannes for litt over et år siden, var han snekker her, men nå er han kjent som en mann som gjør store mirakler. De som bor her, vil gjerne se ham gjøre slike mirakler blant dem.

Forventningen stiger da Jesus går inn i synagogen, slik han pleier. Gudstjenesten der består blant annet av at man ber bønner og leser høyt fra Mosebøkene, noe man gjør «i synagogene hver sabbat». (Apostlenes gjerninger 15:21) Det blir også lest stykker fra de profetiske bøkene. Jesus har gått i denne synagogen i mange år, så da han reiser seg for å lese, kjenner han sikkert igjen mange av ansiktene i salen. Noen rekker ham profeten Jesajas bokrull. Jesus finner det stykket der det står om ham som er salvet med Jehovas ånd. Dette stykket står i Jesaja 61:1, 2.

Jesus leser profetien om ham som skal forkynne at fangene skal få frihet, at blinde skal få synet igjen, og at det skal komme en tid da man kan bli godkjent av Jehova. Jesus gir så bokrullen til tjeneren og setter seg. Alle ser spent på ham. Så taler han til forsamlingen, sannsynligvis ganske lenge, og han kommer blant annet med denne viktige kunngjøringen: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» – Lukas 4:21.

Folk undrer seg over ‘den tiltalende måten han uttrykker seg på’, og de sier til hverandre: «Er ikke dette en sønn av Josef?» Men Jesus er klar over at de vil se ham gjøre slike mirakler som dem de har hørt om, så han sier: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv’, og si: ‘Vi har hørt om det du har gjort i Kapernaum. Gjør det samme her på hjemstedet ditt.’» (Lukas 4:22, 23) Innbyggerne i Jesu hjemby synes nok at det var der Jesus burde ha begynt å gjøre mirakler, slik at miraklene kunne komme dem til nytte først. Så de føler kanskje at Jesus har oversett dem.

Jesus, som skjønner hvordan de tenker, trekker fram noen hendelser i Israels historie. Han nevner at det var mange enker i Israel på Elias tid, men at Elia ikke ble sendt til noen av dem. Elia dro i stedet til en ikke-israelittisk enke i Sarefat, en by i nærheten av Sidon, og der gjorde han et livreddende mirakel. (1. Kongebok 17:8–16) Og på profeten Elisjas tid var det mange spedalske i Israel, men profeten helbredet bare syreren Naaman. – 2. Kongebok 5:1, 8–14.

Hvordan reagerer folk i synagogen i Nasaret på disse sammenligningene, som de kanskje forstår setter dem i et dårlig lys og avslører at de er selviske og mangler tro? De blir rasende! De reiser seg og jager Jesus ut av byen. De fører ham til kanten av det fjellet som Nasaret ligger på, og prøver å kaste ham utfor stupet. Men Jesus slipper unna dem og kommer seg i sikkerhet. Han setter nå kursen mot Kapernaum, som ligger ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen.