Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 37

Jesus oppreiser en enkes sønn fra døden

Jesus oppreiser en enkes sønn fra døden

LUKAS 7:11–17

  • EN OPPSTANDELSE I NAIN

Kort tid etter at Jesus har helbredet offiserens tjener, drar han fra Kapernaum til Nain, en by som ligger over 30 kilometer lenger sørvest. Han er ikke alene. Disiplene og en stor folkemengde reiser sammen med ham. Det er sannsynligvis i ferd med å bli kveld da de kommer til utkanten av Nain. Der møter de en mengde jøder som går i et begravelsesfølge. En ung mann blir båret ut av byen for å bli gravlagt.

Den som sørger mest, er moren til den unge mannen. Hun er enke, og nå har hun mistet sitt eneste barn. Da mannen hennes døde, hadde hun i det minste sin kjære sønn hos seg. Forestill deg hvor mye han må ha betydd for henne. Hennes håp og trygghet for framtiden var knyttet til ham. Nå er også han død. Hvem skal nå være hos henne og støtte henne?

Da Jesus ser kvinnen, synes han inderlig synd på henne på grunn av hennes dype sorg og den triste situasjonen hun er i. På en kjærlig og tillitvekkende måte sier han til henne: «Ikke gråt mer.» Men han gjør mer enn det. Han går fram og rører ved båren som den døde ligger på. (Lukas 7:13, 14) Det Jesus sier og gjør, får den sørgende folkemengden til å stoppe opp. Mange lurer nok på hva Jesus mener, og hva han nå har tenkt å gjøre.

Og hva med dem som reiser sammen med Jesus, og som har sett ham gjøre mirakler, blant annet helbrede mange sykdommer? De har sannsynligvis aldri sett Jesus oppreise noen fra døden. I tidligere tider var det riktignok noen som fikk en oppstandelse, men er Jesus i stand til å oppreise noen? (1. Kongebok 17:17–23; 2. Kongebok 4:32–37) Jesus befaler: «Unge mann, jeg sier deg: Reis deg opp!» (Lukas 7:14) Og det er det som skjer. Mannen setter seg opp og begynner å snakke! Jesus overlater ham til moren hans, som er overlykkelig og nesten ikke kan tro det som skjer. Hun er ikke alene lenger.

 Da folk ser at den unge mannen virkelig lever, lovpriser de livets Giver, Jehova. Noen sier: «En stor profet har stått fram blant oss.» Og de som forstår hva dette miraklet innebærer, sier: «Gud har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk.» (Lukas 7:16) Nyheten om det fantastiske som har skjedd, sprer seg raskt til områdene omkring og sannsynligvis til Jesu hjemby, Nasaret, omtrent ti kilometer unna. Ryktet sprer seg til og med så langt sør som til Judea.

Døperen Johannes er fortsatt i fengsel, og han er veldig interessert i de gjerningene Jesus gjør. Johannes’ disipler forteller ham om disse miraklene. Hvordan reagerer han?