Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 53

En hersker som har makt over naturkreftene

En hersker som har makt over naturkreftene

MATTEUS 14:22–36 MARKUS 6:45–56 JOHANNES 6:14–25

  • FOLK VIL GJØRE JESUS TIL KONGE

  • JESUS GÅR PÅ VANNET OG FÅR VINDEN TIL Å STILNE

Det at Jesus på en mirakuløs måte har sørget for mat til tusener, gjør dypt inntrykk på folk. De trekker den slutning at dette virkelig er «Profeten som skulle komme til verden», Messias, og at han absolutt ville være en god hersker. (Johannes 6:14; 5. Mosebok 18:18) De legger derfor planer om å føre Jesus bort med makt for å gjøre ham til konge.

Jesus skjønner hva de har tenkt å gjøre. Han sender folkemengden bort og ber disiplene om å gå om bord i båten og dra i forveien. Hvor skal de, og hvilken vei skal de ta? Disiplene skal sette kursen mot Betsaida og så dra videre til Kapernaum. Selv trekker Jesus seg tilbake og går opp i fjellet for å være for seg selv og be den natten.

I måneskinnet, rett før daggry, ser Jesus båten på avstand. Den sterke vinden pisker opp sjøen, og det er ‘hardt for apostlene å ro, for de har motvind’. (Markus 6:48) Jesus kommer ned fra fjellet og begynner å gå på vannet mot dem. De har nå «rodd fem–seks kilometer». (Johannes 6:19) Det ser ut som om Jesus vil gå forbi dem. Da de ser ham komme gående, roper de av frykt: «Det er et overnaturlig fenomen!» – Markus 6:49.

Jesus svarer beroligende: «Ta det rolig! Det er meg. Ikke vær redde.» Men Peter sier: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» Jesus svarer: «Kom!» Da stiger Peter ut av båten og går faktisk på vannet bortover mot Jesus! Men da han ser hvor kraftig det blåser, blir han redd og begynner å synke. Han roper: «Herre, redd meg!» Jesus rekker ut hånden og griper tak i Peter og sier: «Du med lite tro, hvorfor ga du etter for tvil?» – Matteus 14:27–31.

Peter og Jesus kommer seg opp i båten, og vinden legger seg. Disiplene er forundret, men burde de være det? Hvis de hadde lært av «det som hadde skjedd med brødene» – det miraklet Jesus hadde gjort bare noen timer tidligere, da han sørget for mat til tusener – burde de ikke ha blitt forundret over at han kunne gå på vannet og få vinden til å stilne. Nå bøyer de seg for ham i dyp respekt og sier: «Du er virkelig Guds Sønn.» – Markus 6:52; Matteus 14:33.

Snart er de framme ved Gennesaret, en vakker og fruktbar slette nær Kapernaum. De kaster anker og går i land. Folk der kjenner igjen Jesus, og fra hele området kommer de til ham med dem som er syke. Når de syke bare får røre ved frynsekanten på kappen hans, blir de helt friske.

I mellomtiden oppdager den folkemengden som var vitne til at tusener fikk mat på mirakuløst vis, at Jesus har dratt. Da det så kommer noen små båter fra Tiberias, går de om bord i dem og seiler til Kapernaum for å finne Jesus. Da de finner ham, spør de: «Rabbi, når kom du hit?» (Johannes 6:25) Som vi snart skal se, irettesetter Jesus dem – og det med god grunn.