Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jesus – veien, sannheten og livet

 KAPITTEL 122

Jesu bønn etter Herrens kveldsmåltid

Jesu bønn etter Herrens kveldsmåltid

JOHANNES 17:1–26

  • HVA DET Å LÆRE GUD OG HANS SØNN Å KJENNE VIL FØRE TIL

  • JEHOVA, JESUS OG DISIPLENE ER ETT

På grunn av sin dype kjærlighet til apostlene har Jesus forberedt dem på at han snart skal gå bort. Nå ser han opp mot himmelen og ber til sin Far: «Herliggjør din sønn, slik at din sønn kan gi deg ære. For du har gitt ham myndighet over alle mennesker, så han kan gi evig liv til alle som du har gitt ham.» – Johannes 17:1, 2.

Det er tydelig at Jesus er klar over at det å gi Gud ære er det som er aller viktigst. Men Jesus nevner også en oppmuntrende framtidsutsikt – evig liv! Fordi Jesus har fått «myndighet over alle mennesker», kan han tilby hele menneskeheten å få nyte godt av hans gjenløsningsoffer. Men det er ikke alle som vil få evig liv. Hvorfor ikke? Fordi Jesus bare vil velsigne dem som handler i samsvar med det neste han sier: «Dette fører til evig liv: at de lærer deg å kjenne, den eneste sanne Gud, og ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» – Johannes 17:3.

Vi må lære både Faren og Sønnen godt å kjenne og ha et nært forhold til dem. Vi må ha samme syn på tingene som de har. Vi må også gå inn for å etterligne deres enestående egenskaper når vi har med andre å gjøre. Og vi må forstå at noe som er viktigere enn at mennesker får evig liv, er at Gud blir æret. Jesus vender nå tilbake til dette temaet:

«Jeg har æret deg på jorden ved å fullføre det oppdraget du har gitt meg. Og nå, Far, herliggjør meg ved din side med den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.» (Johannes 17:4, 5) Ja, Jesus ber om å få tilbake den herligheten han tidligere har hatt i himmelen, ved hjelp av en oppstandelse.

Jesus har imidlertid ikke glemt hva han har utrettet i sin tjeneste. Han ber: «Jeg har gjort ditt navn kjent for de menneskene du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt ditt ord.» (Johannes 17:6) Jesus brukte Guds navn, Jehova, i tjenesten, men han gjorde mer enn det. Han hjalp apostlene til å forstå hva Guds navn står for, og til å bli kjent med Guds egenskaper og den måten Gud behandler mennesker på.

Apostlene har lært Jehova å kjenne og har fått vite hvilken rolle hans Sønn har. Jesus har lært dem mye, men han sier ydmykt: «Jeg har gitt dem de ordene som du ga meg. De har tatt imot dem og er virkelig blitt klar over at jeg er kommet som din representant, og de har trodd at du har sendt meg.» – Johannes 17:8.

Jesus viser nå at det forholder seg annerledes med dem som følger ham, enn med menneskeverdenen generelt: «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine. ... Hellige Far, våk over dem for ditt navns skyld, det som du har gitt meg, slik at de kan være ett på samme måte som vi er ett. ... Jeg har beskyttet dem, og ikke én av dem er tilintetgjort, bortsett fra tilintetgjørelsens sønn», nemlig Judas Iskariot, som er i ferd med å forråde Jesus. – Johannes 17:9–12.

«Verden har hatet dem», sier Jesus videre i bønnen. «Jeg ber deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, akkurat som jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17:14–16) Apostlene og andre disipler er i verden, det menneskesamfunnet som blir styrt av Satan, men de må holde seg atskilt fra verden og dens ondskap. Hvordan kan de gjøre det?

Hvis de lever etter de sannhetene som står i De hebraiske skrifter, og de sannhetene som Jesus selv har lært dem, kan de fortsette å være hellige, det vil si skilt ut for å tjene Gud. Jesus ber: «Gjør dem hellige ved hjelp av sannheten. Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17:17) Senere kommer noen av apostlene til å skrive bøker som er inspirert av Gud, og som også kommer til å være en del av den sannheten som kan være med på å gjøre mennesker hellige.

Med tiden vil flere ta imot sannheten. Jesus ber derfor «ikke bare for disse [de elleve apostlene], men også for dem som begynner å tro på [ham] når de hører deres ord». Hva ber Jesus om for dem alle? «At de alle må være ett, slik du, Far, er forent med meg og jeg er forent med deg, for at også de må være forent med oss.» (Johannes 17:20, 21) Jesus og hans Far er ikke én person i bokstavelig forstand. De er ett i den forstand at de er enige om alt. Og Jesus ber om at de som følger ham, må være ett på samme måte.

Kort tid i forveien har Jesus fortalt Peter og de andre at han skal gå bort for å gjøre i stand et sted for dem, det vil si et sted i himmelen. (Johannes 14:2, 3) I bønnen vender Jesus nå tilbake til denne tanken: «Far, jeg ønsker at de som du har gitt meg, skal være sammen med meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verden ble grunnlagt.» (Johannes 17:24) Han bekrefter dermed at Gud for lenge siden – før Adam og Eva fikk barn – elsket sin enbårne Sønn, som ble Jesus Kristus.

Jesus avslutter bønnen med igjen å legge vekt både på sin Fars navn og på Guds kjærlighet til apostlene og til andre som kommer til å ta imot sannheten. Han sier: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har vist meg, skal være i dem og jeg skal være forent med dem.» – Johannes 17:26.