Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Guds rike hersker!

 KAPITTEL 4

Jehova opphøyer sitt navn

Jehova opphøyer sitt navn

FOKUS I KAPITLET

Guds folk lar Guds navn få den fremtredende plass det fortjener

1, 2. Hvordan opphøyer Ny verden-oversettelsen Guds navn?

TIRSDAG den 2. desember 1947, en kjølig, men solfylt morgen, kom en liten gruppe salvede brødre fra Betel i Brooklyn sammen for å ta fatt på et svært omfattende prosjekt. De gikk i gang med å utarbeide en ny bibeloversettelse. Arbeidet var krevende, men de holdt iherdig på med det i tolv år. Søndag den 13. mars 1960 la de omsider siste hånd på verket. Tre måneder senere, den 18. juni 1960, presenterte bror Nathan Knorr det siste bindet av New World Translation of the Holy Scriptures (Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter) for begeistrede tilhørere på et stevne i Manchester i England. Oversettelsen var nå komplett. Bror Knorr gav uttrykk for det alle i forsamlingen følte, da han sa: «Dette er . . . en dag da Jehovas vitner over hele verden har grunn til å glede seg!» Et viktig trekk ved den nye oversettelsen som var en ekstra stor grunn til glede, var den utstrakte bruken av Guds personlige navn.

I 1950 fikk de som var til stede på stevnet med temaet «Teokratiets økning», første bind av New World Translation – en oversettelse av De kristne greske skrifter (Venstre: Yankee Stadium i New York; høyre: Ghana)

2 I mange bibeloversettelser er Guds navn ikke tatt med. Men Jehovas salvede tjenere tok et klart standpunkt mot Satans forsøk på å viske ut Guds navn fra menneskenes hukommelse. I innledningen til Ny verden-oversettelsen sies det: «Det mest fremtredende trekket ved Ny verden-oversettelsen er at Guds personlige navn har fått sin rettmessige plass i bibelteksten.» Ja, denne oversettelsen bruker Guds navn, Jehova, over 7000 ganger. Den har virkelig på en bemerkelsesverdig måte opphøyd vår himmelske Fars navn – Jehova!

3. (a) Hva forstod våre brødre angående betydningen av Guds navn? (b) Hvordan skal vi forstå 2. Mosebok 3:13, 14? (Se rammen « Betydningen av Guds navn».)

3 Tidligere hadde bibelstudentene forstått det slik at Guds navn betydde «jeg er den jeg er». (2. Mos 3:14, King James Version) I Vagt-Taarnet for 1. februar 1926 stod det i tråd med dette: «Navnet Jehova betyr den som er til i kraft av seg selv, . . . den som er uten begynnelse og uten ende.» Men da oversetterne av New World Translation gikk i gang  med dette prosjektet, hadde Jehova hjulpet sitt folk til å få en bedre forståelse. De var blitt klar over at hans navn ikke bare betyr at han eksisterer i kraft av seg selv, men først og fremst at han er en Gud som har en hensikt og er i virksomhet. De forstod at den bokstavelige betydningen av navnet Jehova er «han får til å bli» eller «han lar bli». Ja, han fikk universet og intelligente vesener til å bli til, og han fortsetter å sørge for at hans vilje og hensikt blir gjennomført. Men hvorfor er det så viktig at Guds navn blir opphøyd, og hvordan kan vi være med på å opphøye det?

Helligelsen av Guds navn

4, 5. (a) Hva ber vi om når vi sier: «La ditt navn bli helliget»? (b) Hvordan og når skal Gud hellige sitt navn?

4 Jehova vil at hans navn skal bli opphøyd. Hans hensikt går faktisk først og fremst ut på at han skal hellige sitt navn. Det framgår tydelig av den første anmodningen i Jesu mønsterbønn: «La ditt navn bli helliget.» (Matt 6:9) Hva ber vi om når vi kommer med denne anmodningen?

5 Som vi var inne på i kapittel 1 i denne boken, er «la ditt navn bli helliget» én av tre anmodninger i mønsterbønnen som har med Jehovas hensikt å gjøre. De to andre er: «La ditt rike komme. La din vilje skje.» (Matt 6:10) Akkurat som vi ber Jehova om å gå til handling for at hans rike skal komme og hans vilje skal skje, ber vi ham om å gå til handling for å hellige sitt navn. Med andre ord ber vi Jehova om at han må rense sitt navn for all den vanære som er blitt ført over det siden opprøret i Eden. Hvordan vil Jehova besvare en slik bønn? Han sier: «Jeg skal i sannhet hellige mitt store navn, som ble vanhelliget blant nasjonene.» (Esek 36:23; 38:23) Når Jehova fjerner alt det onde i Harmageddon, kommer han til å hellige sitt navn for øynene på alle som lever.

6. Hvordan kan vi være med på å hellige Guds navn?

6 Opp gjennom historien har Jehova latt sine tjenere være med på å hellige hans navn. Vi kan naturligvis ikke gjøre Guds navn mer hellig. Det er allerede hellig i absolutt forstand. Hvordan kan vi da hellige det? Jesaja sier: «Hærstyrkenes Jehova – ham skal dere holde hellig.» Og Jehova sier selv om sitt folk: «De [skal] hellige mitt navn, . . . og Israels Gud skal de betrakte med ærefrykt.» (Jes 8:13; 29:23) Vi helliger altså Guds navn ved å betrakte det som noe helt unikt, opphøye det over alle andre navn, respektere det det står for, og hjelpe andre til å betrakte det som hellig. Vi viser ærefrykt og ærbødighet for Guds navn spesielt ved å anerkjenne Jehova som vår Hersker og ved å være lydig mot ham av hele vårt hjerte. – Ordsp 3:1; Åp 4:11.

 Forberedt på å bære og opphøye Guds navn

7, 8. (a) Hvorfor tok det tid før Guds folk kunne bære hans navn? (b) Hva skal vi drøfte nå?

7 Guds tjenere i moderne tid har brukt Guds navn i sine publikasjoner helt siden 1870-årene. Eksempler på dette finner vi i Zion’s Watch Tower for august 1879 og i Songs of the Bride (Brudens sanger), en sangbok som ble utgitt samme år. Men det ser ut til at før Jehova tillot sitt folk å bære hans hellige navn, sørget han for at de oppfylte de kravene som var knyttet til dette store privilegiet. Hva gjorde Jehova for å forberede bibelstudentene på å bære hans navn?

8 Når vi ser tilbake på den siste delen av 1800-tallet og den første delen av 1900-tallet, ser vi hvordan Jehova gav sitt folk en klarere forståelse av viktige sannheter som har med hans navn å gjøre. Vi skal nå drøfte tre av disse sannhetene.

9, 10. (a) Hvorfor fokuserte tidlige artikler i Watch Tower på Jesus? (b) Hvilken forandring skjedde fra og med 1919, og hva ble resultatet? (Se også rammen « Hvordan Vakttårnet har opphøyd Guds navn».)

9 For det første fikk Jehovas tjenere det rette synet på hvor viktig Guds navn er. Trofaste bibelstudenter i den første tiden så på gjenløsningen som Bibelens viktigste lære. Det forklarer hvorfor Watch Tower så ofte fokuserte på Jesus. For å illustrere: Det første året bladet ble utgitt, ble navnet Jesus brukt ti ganger så ofte som navnet Jehova. Vakttårnet for 1. august 1976 påpekte at bibelstudentene i de første årene la «altfor stor vekt» på Jesus. Men med tiden hjalp Jehova dem til å forstå hvilken fremtredende plass Guds personlige navn har i Bibelen. Hvilken virkning hadde dette på bibelstudentene? Spesielt fra 1919 av «begynte de å vise større verdsettelse av Messias’ himmelske Far, Jehova», forteller det samme nummeret av Vakttårnet. I løpet av de ti årene som fulgte etter 1919, brukte bladet Guds navn over 6500 ganger!

10 Ved å gi navnet Jehova den oppmerksomhet det fortjente, viste våre brødre sin kjærlighet til Guds navn. De gikk i gang med å «kunngjøre Jehovas navn», slik Moses gjorde i gammel tid. (5. Mos 32:3; Sal 34:3) Og i samsvar med det Bibelen lover, la Jehova merke til deres kjærlighet til hans navn og viste dem sin gunst. – Sal 119:132; Hebr 6:10.

11, 12. (a) Hvordan forandret publikasjonene våre seg kort tid etter 1919? (b) Hva fikk Jehova sine tjenere til å rette oppmerksomheten mot, og hvorfor?

11 For det andre fikk de sanne kristne den rette forståelsen når det gjelder det arbeidet Gud hadde gitt dem. Like etter 1919 foretok de ansvarlige salvede brødrene under Jehovas ånds ledelse en nærmere undersøkelse av Jesajas profeti. Det førte til at publikasjonene våre endret fokus. Hvordan viste denne justeringen seg å være «mat i rette tid»? – Matt 24:45.

 12 Før 1919 hadde The Watch Tower aldri gitt noen detaljert redegjørelse for denne uttalelsen: «‘Dere er mine vitner,’ lyder Jehovas utsagn, ‘ja min tjener, som jeg har utvalgt.’» (Les Jesaja 43:10–12.) Men kort tid etter 1919 begynte publikasjonene våre å vie disse ordene i Jesajas profeti oppmerksomhet, og alle salvede ble oppfordret til å delta i det arbeidet Jehova hadde gitt dem – å vitne om ham. Bare fra 1925 til 1931 ble faktisk Jesaja, kapittel 43, drøftet i 57 forskjellige numre av The Watch Tower, og i hvert nummer ble ordene i Jesaja anvendt på sanne kristne. Det er tydelig at Jehova i disse årene fikk sine tjenere til å rette oppmerksomheten mot det arbeidet de skulle utføre. Hvorfor gjorde han det? På denne måten ble de først «prøvd med hensyn til dugelighet». (1. Tim 3:10) Før bibelstudentene kunne bære Guds navn med rette, måtte de vise Jehova ved sine gjerninger at de virkelig var hans vitner. – Luk 24:47, 48.

13. Hvordan åpenbarer Guds Ord hva som har aller størst betydning?

13 For det tredje forstod Jehovas folk etter hvert hvor viktig det er at Guds navn blir helliget. I løpet av 1920-årene ble de klar over at helligelsen av Guds navn er det som har aller størst betydning. Hvordan åpenbarer Guds Ord denne viktige sannheten? La oss se på to eksempler. Hva var hovedgrunnen til at Gud utfridde israelittene av Egypt? Jehova sa: «For å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.» (2. Mos 9:16) Og hvorfor viste Jehova barmhjertighet mot israelittene når de gjorde opprør mot ham? Han sa: «Jeg gikk i gang med å handle for mitt eget navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på . . . nasjonene.» (Esek 20:8–10) Hva lærte bibelstudentene av disse og andre beretninger i Bibelen?

14. (a) Hva forstod Guds folk i slutten av 1920-årene? (b) Hvordan virket den dypere forståelsen bibelstudentene fikk, på forkynnelsesarbeidet? (Se også rammen « En viktig grunn til å forkynne».)

14 I slutten av 1920-årene forstod Guds folk betydningen av det Jesaja hadde sagt om Jehova cirka 2700 år tidligere: «Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.» (Jes 63:14, NO 2011) Bibelstudentene forstod at det viktigste ikke var menneskers personlige frelse, men helligelsen av Guds navn. (Jes 37:20; Esek 38:23) I 1929 uttrykte boken Prophecy (Profetierne) denne sannheten slik: «Jehovas navn er det som har størst betydning for alle skapninger.» Denne justerte forståelsen gav Guds folk enda større motivasjon til å vitne om Jehova og rense hans navn for vanære.

15. (a) Hva hadde våre brødre forstått i 1930-årene? (b) Hva var tiden inne til?

15 I begynnelsen av 1930-årene hadde våre brødre fått et rett syn på hvor viktig Guds navn er, en klarere forståelse av det arbeidet Gud hadde gitt dem, og en dypere innsikt  i hva som er av aller størst betydning. Nå var Jehovas tid inne til at hans tjenere skulle få den ære å bære hans navn. For å forstå hvordan dette gikk til, skal vi se på noen historiske begivenheter.

Jehova tar ut «et folk for sitt navn»

16. (a) På hvilken viktig måte opphøyer Jehova sitt navn? (b) Hvem var først et folk for Guds navn?

16 En viktig måte Jehova opphøyer sitt navn på, er at han har et folk på jorden som bærer hans navn. Fra og med 1513 fvt. var det nasjonen Israel som representerte Jehova som hans folk. (Jes 43:12) Men de holdt ikke sin del av pakten med Gud, og i år 33 evt. mistet de sitt spesielle forhold til ham. Kort tid etter «vendte [Gud] sin oppmerksomhet  mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn». (Apg 15:14) Dette folket som nå var blitt utvalgt, ble kjent som «Guds Israel» og består av salvede etterfølgere av Kristus fra forskjellige nasjoner. – Gal 6:16.

17. Hvilken plan lyktes Satan med?

17 Omkring år 44 ble Kristi disipler «ved guddommelig forsyn . . . kalt kristne». (Apg 11:26) Til å begynne med ble denne betegnelsen bare brukt om sanne kristne. (1. Pet 4:16) Men som Jesus viste i lignelsen om hveten og ugresset, lyktes Satan i sin plan om å sørge for at den unike betegnelsen «kristne» også ble brukt om falske kristne. Som følge av dette var det i mange hundre år slik at de sanne kristne ikke skilte seg tydelig ut fra de falske. Men dette begynte å forandre seg i «høsttiden», som startet i 1914. Hvorfor? Fordi englene begynte å skille uekte kristne fra ekte kristne. – Matt 13:30, 39–41.

18. Hva bidrog til at våre brødre innså at de trengte et nytt navn?

18 Etter at den tro og kloke slave var blitt utnevnt i 1919, hjalp Jehova sitt folk til å forstå hvilket arbeid han hadde gitt dem. De ble raskt klar over at forkynnelsen fra hus til hus skilte dem ut fra alle falske kristne. Så snart de forstod dette, tok det ikke lang tid før de innså at betegnelsen «bibelstudenter» ikke skilte dem tydelig nok ut fra andre. Deres viktigste oppgave i livet var ikke bare å studere Bibelen, men å vitne om Gud og å ære og opphøye hans navn. Så hvilket navn ville være passende i betraktning av det arbeidet de utførte? Dette spørsmålet ble besvart i 1931.

Stevneprogram, 1931

19, 20. (a) Hvilken spennende resolusjon ble vedtatt på et stevne i 1931? (b) Hvordan reagerte våre brødre på det nye navnet?

19 I juli 1931 kom omkring 15 000 bibelstudenter til Columbus i Ohio i USA for å overvære et stevne. Da de fikk se stevneprogrammet med de to store bokstavene J og W på forsiden, ble de veldig nysgjerrige. Hva betydde disse bokstavene? Noen gjettet på «Just Watch [bare følg med]», andre på «Just Wait [bare vent]». Så, søndag den 26. juli, la bror Joseph Rutherford fram en resolusjon som inneholdt denne kraftfulle erklæringen: «Vi ønsker å bli kjent under og kalt med dette navn, nemlig Jehovas vitner.» I samme øyeblikk forstod alle som var til stede, hva de gåtefulle bokstavene betydde – de stod for Jehovah’s Witnesses, Jehovas vitner, et bibelsk navn basert på Jesaja 43:10.

20 Resolusjonen vakte stor begeistring – forsamlingen reagerte med et høyt rop og lang applaus. Via radio ble den entusiastiske reaksjonen i Columbus hørt helt til den andre siden av kloden! Ernest og Naomi Barber i Australia fortalte: «Da applausen braket løs i Amerika, reiste brødrene i Melbourne seg og applauderte lenge. Vi kommer aldri til å glemme det!» *

 Guds navn blir opphøyd over hele verden

21. Hvilken virkning hadde det nye navnet på forkynnelsesarbeidet?

21 Det at Guds tjenere nå hadde det bibelske navnet Jehovas vitner, styrket dem til å delta enda ivrigere i forkynnelsesarbeidet. Edward og Jessie Grimes, et pionerektepar i USA som overvar stevnet i Columbus i 1931, sa det slik: «Vi drog hjemmefra som bibelstudenter, men kom tilbake som Jehovas vitner. Vi var glad for at vi nå hadde et navn som hjalp oss til å opphøye vår Guds navn.» Etter dette stevnet brukte noen vitner en ny metode for å gjøre nettopp det. De presenterte seg for beboerne ved å gi dem et kort hvor det stod: «Et av JEHOVAS vitner som forkynner om vår Gud JEHOVAS rike.» Ja, Guds folk var stolte over å bære Jehovas navn, og de var klare til å forkynne dets betydning vidt og bredt. – Jes 12:4.

«Vi drog hjemmefra som bibelstudenter, men kom tilbake som Jehovas vitner»

22. Hva viser at Jehovas folk virkelig skiller seg ut fra andre?

22 Det har nå gått mange år siden Jehova ledet våre salvede brødre til å ta dette navnet, som virkelig skilte dem ut fra andre. Har Satan siden da klart å skjule Guds folks identitet og særpreg? Har han klart å gjøre det slik at vi går i ett med verdens religiøse landskap? På ingen måte! Vår helt spesielle identitet som Guds vitner ses tydeligere enn noen gang. (Les Mika 4:5; Malaki 3:18.) Vi blir faktisk i dag så nært forbundet med Guds navn at hvis noen bruker det fritt og åpent, tenker folk straks at vedkommende er et av Jehovas vitner. Den sanne tilbedelse av Jehova blir ikke skjult av en mengde fjellignende falske religioner – den er «grunnfestet over toppen av fjellene». (Jes 2:2) Jehovas hellige navn og tilbedelsen av ham er virkelig blitt høyt opphøyd i vår tid.

23. Hvilken viktig sannhet om Jehova som er uttrykt i Salme 121:5, styrker oss?

23 Det at vi vet at Jehova vil beskytte oss mot Satans angrep både nå og i framtiden, er noe som virkelig styrker oss! (Sal 121:5) Vi har god grunn til å føle det samme som den salmisten som skrev: «Lykkelig er den nasjon hvis Gud er Jehova, det folk han har utvalgt som sin arv.» – Sal 33:12.

^ avsn. 20 Du kan lese mer om denne bruken av radio i kapittel 7, sidene 72–74.

Lær mer

‘Hellig, hellig, hellig er Jehova’

Hvorfor knytter Bibelen hellighet til skjønnhet?