Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

‘Bevar dere selv i Guds kjærlighet’

 TILLEGG

Hvordan økonomiske konflikter kan løses

Hvordan økonomiske konflikter kan løses

I 1. Korinter 6: 1—8 drøftet apostelen Paulus rettssaker mellom trosfeller. Han uttrykte skuffelse over at enkelte kristne i Korint våget «å bringe saken inn for urettferdige mennesker». (Vers 1) Paulus oppgav gode grunner til at kristne ikke bør gå til sak mot hverandre for verdslige domstoler, men i stedet løse konflikter innenfor menigheten. La oss se nærmere på noen av grunnene for denne inspirerte veiledningen og deretter ta for oss noen situasjoner som ikke nødvendigvis kommer inn under disse retningslinjene.

Hvis det er en økonomisk konflikt mellom oss og en trosfelle, bør vi først og fremst gå inn for å behandle saken på Jehovas måte, ikke vår egen. (Ordspråkene 14: 12) Som Jesus viste, er det best å ordne opp i en uoverensstemmelse raskt, før den utvikler seg til et alvorlig problem. (Matteus 5: 23—26) Dessverre er noen kristne blitt altfor stridslystne, slik at de til og med har brakt konflikter inn for verdslige domstoler. Paulus sa: «[Det betyr] i det hele tatt et nederlag for dere at dere har rettssaker med hverandre.» Hvorfor? En viktig grunn til det er at slike rettssaker høyst sannsynlig vil stille menigheten og den Gud vi tilber, i et dårlig lys. Vi legger oss derfor Paulus’ spørsmål på hjertet: «Hvorfor lider dere ikke heller urett?» — Vers 7.

Paulus pekte også på at Gud har gitt menigheten en god ordning som kan bidra til å løse mange konflikter. De eldste er kristne menn som har fått visdom på grunnlag av sin kjennskap til bibelske sannheter, og Paulus sier at de «vil kunne dømme mellom . . . brødre» når det gjelder «saker som hører dette liv til». (Versene 3—5) Jesus viste at konflikter som har med alvorlige overtredelser å gjøre, for eksempel bakvaskelse og bedrageri, skal løses ved at man tar tre skritt: (1) Først bør de involverte parter prøve å ordne opp i saken seg imellom. (2) Hvis det første skrittet slår feil, skal man ta med seg et eller to vitner. (3) Hvis det foregående skrittet  ikke løser saken, skal man legge den fram for menigheten, representert ved de eldste. — Matteus 18: 15—17.

Nå er jo ikke kristne eldste nødvendigvis advokater eller forretningsmenn, og de behøver heller ikke å opptre som det. De fastsetter ikke betingelsene for hvordan økonomiske konflikter mellom brødre skal løses. De prøver i stedet å hjelpe alle involverte parter til å følge Bibelens veiledning og komme fram til en fredelig løsning. I kompliserte saker ønsker de kanskje å rådføre seg med kretstilsynsmannen eller Jehovas vitners avdelingskontor. Det finnes imidlertid situasjoner som ligger utenfor det som blir dekket av Paulus’ veiledning. Hva slags situasjoner kan det være?

I noen tilfeller kan et søksmål være en enkel formalitet eller en juridisk nødvendighet som man benytter seg av for å oppnå en uselvisk og fredelig løsning. Et søksmål kan for eksempel være den eneste tilgjengelige framgangsmåten for å oppnå en skilsmissebevilling, få foreldreretten til et barn, få underholdsbidrag, sikre seg en forsikringsutbetaling, bli regnet med blant kreditorene under en konkursbehandling og få stadfestet et testament. Det finnes også tilfeller der en bror kan føle seg tvunget til å gå til motsøksmål for å beskytte sine interesser under en rettssak. *

Hvis man anlegger slike rettssaker uten å være stridslysten, er de ikke nødvendigvis i strid med ånden i Paulus’ inspirerte veiledning. * En kristens fremste mål bør ikke desto mindre være å hellige Jehovas navn og fremme freden og enheten i menigheten. Kristi etterfølgere kjennetegnes først og fremst av sin kjærlighet, og «kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser». — 1. Korinter 13: 4, 5; Johannes 13: 34, 35.

^ avsn. 2 I sjeldne tilfeller kan det være at en kristen begår en alvorlig forbrytelse mot en annen kristen — for eksempel voldtekt, legemsfornærmelse, mord eller grovt tyveri. I slike tilfeller vil det ikke være ukristent å anmelde saken til myndighetene, selv om dette kan føre til en rettssak.

^ avsn. 3 Det finnes flere opplysninger i Vakttårnet for 15. mars 1997, sidene 17—22, og i Vakttårnet for 15. oktober 1991, sidene 25—28.