Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

‘Bevar dere selv i Guds kjærlighet’

 KAPITTEL 13

Feiringer som mishager Gud

Feiringer som mishager Gud

«Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren.» — EFESERNE 5: 10.

1. Hva slags mennesker drar Jehova til seg, og hvorfor må de være åndelig årvåkne?

«DE SANNE tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere,» sa Jesus. (Johannes 4: 23) Når Jehova finner slike mennesker — slik han fant deg — drar han dem til seg og sin Sønn. (Johannes 6: 44) For en ære det er! De som elsker Bibelens sannhet, må imidlertid ’fortsette å forvisse seg om hva som er antagelig for Herren’, for Satan er en mesterbedrager. — Efeserne 5: 10; Åpenbaringen 12: 9.

2. Forklar hvordan Jehova ser på dem som prøver å blande sann og falsk religion.

2 Tenk på det som skjedde ved Sinai-fjellet da israelittene bad Aron om å lage en gud til dem. Aron gikk med på det og laget en gullkalv, men gav inntrykk av at den representerte Jehova. «Det er høytid for Jehova i morgen,» sa han. Hadde Jehova en likegyldig holdning til at sann og falsk religion ble blandet på denne måten? Nei. Han sørget for at omkring tre tusen avgudsdyrkere ble drept. (2. Mosebok 32: 1—6, 10, 28) Hva kan vi lære av det? Hvis vi ønsker å bevare oss selv i Guds kjærlighet, må vi unngå å ’røre noe urent’ og nidkjært vokte sannheten mot all slags forderv. — Jesaja 52: 11; Esekiel 44: 23; Galaterne 5: 9.

3, 4. Hvorfor bør vi gi nøye akt på bibelske prinsipper når vi ser nærmere på utbredte skikker og feiringer?

3 I den første kristne tid virket apostlene som en tilbakeholdende  kraft som hindret frafall. Men etter deres død fant det sted en sørgelig utvikling. Såkalte kristne som ikke hadde kjærlighet til sannheten, begynte å anta hedenske skikker, feiringer og høytider, som de kalte kristne. (2. Tessaloniker 2: 7, 10) Når vi nå skal ta for oss noen av disse feiringene, kan du merke deg hvordan de gjenspeiler verdens ånd, ikke Guds ånd. Generelt sett har verdslige feiringer visse felles trekk: De appellerer til kjødelige begjær, og de fremmer falske religiøse forestillinger og okkultisme — kjennetegnene på «Babylon den store». * (Åpenbaringen 18: 2—4, 23) Husk også at Jehova har vært vitne til de avskyelige hedenske ritene som mange av dagens utbredte skikker skriver seg fra. Han oppfatter utvilsomt slike feiringer som like støtende i dag. Bør det ikke være hans syn som er det viktigste for oss? — 2. Johannes 6, 7.

4 Som sanne kristne vet vi at visse feiringer mishager Jehova. Men vi må være fast bestemt i vårt hjerte på at vi ikke skal ha noe som helst med dem å gjøre. Ved å se nærmere på hvorfor slike feiringer mishager Jehova, kan vi styrke vår beslutning om å ta avstand fra alt som kan hindre oss i å bli i Guds kjærlighet.

JULEN — FRA SOLDYRKELSE TIL «KRISTEN» HØYTID

5. Hvorfor kan vi være sikker på at Jesus ikke ble født den 25. desember?

5 Det finnes ingen beretning i Bibelen om at Jesu fødselsdag ble feiret. Man kjenner faktisk ikke hans nøyaktige fødselsdato. Men vi kan være sikker på at han ikke ble født den 25. desember, da det var vinter og kaldt i den delen  av verden. * Lukas skrev for eksempel at da Jesus ble født, «var det . . . noen hyrder som holdt til utendørs» og passet på dyrene sine. (Lukas 2: 8—11) Hvis de hadde pleid å ’holde til utendørs’ året rundt, ville dette ha vært en uvesentlig opplysning. Men om vinteren er det kaldt i Betlehem med regn og snø, så på den årstiden ble dyrene tatt inn, og hyrdene ville ikke ha «holdt til utendørs». Dessuten reiste Josef og Maria til Betlehem fordi keiser Augustus hadde gitt ordre om at det skulle foretas en folketelling. (Lukas 2: 1—7) Ettersom jødene allerede var forbitret på det romerske styret, er det svært lite sannsynlig at Augustus ville ha befalt dem å reise til sine forfedres byer midt på den kaldeste vinteren.

6, 7. a) Hvor har mange av juleskikkene sin opprinnelse? b) Hvilken kontrast er det mellom det at folk gir gaver ved juletider, og det at de sanne kristne gir gaver?

6 Julen har ikke sin opprinnelse i Bibelen, men i gamle hedenske høytider, for eksempel den romerske saturnalia, en feiring som var viet til jordbruksguden Saturn. De som tilbad guden Mithra, feiret i samsvar med sine beregninger den 25. desember som «den uovervinnelige sols fødselsdag,» sier et katolsk leksikon. «Feiringen av jul som Jesu fødselsdag oppstod i en tid da soltilbedelsen stod spesielt sterkt i Romerriket», omkring tre hundre år etter Kristi død. — New Catholic Encyclopedia.

De kristne gir av kjærlighet

7 Under sine feiringer utvekslet hedningene gaver og spiste festmåltider — skikker som er bevart i julefeiringen. Men akkurat som i vår tid var det mange som gav gaver i en annen ånd enn den som er beskrevet i 2. Korinter  9: 7: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» De sanne kristne gir av kjærlighet. De er ikke avhengig av en bestemt dato for å gi gaver, og de forventer ikke å få gaver til gjengjeld. (Lukas 14: 12—14; Apostlenes gjerninger 20: 35) De setter dessuten stor pris på at de slipper alt det kavet og maset som julen fører med seg, og at de unngår den tyngende gjelden som mange pådrar seg på den tiden av året. — Matteus 11: 28—30; Johannes 8: 32.

8. Gav astrologene fødselsdagsgaver til Jesus? Forklar.

8 Men noen vil kanskje si: Gav ikke astrologene fødselsdagsgaver til Jesus? Nei. Det at de gav gaver, var rett og slett en måte å vise respekt for en fremtredende person på, en vanlig skikk i bibelsk tid. (1. Kongebok 10: 1, 2,  10, 13; Matteus 2: 2, 11) De kom faktisk ikke engang den natten Jesus ble født. Jesus var ikke et spedbarn i en krybbe, men var mange måneder gammel og bodde i et hus, da de kom.

HVA BIBELEN SIER OM FØDSELSDAGER

9. Hva er det verdt å merke seg når det gjelder Bibelens omtale av fødselsdagsfeiringer?

9 Selv om det alltid har vakt stor glede at det blir født et barn, inneholder Bibelen ingen beretning om en fødselsdagsfeiring for en av Guds tjenere. (Salme 127: 3) Er dette en glipp? Nei, for den omtaler to fødselsdagsfeiringer — den som ble holdt for farao i Egypt, og den som ble holdt for Herodes Antipas. (1. Mosebok 40: 20—22; Markus 6: 21—29) Begge feiringene blir imidlertid framstilt i et  negativt lys — spesielt den sistnevnte, der døperen Johannes ble halshogd.

10, 11. Hvordan så de første kristne på fødselsdagsfeiringer, og hvorfor?

10 Et leksikon sier at de første kristne «betraktet feiringen av fødselsdager som en hedensk skikk». (The World Book Encyclopedia) De gamle grekere trodde for eksempel at hvert menneske hadde en skytsånd som var til stede ved dette menneskets fødsel og deretter våket over det. Denne ånden «hadde en mystisk forbindelse med den gud som hadde samme fødselsdag som den personen,» sier en bok om fødselsdager. (The Lore of Birthdays) Fødselsdager er også i lang tid blitt satt i sammenheng med astrologi og horoskoper.

11 I tillegg til at Guds tjenere i gammel tid tok avstand fra fødselsdagsskikker på grunn av deres hedenske og okkulte opprinnelse, forkastet de dem sannsynligvis også av prinsipielle grunner. Hvorfor? De var ydmyke, beskjedne menn og kvinner som ikke så på sitt komme til verden som så viktig at det burde feires. * (Mika 6: 8; Lukas 9: 48) I stedet lovpriste de Jehova og takket ham for den dyrebare gave livet er. * — Salme 8: 3, 4; 36: 9; Åpenbaringen 4: 11.

12. Hvordan kan vår dødsdag være bedre enn den dagen vi ble født?

12 Alle som bevarer sin ulastelighet, blir bevart i trygghet i Guds minne når de dør, og de er garantert et framtidig liv. (Job 14: 14, 15) Forkynneren 7: 1 sier: «Et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.» Vårt «navn» er det gode omdømme vi har fått hos Gud gjennom vår trofaste tjeneste. Det er verdt å merke seg at den  eneste begivenheten de kristne har fått befaling om å feire, ikke dreier seg om en fødsel, men om en død — Jesu død. Hans ’fortreffelige navn’ er nøkkelen til vår frelse. — Lukas 22: 17—20; Hebreerne 1: 3, 4.

PÅSKEFEIRING — FRUKTBARHETSDYRKELSE I FORKLEDNING

13, 14. Hva er opprinnelsen til de populære symbolene og skikkene som er knyttet til påskefeiringen?

13 Påsken blir framstilt som en feiring av Kristi oppstandelse, men påskefeiringen har i virkeligheten sin opprinnelse i falsk religion. Det er interessant å merke seg at det engelske navnet for påske er «Easter», og at det tyske navnet er «Ostern». Disse navnene er blitt knyttet til Eostre, eller Ostara, den angelsaksiske gudinnen for daggryet og våren. Og hvordan ble egg og harer forbundet med påsken? Egg «har vært fremtredende symboler på nytt liv og oppstandelse fra de døde,» sier Encyclopædia Britannica, mens harer lenge har vært et symbol på fruktbarhet. Påskefeiringen er altså i virkeligheten en fruktbarhetsrite som er forkledd som en feiring av Kristi oppstandelse. *

14 Ville Jehova godkjenne bruken av en gammel fruktbarhetsrite for å feire minnet om hans Sønns oppstandelse? Aldri! (2. Korinter 6: 17, 18) Det er faktisk slik at Bibelen verken påbyr noen eller bemyndiger noen til å feire minnet om Jesu oppstandelse i det hele tatt. Å gjøre noe slikt ved å følge påskeskikkene er derfor en dobbelt troløshet.

HALLOWEEN ER LANGT FRA HELLIG

15. Hva er opprinnelsen til Halloween, og hvilken betydning har den datoen som er valgt for denne feiringen?

15 Halloween, som kommer fra det engelske uttrykket for  «alle helliges kveld», er kjent for sine hekser, nisser og andre groteske innslag. Denne feiringen kan spores tilbake til de gamle keltere i England og Irland. Ved den fullmånen som kom nærmest 1. november, feiret de høytiden Samhain, som betyr «Sommerens ende». De trodde at skillet mellom menneskenes verden og den overnaturlige verden ble opphevet under Samhain, slik at åndene, både de gode og de onde, kunne ferdes fritt omkring på jorden. Man forestilte seg at de dødes sjeler vendte tilbake til sitt hjem, og familien pleide å sette ut mat og drikke til dem i håp om å blidgjøre dem. Når barn i dag kler seg ut som spøkelser eller hekser og går fra hus til hus og truer med å gjøre en rampestrek hvis de ikke får godteri, viderefører de altså uten å vite det ritualene fra Samhain.

UNNGÅ SKIKKER SOM BESMITTER ET BRYLLUP

16, 17. a) Hvorfor bør kristne som planlegger å gifte seg, undersøke lokale bryllupsskikker i lys av bibelske prinsipper? b) Hva må de kristne ta i betraktning når det gjelder slike skikker som å kaste ris eller noe annet på brudeparet?

16 Snart skal «røst av brudgom og brud . . . aldri mer høres i [Babylon den store]». (Åpenbaringen 18: 23) Hvorfor ikke? Delvis på grunn av denne skjøgens okkulte handlinger, som kan besmitte et ekteskap helt fra bryllupsdagen. — Markus 10: 6—9.

17 Skikkene varierer fra land til land. Noen skikker som kan virke uskyldige, kan ha sine røtter i babylonske riter som var ment å skulle bringe brudeparet eller deres gjester hell og lykke. (Jesaja 65: 11) Én slik skikk dreier seg om å kaste ris eller noe annet på brudeparet. Denne skikken kan ha hatt sine røtter i den forestillingen at mat blidgjorde onde ånder, slik at de lot være å skade bruden og brudgommen. I tillegg har folk i lang tid hatt den oppfatning at ris har en mystisk tilknytning til fruktbarhet, lykke og langt liv. Det er opplagt at alle som ønsker å bli i Guds kjærlighet, vil sky slike besmittende skikker. — 2. Korinter 6: 14—18.

18. Hvilke bibelske prinsipper bør være en rettesnor både for det paret som planlegger et bryllup, og for dem som blir invitert som gjester?

 18 Jehovas tjenere avstår også fra å følge verdslige skikker som kan berøve vielser og brylluper deres kristne verdighet, eller som kan støte noens samvittighet. De lar for eksempel være å holde taler som inneholder sårende sarkasme eller seksuelle hentydninger og å gjøre skøyerstreker eller la det falle bemerkninger som kan gjøre de nygifte eller andre flaue. (Ordspråkene 26: 18, 19; Lukas 6: 31; 10: 27) De lar også være å holde overdådige, eventyraktige bryllupsfester som vitner om mangel på beskjedenhet og er et uttrykk for «den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av». (1. Johannes 2: 16) Hvis du planlegger et bryllup, må du aldri glemme at Jehova ønsker at din spesielle dag skal være noe du alltid vil se tilbake på med glede, ikke beklagelse. *

SKÅLING — EN RELIGIØS HANDLING?

19, 20. Hva sier en verdslig kilde om opprinnelsen til det å skåle, og hvorfor er denne skikken uakseptabel for de kristne?

19 En vanlig skikk i brylluper og ved andre tilstelninger er å skåle. En bok om alkohol og kultur sier: «Det å skåle . . . er trolig en ikke-religiøs levning fra gamle drikkofferritualer, der det ble ofret en hellig væske til gudene . . . i bytte mot et ønske, en bønn som ble sammenfattet i ordene ’måtte du leve lenge!’ eller ’måtte du ha god helse!’» — International Handbook on Alcohol and Culture, utgitt i 1995.

20 Det er sant at mange ikke ser på det å skåle som en religiøs eller overtroisk handling. Men å løfte et vinglass mot himmelen kan betraktes som en anmodning til «himmelen» — en overnaturlig kraft — om en velsignelse på en måte som er i strid med det Bibelen lærer. — Johannes 14: 6; 16: 23. *

 «DERE SOM ELSKER JEHOVA, HAT DET SOM ER ONDT»

21. Hvilke populære feiringer må de kristne ta avstand fra, selv om de kanskje ikke er av religiøs art, og hvorfor?

21 Normene i dagens verden er raskt synkende, en utvikling som Babylon den store enten direkte eller indirekte oppmuntrer til. Noe som gjenspeiler den moralske tilstanden i vår tid, er at enkelte land arrangerer årlige karneval som innbefatter uanstendig dansing, og som kanskje til og med hyller den homoseksuelle livsstil. Ville det være passende for en «som elsker Jehova», å delta i eller være tilskuer til en slik begivenhet? Ville han i så fall vise at han virkelig hater det som er ondt? (Salme 1: 1, 2; 97: 10) Så mye bedre det er å ha samme innstilling som den salmisten som bad: «Vend mine øyne bort fra å se på det som er verdiløst»! — Salme 119: 37.

22. I hvilke tilfeller må en kristen avgjøre i samsvar med sin samvittighet om han skal delta i en feiring eller ikke?

22 På dager da det foregår verdslige feiringer, vil en kristen passe nøye på at hans oppførsel ikke gir andre inntrykk av at han deltar i feiringen. «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære,» skrev Paulus. (1. Korinter 10: 31; se rammen « Hvordan du kan treffe kloke avgjørelser».) Hvis det på den annen side er opplagt at en skikk eller en feiring ikke har noen falsk religiøs betydning, ikke inngår i noe politisk eller patriotisk arrangement og ikke krenker noen bibelske prinsipper, kan hver enkelt kristen treffe en personlig avgjørelse om han vil følge skikken eller delta i feiringen. I den forbindelse må han ta hensyn til andres følelser, slik at han ikke er årsak til at andre tar anstøt.

LOVPRIS GUD I ORD OG GJERNING

23, 24. Hvordan kan vi avlegge et godt vitnesbyrd om Jehovas rettferdige normer?

23 Mange oppfatter visse populære feiringer først og  fremst som anledninger til å samle familie og venner. Så hvis noen feilaktig antar at vårt bibelske standpunkt er ukjærlig eller ytterliggående, kan vi vennlig forklare at Jehovas vitner setter pris på å samle familie og venner til oppbyggende sosialt samvær. (Ordspråkene 11: 25; Forkynneren 3: 12, 13; 2. Korinter 9: 7) Vi hygger oss sammen med familie og venner når som helst i løpet av året. Men på grunn av vår kjærlighet til Gud og hans rettferdige normer ønsker vi ikke å tilflekke slike glederike sammenkomster med skikker som krenker ham. — Se rammen « Sann tilbedelse bringer størst glede».

24 Noen Jehovas vitner har oppnådd gode resultater ved å vise dem som stiller oppriktige spørsmål, punkter fra kapittel 16 i Hva er det Bibelen egentlig lærer? * Men husk at vårt mål er å vinne hjerter, ikke diskusjoner. Vær derfor respektfull og mild og «la [din] tale alltid være tiltalende, krydret med salt». — Kolosserne 4: 6.

25, 26. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å vokse i tro og få større kjærlighet til Jehova?

25 Som Jehovas tjenere er vi godt informert. Vi vet hvorfor vi tror på og gjør visse ting, og hvorfor vi tar avstand fra andre ting. (Hebreerne 5: 14) Så dere foreldre, lær barna deres å resonnere over bibelske prinsipper. Ved å gjøre det bygger dere opp deres tro, hjelper dem til å gi bibelske svar til dem som stiller spørsmål om deres trosoppfatninger, og får dem til å forstå at Jehova er glad i dem. — Jesaja 48: 17, 18; 1. Peter 3: 15.

26 Alle som tilber Gud «med ånd og sannhet», tar avstand fra ubibelske feiringer. I tillegg bestreber de seg på å være ærlige på alle livets områder. I dag mener mange at det er upraktisk å være ærlig. Men som vi skal se i det neste kapitlet, er Guds veier alltid de beste.

^ avsn. 3 Se rammen « Kan jeg være med på feiringen?» En rekke høytider og feiringer står oppført i Indeks til Vakttårnets publikasjoner, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 5 På grunnlag av Bibelens tidsregning og den verdslige historie kan vi slutte oss til at Jesus sannsynligvis ble født i år 2 fvt., i den jødiske måneden etanim, som svarer til september/oktober etter vår kalender. — Se Innsikt i De hellige skrifter, bind 1, sidene 1158, 1159, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 11 Lovpakten krevde at en kvinne som hadde født et barn, skulle frambære et syndoffer for Gud. (3. Mosebok 12: 1—8) Dette påbudet tjente som en kraftig påminnelse om at mennesker overfører synd til sine barn. Det hjalp israelittene til å ha et likevektig syn på et barns fødsel, og det kan også ha hindret dem i å begynne å følge hedenske fødselsdagsskikker. — Salme 51: 5.

^ avsn. 13 Eostre (eller Eastre) var også en fruktbarhetsgudinne. Ifølge The Dictionary of Mythology «eide hun en hare i månen som elsket egg, og noen ganger ble hun avbildet med harehode».

^ avsn. 18 Se de tre artiklene om brylluper og sosialt samvær i Vakttårnet for 15. oktober 2006, sidene 18—31.

^ avsn. 20 Se Vakttårnet for 15. februar 2007, sidene 30, 31.

^ avsn. 24 Utgitt av Jehovas vitner.

Lær mer

GUDS RIKE HERSKER!

Kongen renser sitt folk åndelig sett

Hva kan sies om både julen og korset?