Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Ble livet skapt?

Naturvitenskapen og skapelsesberetningen

Naturvitenskapen og skapelsesberetningen

Mange hevder at naturvitenskapen har motbevist Bibelens skapelsesberetning. Men det er ikke Bibelens framstilling som ikke lar seg forene med naturvitenskapen – det er oppfatningene til kristne fundamentalister. Noen av disse gruppene hevder med urette at hele det fysiske skaperverk ifølge Bibelen ble frambrakt på seks 24-timers dager for omkring 10 000 år siden.

En slik konklusjon har imidlertid ingen støtte i Bibelen. Hvis den hadde hatt det, ville mange vitenskapelige oppdagelser i de siste hundre årene utvilsomt ha svekket tilliten til Bibelen. Men hvis man studerer Bibelen grundig, finner man ingen uoverensstemmelser mellom den og vitenskapelige fakta. Jehovas vitner er derfor uenig med kristne fundamentalister og mange kreasjonister. La oss se på hva Bibelen egentlig lærer.

Første Mosebok sier ikke at jorden og universet ble skapt på seks 24-timers dager for bare noen tusen år siden

Når var «begynnelsen»?

Beretningen i 1. Mosebok begynner med et kort og fyndig utsagn: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1:1) En rekke bibelkommentatorer er enig om at dette verset beskriver en handling som var atskilt fra de skapelsesdagene som blir omtalt fra vers 3 og utover. Dette har stor betydning. Ifølge Bibelens innledende ord eksisterte universet, deriblant planeten jorden, før skapelsesdagene begynte.

Geologer anslår at jorden er 4 milliarder år gammel, og astronomer mener at universet kan være så mye som 15 milliarder år gammelt. Er disse beregningene – eller eventuelle framtidige justeringer av dem – uforenelige med 1. Mosebok 1:1? Nei. Bibelen sier ikke noe om når «himlene og jorden» ble til. Naturvitenskapen er ikke i strid med Bibelens beskrivelse.

Hvor lange var skapelsesdagene?

Hva med lengden på skapelsesdagene? Var de på bokstavelige 24 timer? Moses, som skrev 1. Mosebok, omtalte senere «den sjuende dag», som fulgte etter de seks skapelsesdagene, og viste at den var et mønster for den ukentlige sabbaten. En del hevder derfor at hver av skapelsesdagene må ha vært på bokstavelige 24 timer. (2. Mosebok 20:11) Støtter ordlyden i 1. Mosebok denne konklusjonen?

Nei, det gjør den ikke. Faktum er at det hebraiske ordet som er gjengitt med «dag», kan betegne tidsrom av forskjellig  lengde, ikke bare en 24-timers periode. Da Moses sammenfattet Guds skapergjerning, omtalte han for eksempel alle de seks skapelsesdagene under ett som én dag. (1. Mosebok 2:4) Om den første skapelsesdagen sies det dessuten at «Gud begynte å kalle lyset Dag, men mørket kalte han Natt». (1. Mosebok 1:5) Her blir betegnelsen «dag» brukt om bare en del av en 24-timers periode. Det er så visst ikke noe grunnlag i Bibelen for å framsette den påstand at hver skapelsesdag var på 24 timer.

Hvor lange var så skapelsesdagene? Det sier ikke Bibelen noe om, men ordlyden i 1. Mosebok, kapitlene 1 og 2, viser at det må være snakk om tidsrom av betydelig lengde.

Seks skapelsesperioder

Moses skrev sin beretning på hebraisk, og han beskrev begivenhetene slik de ville ha fortont seg for en som befant seg på jorden. Når man er oppmerksom på disse to faktorene og dessuten vet at universet eksisterte før begynnelsen på skapelsesdagene, eller skapelsesperiodene, ser man lettere at de fleste av argumentene mot skapelsesberetningen faller bort. Hvordan kan vi si det?

Hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de etterfølgende «dagene»

Når vi studerer beretningen i 1. Mosebok nærmere, ser vi at hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de etterfølgende «dagene». Før den første skapelsesdagen begynte, ble for eksempel lyset fra den allerede eksisterende solen hindret i å nå jordens overflate, muligens på grunn av tykke skymasser. (Job 38:9) I løpet av den første «dag» begynte skymassene å bli tynnere, slik at diffust lys kunne trenge gjennom atmosfæren. *

På den andre «dag» fortsatte tydeligvis atmosfæren å bli klarere, slik at det oppstod et utstrakt rom mellom de tykke skyene over jorden og havoverflaten nede på jorden. På den fjerde «dag» var atmosfæren etter hvert blitt så klar at solen og månen viste seg «i himlenes utstrakte rom». (1. Mosebok 1:14–16) Sett fra jorden begynte altså solen og månen å bli  synlige. Disse hendelsene skjedde gradvis.

Beretningen i 1. Mosebok forteller videre at flygende skapninger – deriblant insekter – begynte å komme til syne på den femte «dag».

Bibelens beretning gir rom for at noen større hendelser på hver skapelsesdag, eller i hver skapelsesperiode, inntraff gradvis og ikke øyeblikkelig, kanskje ved at noen av dem også fortsatte inn i de etterfølgende skapelsesdagene. *

Etter deres slag

Betyr det at planter og dyr dukket opp gradvis, at Gud gjorde bruk av evolusjon for å frambringe det enorme mangfoldet blant levende organismer? Nei. Beretningen sier klart og tydelig at Gud skapte alle de grunnleggende «slag» av planter og dyr. (1. Mosebok 1:11, 12, 20–25) Ble disse opprinnelige ’slagene’ av planter og dyr utstyrt med evnen til å tilpasse seg  endringer i miljøforholdene? Hvordan definerer man grensen for et «slag»? Det sier ikke Bibelen noe om. Den sier derimot at de levende skapninger ’vrimlet fram etter sine slag’. (1. Mosebok 1:21) Dette utsagnet forteller oss at det finnes en grense for hvor mye variasjon det kan være innenfor et «slag». Både fossilmaterialet og moderne forskning støtter den tanke at de grunnleggende kategoriene av planter og dyr har forandret seg lite over et langt tidsrom.

Moderne forskning bekrefter at alt levende formerer seg ’etter sine slag’

Stikk i strid med påstandene til enkelte fundamentalister lærer ikke 1. Mosebok at universet, deriblant jorden og alle levende organismer på den, ble skapt i løpet av en kort tidsperiode i en forholdsvis nær fortid. Nei, forskjellige trekk ved det som 1. Mosebok sier om skapelsen av universet og om hvordan livet ble til på jorden, er i harmoni med mange nyere vitenskapelige oppdagelser.

På grunn av sitt livssyn avviser mange vitenskapsfolk Bibelens utsagn om at Gud har skapt alle ting. Det er imidlertid interessant at Moses for lenge siden skrev i 1. Mosebok at universet hadde en begynnelse, og at livsformene framstod trinn for trinn, gradvis, i løpet av visse tidsperioder. Hvordan kunne Moses ha fått tilgang til slike vitenskapelig korrekte opplysninger for omkring 3500 år siden? Det finnes bare én logisk forklaring. Han som hadde makt og visdom til å skape himlene og jorden, kunne selvfølgelig gi Moses slik nøyaktig kunnskap. Dette underbygger Bibelens påstand om at den er «inspirert av Gud». * – 2. Timoteus 3:16.

Men du lurer kanskje på: Spiller det egentlig noen rolle om man tror på Bibelens skapelsesberetning eller ikke? Tenk over noen tungtveiende grunner til at det virkelig spiller en rolle.

^ avsn. 13 I beskrivelsen av det som skjedde på den første «dag», finner vi det hebraiske ordet ’or, som betyr lys i sin alminnelighet. Men i forbindelse med den fjerde «dag» blir det brukt et annet hebraisk ord, ma’ọr, som betegner lyskilden.

^ avsn. 16 På den sjette skapelsesdagen gav for eksempel Gud menneskene dette påbudet: «Bli mange og fyll jorden.» (1. Mosebok 1:28, 31) Men dette begynte ikke å skje før på den etterfølgende ’dagen’. – 1. Mosebok 2:2.

^ avsn. 20 Du kan få mer informasjon ved å se den korte videoen Hvordan kan vi vite om Bibelen er fra Gud?, som ligger på jw.org.

Lær mer

SVAR PÅ BIBELSKE SPØRSMÅL

Stemmer vitenskapen overens med Bibelen?

Er det vitenskapelige feil i Bibelen?

VÅKN OPP!

Den ukjente beretningen om skapelsen

Er Bibelens skapelsesberetning forenelig med vitenskapelige kjensgjerninger?