Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Ble livet skapt?

Hvem designet det først?

Hvem designet det først?

I de senere år har vitenskapsfolk og ingeniører lært mye av planter og dyr. (Job 12:7, 8) De studerer og kopierer bygningstrekk hos forskjellige organismer – et felt som er kjent som biomimetikk – i et forsøk på å framstille nye produkter og forbedre eksisterende produkter. Når du leser om de nedenstående eksemplene, så spør deg selv: Hvem er det egentlig som skal ha æren for en slik design?

 Hva man kan lære av knølhvalens luffer

Hva kan flykonstruktører lære av knølhvalen? Ganske mye, ser det ut til. En voksen knølhval veier omkring 30 tonn – like mye som en full lastebil – og den har en forholdsvis stiv kropp med store vingelignende luffer. Dette tolv meter lange dyret er bemerkelsesverdig smidig under vann.

Det som særlig har fengslet forskerne, er hvordan en hval med så stiv kropp kan svømme i svært små sirkler, noe man ikke skulle ha trodd var mulig. De har nå oppdaget at hemmeligheten ligger i formen på hvalens luffer. Framkanten av luffene er ikke jevn, slik framkanten av en flyvinge er, men den er sagtakket og har en rekke vortelignende utvekster som kalles knøler.

Når hvalen glir gjennom vannet, sørger knølene for større oppdrift og mindre vannmotstand. Hvordan? Bladet Natural History forklarer at knølene får vannet til å akselerere over luffene i en jevn roterende strøm, selv når hvalen svømmer bratt oppover.10

Hvem er naturens patenthaver?

Hvilke praktiske anvendelser kan denne oppdagelsen få? Flyvinger med samme form som knølhvalens luffer ville antagelig trenge færre klaffer eller andre mekaniske innretninger for å endre luftstrømmen. Slike vinger ville være sikrere og lettere å vedlikeholde. Biomekanikeren John Long tror at vi snart får se at «hvert eneste jetfly har knøler på vingene».11

Etterligning av måkenes vinger

Flyvinger er som kjent konstruert etter mønster av fuglenes vinger. Men i den senere tid har ingeniørene gjort nye framskritt på dette området. Bladet New Scientist sier: «Forskere ved Florida universitet har laget en liten fjernstyrt prototyp for en ny flymodell som har en måkes evne til å sveve, stupe og stige raskt.»12

Måkene utfører sine luftakrobatiske manøvrer ved å bøye vingene ved albue- og skulderleddene. Som en etterligning av denne bøyelige vingeutformingen «bruker den 60 centimeter store prototypen en  liten motor for å styre en serie av metallstenger som beveger vingene», sier bladet. Ved hjelp av disse sinnrikt konstruerte vingene kan det lille flyet veksle mellom å sveve og stupe ned mellom høye bygninger. Noen militære myndigheter ønsker å utvikle et slikt manøvreringsdyktig fly som kan brukes til søking etter kjemiske eller biologiske våpen i store byer.

Etterligning av måkenes ben

En måke fryser ikke selv om den står på isen. Hvordan klarer den å holde på kroppsvarmen? Noe av hemmeligheten ligger i et fascinerende bygningstrekk som finnes hos en rekke dyr som lever i kalde strøk. Det kalles en motstrøms varmeveksler.

Varmen overføres, forblir i kroppen. Kulden holder seg i føttene

Hva er en motstrøms varmeveksler? Som en hjelp til å forstå det kan du se for deg to vannrør som ligger tett inntil hverandre. Det renner varmt vann gjennom det ene røret og kaldt vann gjennom det andre. Hvis det varme vannet og det kalde vannet renner i samme retning, vil omtrent halvparten av varmen i det varme vannet bli overført til det kalde. Men hvis det varme vannet og det kalde vannet renner i hver sin retning, vil nesten all varmen bli overført fra det varme vannet til det kalde.

Når en måke står på isen, sørger varmevekslerne i bena for at blodet blir varmet opp når det strømmer tilbake fra de kalde føttene. Varmevekslerne sørger for å bevare varmen i fuglens kropp og hindre varmetap fra føttene. Arthur P. Fraas, som er maskin- og flyingeniør, beskrev denne designen som «en av verdens mest effektive regenerative varmevekslere».13 Designen er så genial at ingeniører har kopiert den.

 Hvem fortjener æren?

En ny bilmodell etterligner koffertfiskens overraskende strømlinjeformede og stabile design

Romfartsorganisasjonen NASA holder nå på med å utvikle en flerbent robot som går som en skorpion, og ingeniører i Finland har allerede utviklet en seksbent traktor som kan klatre over hindringer på den måten et kjempeinsekt ville ha gjort det. Andre forskere har framstilt et tekstilmateriale med små fliker som etterligner den måten furukongler åpner og lukker seg på. Dette materialet tilpasser seg bærerens kroppstemperatur. En bilprodusent er i ferd med å utvikle et nytt bilkarosseri etter mønster av koffertfiskens overraskende strømlinjeformede kropp. Atter andre forskere undersøker de støtabsorberende egenskapene til øresneglens skall med det mål for øye å framstille lettere og sterkere skuddsikre vester.

Delfinens sonar overgår menneskenes etterligning

Naturen er opphav til så mange gode ideer at det er blitt opprettet en database som allerede inneholder en fortegnelse over flere tusen forskjellige biologiske systemer. Vitenskapsfolk kan søke i denne databasen for å finne «naturlige løsninger på sine konstruksjonsmessige problemer», sier bladet The Economist. De systemene i naturen som er tatt med i denne databasen, er kjent som biologiske patenter. Vanligvis er en patenthaver den personen eller det selskapet som har tatt patent på en ny idé eller et nytt apparat. Men i sin omtale av databasen over biologiske patenter skriver The Economist: «Ved å kalle biomimetiske kunststykker for ’biologiske patenter’ framhever forskerne bare at det i virkeligheten er naturen som er patenthaveren.»14

Forskere undersøker de støtabsorberende egenskapene til øresneglens skall

Hvordan fikk naturen alle disse glimrende ideene? Mange forskere vil si at de tilsynelatende geniale bygningstrekkene hos de levende organismene er et resultat av millioner av år med evolusjonær prøving og feiling. Men noen forskere trekker en annen konklusjon. Mikrobiologen Michael J. Behe skrev i avisen The New York Times for 7. februar 2005: «Den store forekomsten av design [i naturen] gjør det berettiget å bruke et svært enkelt argument:  Hvis noe ser ut som, går som og kvekker som en and, er det grunn til å konkludere at det er en and, så lenge det ikke finnes klare indikasjoner på noe annet.» Hva er hans konklusjon? «Man bør ikke overse designen bare fordi den er så åpenbar.»15

Gekkoen kan klamre seg til svært glatte overflater ved å utnytte molekylære krefter

En ingeniør som konstruerer en sikrere og mer effektiv flyvinge, fortjener opplagt å få æren for sin konstruksjon. Og det samme gjelder en oppfinner som lager et mer behagelig tekstilmateriale eller et mer effektivt motorkjøretøy. En produsent som kopierer en annens design uten å ta hensyn til patentrettighetene, kan faktisk bli betraktet som kriminell.

Tenk over dette: Høyt utdannede forskere lager bleke etterligninger av systemer i naturen for å løse vanskelige ingeniørmessige problemer. Noen gir likevel tilfeldig evolusjon æren for den geniale opprinnelige ideen. Synes du det virker fornuftig? Hvis det skal en intelligent designer til for å lage kopien, hva da med originalen? Hvem er det egentlig som fortjener størst ære – mesterdesigneren eller den lærlingen som etterligner hans design?

En logisk konklusjon

Mange som har merket seg vitnesbyrdene om design i naturen, er enig med bibelskribenten Paulus, som sa: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» – Romerne 1:19, 20.