Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen – hva er dens budskap?

 DEL 3

Menneskeslekten overlever vannflommen

Menneskeslekten overlever vannflommen

Gud ødelegger en ond verden, men bevarer Noah og hans familie i live

ETTER hvert som menneskene ble flere og flere, spredte synden og ondskapen seg raskt på jorden. En profet som het Enok, advarte om at Gud en dag skulle tilintetgjøre de onde. Likevel var ondskapen stor og ble til og med verre. Noen engler gjorde opprør mot Jehova ved å forlate sin plass i himmelen, iføre seg menneskeskikkelse på jorden og begjærlig ta seg kvinner som de giftet seg med. Disse unaturlige forbindelsene mellom engler og mennesker førte til at det ble født et bastardavkom – tyranniske kjemper som ble kalt nefilim, og som gjorde at verden ble enda mer fylt av vold og blodsutgytelser. Gud ble dypt såret over å se sitt jordiske skaperverk bli ødelagt.

Etter Enoks død var det ett menneske som virkelig skilte seg ut i datidens onde verden. Det var Noah. Han og familien hans forsøkte å gjøre det som var rett i Guds øyne. Da Gud bestemte seg for å utslette alle de onde menneskene ved hjelp av en verdensomfattende vannflom, ønsket han å beskytte Noahs familie og også dyrelivet. Han gav derfor Noah i oppdrag å bygge en ark – et enormt, rektangulært fartøy. I arken skulle Noah og familien hans og en mengde dyrearter bli bevart i live under flommen. Noah var lydig mot Gud. I de tiårene da han holdt på med å bygge arken, var han også «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2:5) Han advarte folk om den kommende flommen, men de brydde seg ikke om det han sa. Dagen kom da Noah og familien hans skulle gå inn i arken sammen med dyrene. Da de hadde gått inn, lukket Gud døren til arken. Så begynte det å regne.

Regnet strømmet ned i 40 dager og 40 netter, til hele jorden var oversvømt. De onde var borte. Noen måneder senere, da vannet hadde trukket seg noe tilbake, ble arken stående på et fjell. Da de som var om bord i arken, trygt kunne gå ut, hadde de vært et helt år inne i den. Noah frambar et offer til Jehova Gud for å takke ham. Gud svarte ved å forsikre Noah og hans familie om at Han aldri mer ville la det komme en vannflom som utryddet alt liv på jorden. Han satte regnbuen på himmelen som en synlig garanti for dette oppmuntrende løftet og som en påminnelse om det.

Etter vannflommen gav Gud menneskene også noen nye bud. Han gav dem lov til å spise dyrekjøtt, men forbød dem å spise blod. Han gav dessuten Noahs etterkommere befaling om å spre seg ut over jorden, men noen av dem ville ikke adlyde. Folk samlet seg under en leder som het Nimrod, og begynte å bygge et stort tårn i byen Babel, som senere ble kalt Babylon. De hadde som mål å trosse Guds bud om å spre seg ut over hele jorden. Alle hadde ett og samme språk, men Gud satte en stopper for opprørernes planer ved å forvirre språket deres og få dem til å snakke forskjellige språk. Siden de ikke lenger kunne kommunisere med hverandre, oppgav de prosjektet og spredte seg.

– Basert på 1. Mosebok, kapitlene 6 til 11; Judas 14, 15.