Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen – hva er dens budskap?

 DEL 13

Gode konger og dårlige konger

Gode konger og dårlige konger

Israel blir delt. Med tiden kommer mange konger til å herske over israelittene, og de fleste av dem er troløse mot Gud. Jerusalem blir ødelagt av babylonerne

AKKURAT som Jehova hadde forutsagt, ble Israel delt etter at Salomo hadde veket av fra den sanne tilbedelse. Hans sønn og etterfølger, Rehabeam, var en hard konge. Det fikk ti av Israels stammer til å gjøre opprør og danne nordriket Israel. To stammer fortsatte å være lojale mot kongen på Davids trone i Jerusalem, og de utgjorde sørriket Juda.

Begge rikene hadde en turbulent historie, noe som for en stor del skyldtes konger som var troløse og ulydige mot Gud. Forholdene var verst i nordriket Israel, for kongene der fremmet falsk tilbedelse helt fra begynnelsen av. Trass i de mektige gjerningene som ble gjort av slike profeter som Elia og Elisja – som begge til og med oppvekte døde – vendte Israel stadig tilbake til en ond kurs. Til slutt tillot Gud at nordriket ble inntatt og ødelagt av assyrerne.

Juda-riket bestod drøyt hundre år lenger enn Israel, men også det ble straffet av Gud. Bare noen få konger i Juda reagerte positivt på advarslene fra Guds profeter og forsøkte å lede nasjonen tilbake til Jehova. En av dem var kong Josjia, som begynte å rense Juda for falsk tilbedelse og satte Jehovas tempel i stand. Da det ble funnet et originalt eksemplar av den Loven som Gud hadde gitt gjennom Moses, gjorde det dypt inntrykk på Josjia, som så intensiverte sin reformkampanje.

Dessverre fulgte ikke Josjias etterfølgere hans gode eksempel. Jehova lot derfor babylonerne innta Juda og ødelegge Jerusalem og templet. De overlevende ble ført til Babylon, og Gud forutsa at de skulle være i landflyktighet der i 70 år. I hele den tiden lå Juda øde – inntil folket fikk vende tilbake til sitt hjemland, slik det var lovt.

Det skulle imidlertid ikke komme flere konger i Davids slektslinje før den lovte Befrieren, den forutsagte Messias, begynte å herske som konge. De fleste av de kongene som hadde sittet på Davids trone i Jerusalem, hadde tydelig vist at ufullkomne mennesker ikke er kvalifisert til å herske over andre. Det var bare Messias som ville være virkelig kvalifisert. Til den siste av disse kongene i Davids slektslinje sa Jehova derfor om kongedømmet: «Løft kronen av . . . det [skal] i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten, og jeg skal gi ham det.» – Esekiel 21:26, 27.

– Basert på 1. Kongebok; 2. Kongebok; 2. Krønikebok, kapitlene 10 til 36; Jeremia 25:8–11.

Lær mer

Jona lærte av sine feil

Har du forståelse for at Jona var redd for å utføre et oppdrag fra Jehova? Beretningen om Jona lærer oss mye om hvor barmhjertig og tålmodig Jehova er.