Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen – hva er dens budskap?

 DEL 7

Gud utfrir israelittene

Gud utfrir israelittene

Jehova sender ti plager over Egypt, og Moses fører israelittene ut av landet. Gud gir dem Loven gjennom Moses

ISRAELITTENE bodde i Egypt i mange år og vokste i antall og hadde framgang. Så kom en ny farao til makten, og han kjente ikke Josef. Han var en ondsinnet tyrann og ble redd fordi israelittene ble så mange. Han gjorde dem derfor til slaver og gav befaling om at alle deres nyfødte guttebarn skulle druknes i Nilen. Men en modig mor beskyttet den lille sønnen sin ved å skjule ham i en kurv i sivet. Faraos datter oppdaget den lille gutten, gav ham navnet Moses og oppdrog ham ved det egyptiske hoff.

Da Moses var 40 år, kom han i vanskeligheter som følge av at han beskyttet en israelittisk slave som ble mishandlet av en egypter. Moses flyktet til et land langt borte, der han ble boende i landflyktighet. Da han var 80, sendte Jehova ham tilbake til Egypt for at han skulle tre fram for farao og kreve å få føre Guds folk ut av Egypt.

Farao nektet plent å gå med på det. Gud lot derfor Egypt bli rammet av ti plager. Hver gang Moses trådte fram for farao for å gi ham en mulighet til å unngå den neste plagen, stod farao på sitt og viste forakt for Moses og hans Gud, Jehova. Til slutt førte den tiende plagen til at alle de førstefødte i landet døde – med unntak av de førstefødte i de familiene som adlød Jehova ved å stryke blod av et ofret lam på dørstolpene sine. En av Guds engler slo i hjel de førstefødte, men gikk forbi disse hjemmene. Til minne om denne storslåtte redningen feiret israelittene deretter en årlig høytid som ble kalt påske.

Etter at farao hadde mistet sin egen førstefødte sønn, gav han Moses og alle israelittene befaling om å forlate Egypt. De organiserte straks en masseutvandring. Men farao ombestemte seg. Han satte etter dem med mange krigere, hester og vogner. Da israelittene kom til bredden av Rødehavet, så det ut til at de var fanget i en felle. Men Jehova delte Rødehavet, slik at israelittene kunne gå over på tørr havbunn mens vannet stod som en mur på begge sider! Egypterne stormet etter dem, men så lot Gud vannet velte ned over farao og hans hær, slik at de druknet.

Senere, da israelittene lå i leir ved Sinai-fjellet, inngikk Jehova en pakt med dem. Ved å bruke Moses som mellommann gav han dem lover som skulle lede og beskytte dem på praktisk talt alle områder i livet. Så lenge israelittene trofast godtok Guds styre, ville han være med dem og gjøre den nasjonen til en velsignelse for andre.

Men de fleste israelittene viste en skuffende mangel på tro på Gud. Han lot derfor den generasjonen vandre i ødemarken i 40 år. Moses gav så den rettskafne mannen Josva i oppdrag å bli hans etterfølger. Omsider var israelittene klar til å dra inn i det landet som Gud hadde lovt Abraham.

– Basert på 2. Mosebok; 3. Mosebok; 4. Mosebok; 5. Mosebok; Salme 136:10–15; Apostlenes gjerninger 7:17–36.