Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

 KAPITTEL FEM

Gjenløsningen – Guds største gave

Gjenløsningen – Guds største gave
  • Hva er gjenløsningen?

  • Hvordan ble løsepengen skaffet til veie?

  • Hva kan gjenløsningen bety for deg?

  • Hvordan kan du vise at du er takknemlig for den?

1, 2. a) Når har en gave stor verdi for deg personlig? b) Hvorfor kan det sies at gjenløsningen er den mest verdifulle gave du noen gang kunne få?

HVA er den beste gave du noen gang har fått? En gave behøver ikke å være dyr for å være verdifull; den verdi en gave har, blir jo ikke nødvendigvis målt i penger. Det er når en gave gir deg glede eller er noe du har virkelig behov for i livet, at den betyr mye for deg personlig.

2 Av alle gaver du noensinne kunne håpe på å få, er det én som helt klart er mest verdifull. Det er en gave fra Jehova Gud til menneskene. Jehova har naturligvis gitt oss mye, men hans største gave til oss er hans Sønns gjenløsningsoffer, det at han lot Jesus Kristus gi sitt liv som en løsepenge. (Matteus 20: 28) Som vi skal se i dette kapitlet, er gjenløsningen den mest verdifulle gave du kunne få, for den kan gi deg stor og varig lykke og dekke dine viktigste behov. Gjenløsningen er det største uttrykk for Jehovas kjærlighet til deg.

HVA ER GJENLØSNINGEN?

3. Hva er gjenløsningen, og hva må vi forstå for å skjønne hvor verdifull denne gaven er?

3 Kort sagt er gjenløsningen det at Jehova sørget for  at det ble betalt en løsepenge for å utfri, eller frelse, menneskene fra synd og død. (Efeserne 1: 7) For å forstå hva Bibelens lære om gjenløsningen går ut på, må vi tenke over det som skjedde i Edens hage. Det er bare hvis vi forstår hva Adam mistet da han syndet, at vi kan skjønne hvorfor gjenløsningen er en slik verdifull gave til oss.

4. Hva betydde det for Adam at han hadde fått liv som et fullkomment menneske?

4 Da Jehova skapte Adam, gav han Adam noe virkelig verdifullt — liv som et fullkomment menneske. Tenk over hva det betydde for Adam. Siden han hadde en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, ville han aldri bli syk og gammel og skrøpelig, og han ville aldri dø. Som et fullkomment menneske stod han i et spesielt forhold til Jehova. Bibelen sier at Adam var en «Guds sønn». (Lukas 3: 38) Han hadde altså et nært forhold til Jehova Gud, slik en sønn har til en kjærlig far. Jehova kommuniserte med sin jordiske sønn; han gav Adam givende arbeidsoppgaver og lot ham få vite hva som ble ventet av ham. — 1. Mosebok 1: 28—30; 2: 16, 17.

5. Hva betyr det at Adam ble skapt «i Guds bilde»?

5 Adam ble skapt «i Guds bilde». (1. Mosebok 1: 27) Det betydde ikke at Adam lignet på Gud av utseende. Som vi lærte i kapittel 1 i denne boken, er Jehova en usynlig ånd. (Johannes 4: 24) Så Jehova har ikke et legeme av kjøtt og blod. Det at Adam ble skapt i Guds bilde, betydde at han ble skapt med egenskaper som lignet Guds egenskaper, deriblant kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt. Adam var også lik sin Far på en annen viktig måte i og med at han hadde fri vilje. Han var ikke som en maskin som bare kan gjøre det den er konstruert for eller programmert til å gjøre. Nei, han kunne treffe egne avgjørelser, og han kunne velge mellom rett og galt. Hvis han hadde valgt å  være lydig mot Gud, ville han ha levd evig i paradiset på jorden.

6. Hva var det Adam mistet da han var ulydig mot Gud, og hvordan gikk dette ut over hans etterkommere?

6 Det var derfor en svært høy pris Adam betalte da han var ulydig mot Gud og ble dømt til døden. Hans synd kostet ham hans fullkomne menneskeliv med alle de mulighetene det innebar. (1. Mosebok 3: 17—19) Dessverre forspilte han ikke et slikt dyrebart liv bare for seg selv, men også for sine framtidige etterkommere. Guds Ord sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Alle mennesker har altså arvet synden fra Adam. Bibelen sier derfor at han ’solgte’ seg og sine etterkommere til slaveri under synd og død. (Romerne 7: 14) Det var ikke noe håp for Adam og Eva, for de valgte med vitende og vilje å være ulydige mot Gud. Men hva med deres etterkommere, oss innbefattet?

7, 8. Hvilke to ting er det i bunn og grunn ordet «løsepenge» dreier seg om, slik det er brukt i Bibelen?

7 Jehova kom menneskeheten til unnsetning ved å skaffe til veie en løsepenge. Hva er en løsepenge? Ordet «løsepenge» slik det er brukt i Bibelen, dreier seg i bunn og grunn om to ting. For det første er en løsepenge den prisen som blir betalt for å få noen utfridd eller for å kjøpe noe tilbake. Det kan sammenlignes med den prisen eller summen som blir betalt for å få satt fri en krigsfange eller en som er kidnappet. For det andre er en løsepenge den prisen som dekker, eller svarer til, det som noe koster. Det kan sammenlignes med en skadeserstatning. Hvis for eksempel en person forårsaker en ulykke, må han betale en sum som fullt ut svarer til verdien av det som ble ødelagt eller skadet.

 8 Hvordan skulle det bli mulig å dekke det enorme tapet som Adam påførte alle sine etterkommere, og å utfri oss alle av slaveriet under synd og død? La oss se nærmere på den løsepengen som Jehova skaffet til veie, og hva gjenløsningen kan bety for deg.

HVORDAN JEHOVA SKAFFET LØSEPENGEN TIL VEIE

9. Hva slags løsepenge måtte til?

9 Siden det var et fullkomment menneskeliv som var tapt, kunne det ikke bli kjøpt tilbake med et ufullkomment menneskeliv. (Salme 49: 7, 8) Det som var nødvendig, var en løsepenge som i verdi tilsvarte det som var tapt. Dette er i tråd med det prinsippet i Guds Ord som gjelder fullkommen rettferdighet: «Det skal være sjel for sjel.» (5. Mosebok 19: 21) Hva var det altså som tilsvarte verdien av Adams fullkomne menneskesjel, eller menneskeliv, som var gått tapt? Den «tilsvarende løsepenge» som måtte til, var et annet fullkomment menneskeliv. — 1. Timoteus 2: 6.

10. Hvordan skaffet Jehova til veie løsepengen?

10 Hvordan skaffet Jehova løsepengen til veie? Han sendte en av sine fullkomne åndesønner til jorden. Men han sendte ikke en hvilken som helst åndeskapning. Han sendte sin aller kjæreste Sønn, sin enbårne Sønn. (1. Johannes 4: 9, 10) Denne Sønnen forlot villig sitt hjem i himmelen. (Filipperne 2: 7) Som vi lærte i det forrige kapitlet i denne boken, gjorde Jehova et mirakel da han overførte sin Sønns liv til Marias morsliv. Ved hjelp av Guds hellige ånd ble Jesus født som et fullkomment menneske og var ikke underlagt straffen for synd. — Lukas 1: 35.

Jehova gav sin enbårne Sønn som en løsepenge for oss

11. Hvordan kunne ett menneske være en løsepenge for milliarder av mennesker?

11 Hvordan kunne ett menneske være en løsepenge for  mange, ja for milliarder av mennesker? Det kan vi forstå når vi tenker på hvordan det gikk til at milliarder av mennesker i det hele tatt ble syndere. Husk at da Adam syndet, mistet han sitt dyrebare fullkomne menneskeliv. Derfor kunne han ikke gi fullkomment liv videre til sine etterkommere. Han kunne i stedet bare gi synd og død videre. Jesus, som i Bibelen blir kalt «den siste Adam», hadde et fullkomment menneskeliv, og han syndet aldri. (1. Korinter 15: 45) På en måte tok Jesus Adams plass for å frelse oss. Ved at Jesus i fullkommen lydighet mot Gud ofret, eller gav avkall på, sitt fullkomne liv, betalte han prisen for Adams synd. Dermed gav han Adams etterkommere et håp. — Romerne 5: 19; 1. Korinter 15: 21, 22.

12. Hva ble bevist ved at Jesus utholdt lidelser?

12 Bibelen gir en detaljert beskrivelse av den grusomme behandlingen Jesus fikk før han døde. Han ble brutalt pisket og så naglet til en torturpæl, hvor han led en langsom og smertefull død. (Johannes 19: 1, 16—18, 30; tilleggsartikkelen «Bør de kristne bruke korset i tilbedelsen?») Hvorfor var det nødvendig at Jesus skulle lide så mye? I et senere kapittel i denne boken skal vi se at Satan har reist tvil med hensyn til om Jehova har noen tjenere på jorden som vil forbli trofaste under prøvelser. Ved at Jesus var trofast til tross for store lidelser, gav han det best mulige svaret i forbindelse med dette stridsspørsmålet som Satan hadde reist. Jesus beviste at et fullkomment menneske som hadde fri vilje, kunne være fullkomment trofast og ulastelig overfor Gud uansett hva Djevelen gjorde. Jehova må virkelig ha gledet seg over sin kjære Sønns trofasthet! — Ordspråkene 27: 11.

13. Hvordan ble løsepengen betalt?

13 Hvordan ble løsepengen betalt? Den 14. dagen i den jødiske måneden nisan i år 33 tillot Jehova at hans fullkomne og syndfrie Sønn ble henrettet. Jesus ofret på den  måten sitt fullkomne menneskeliv «én gang for alle». (Hebreerne 10: 10) Den tredje dagen etter at Jesus døde, oppreiste Jehova ham til liv igjen, som en ånd. I himmelen trådte Jesus fram for Jehova med verdien av sitt ofrede fullkomne menneskeliv, som var gitt som en løsepenge i bytte for Adams etterkommere. (Hebreerne 9: 24) Jehova godtok verdien av Jesu offer som den løsepengen som var nødvendig for å utfri menneskene av slaveriet under synd og død. — Romerne 3: 23, 24.

HVA GJENLØSNINGEN KAN BETY FOR DEG

14, 15. Hva må vi gjøre for å få tilgivelse for våre synder?

14 Til tross for vår syndige tilstand kan vi få del i uvurderlige goder på grunn av gjenløsningen. La oss se på noen av de godene vi kan få nå og i framtiden som følge av denne største gaven fra Gud.

15 Tilgivelse for synder. Fordi vi har arvet ufullkommenhet, er det en kamp for oss å gjøre det som er rett. Vi synder alle sammen både i ord og gjerning. Men på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer kan vi få tilgivelse for våre synder. (Kolosserne 1: 13, 14) For å få tilgivelse er det imidlertid nødvendig at vi virkelig angrer. Vi må også ydmykt be Jehova om tilgivelse på grunnlag av vår tro på hans Sønns gjenløsningsoffer. — 1. Johannes 1: 8, 9.

16. Hva er det som gjør det mulig for oss å tilbe Gud med en ren samvittighet, og hvorfor er det verdifullt å ha en ren samvittighet?

16 En ren samvittighet overfor Gud. Hvis vi har dårlig samvittighet for noe, kan det lett føre til motløshet, og vi kan føle at vi ikke er noe verd. Men fordi vi kan få tilgivelse på grunn av gjenløsningen, gjør Jehova det mulig for oss å tilbe ham med en ren samvittighet til tross for at vi er ufullkomne. (Hebreerne 9: 13, 14) Det gjør at vi kan vende oss til ham «med frimodighet i tale». Vi trenger  altså ikke å være redd for å be til Jehova. (Hebreerne 4: 14—16) Når vi bevarer en ren samvittighet, får vi sinnsro. Det bidrar også til selvrespekt, og vi får et lykkeligere liv.

17. Hva er det mulig for oss å få oppleve fordi Jesus døde for oss?

17 Håp om evig liv på en paradisisk jord. «Den lønn synden betaler, er døden,» står det i Romerne 6: 23. Videre i det samme verset står det: «Men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» I kapittel 3 i denne boken drøftet vi hvor fint det vil bli å leve i paradiset på jorden. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Alle de framtidige velsignelsene som er nevnt der, deriblant evig liv med fullkommen helse, er det mulig å oppnå fordi Jesus døde for oss. Men for å få oppleve dette må vi vise at vi er takknemlig for den gaven som gjenløsningen er.

HVORDAN KAN DU VISE AT DU ER TAKKNEMLIG?

18. Hvorfor bør vi være takknemlig mot Jehova for gjenløsningen?

18 Hvorfor bør vi være dypt takknemlig mot Jehova for gjenløsningen? Det er som regel slik at en gave er spesielt verdifull når giveren har ofret noe, for eksempel tid, krefter eller penger, for å kunne gi den. Vi blir varm om hjertet når vi ser at en gave er et uttrykk for hvor glad  giveren er i oss. Gjenløsningen er den mest dyrebare av alle gaver, for Gud brakte det aller største offer da han gav oss denne gaven. «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn,» står det i Johannes 3: 16. Gjenløsningen er det tydeligste beviset for at Jehova elsker oss. Den er også et bevis for at Jesus elsker oss, for han gav villig sitt liv for oss. (Johannes 15: 13) Gjenløsningen er derfor en gave som burde overbevise oss om at Jehova og hans Sønn elsker hver og én av oss. — Galaterne 2: 20.

Én måte du kan vise at du er takknemlig for gjenløsningen på, er å lære mer om Jehova

19, 20. På hvilke måter kan du vise at du er takknemlig for at Gud har gitt oss den gaven som gjenløsningen er?

19 Hvordan kan du så vise at du er takknemlig for gjenløsningen? Først og fremst bør du lære mer om gavens Giver, Jehova. (Johannes 17: 3) Å studere Bibelen ved hjelp av denne boken vil hjelpe deg til å gjøre det. Etter hvert som du lærer Jehova bedre å kjenne, vil du få dypere kjærlighet til ham. Det vil i sin tur føre til at du får et ønske om å glede ham. — 1. Johannes 5: 3.

20 Vis tro på Jesu gjenløsningsoffer. Jesus selv sa: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv.» (Johannes 3: 36) Hvordan kan vi vise tro på Jesus? En slik tro vises ikke bare i ord. «Troen [er] død uten gjerninger,» står det i Jakob 2: 26. Ja, vi viser at vi har ekte tro, ved våre gjerninger. Vi kan for eksempel vise at vi tror på Jesus, ved å gjøre vårt beste for å etterligne ham, ikke bare ved det vi sier, men også ved det vi gjør. — Johannes 13: 15.

21, 22. a) Hvorfor bør vi være til stede ved den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid? b) Hva blir forklart i de to neste kapitlene?

21 Vær til stede ved den årlige høytiden til minne om Jesu død. Om kvelden den 14. nisan i år 33 innstiftet Jesus en spesiell høytid som Bibelen kaller «Herrens aftensmåltid». (1. Korinter 11: 20; Matteus 26: 26—28) Den kalles også høytiden til minne om Kristi død eller bare  minnehøytiden. Jesus innstiftet den for å hjelpe apostlene og alle sanne kristne etter dem til å huske at han ved sin død som et fullkomment menneske gav sin sjel, sitt liv, som en løsepenge. Jesus sa om det å holde denne høytiden: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Når vi overværer minnehøytiden, blir vi minnet om den store kjærlighet som både Jehova og Jesus har vist i forbindelse med gjenløsningen. Vi kan vise at vi er takknemlig for gjenløsningen, ved å være til stede ved den årlige feiringen av minnet om Jesu død. *

22 Gjenløsningen er virkelig en uvurderlig gave fra Jehova. (2. Korinter 9: 14, 15) Denne dyrebare gaven kan til og med de som er døde, få nyte godt av. Kapitlene 6 og 7 forklarer hvordan.

^ avsn. 21 Flere opplysninger om Herrens aftensmåltid blir gitt i tilleggsartikkelen «Herrens aftensmåltid — en minnehøytid som er til ære for Gud».