Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Min bok med fortellinger fra Bibelen

 FORTELLING 53

Jeftas løfte

Jeftas løfte

HAR du noen gang lovt noe som det senere ble vanskelig å holde? Mannen på bildet, den modige dommeren Jefta, har gjort det. Det er derfor han er så bedrøvet.

Jefta lever i en tid da israelittene ikke lenger tilber Jehova. De gjør igjen det som er ondt. Jehova lar derfor ammonittene undertrykke dem. Da roper israelittene til Jehova: «Vi har syndet mot deg! Vær så snill og redd oss!»

Israelittene er lei for alt det gale de har gjort. De viser at de er lei seg, ved at de begynner å tilbe Jehova igjen. Og enda en gang hjelper Jehova dem.

Folket velger Jefta til å kjempe mot de onde ammonittene. Jefta ønsker av hele sitt hjerte at Jehova skal hjelpe ham i kampen. Han gir derfor Jehova et løfte: «Hvis du gir meg seier over ammonittene, skal jeg gi deg den første som kommer ut av huset mitt og møter meg når jeg kommer hjem med seier.»

Jehova hører på Jefta og hjelper ham så han seirer. Men hvem tror du er den første som kommer ut for å møte Jefta da han kommer hjem? Det er datteren hans, det eneste barnet han har. «Å, min datter!» gråter Jefta. «Du gjør meg forferdelig bedrøvet. Jeg har gitt Jehova et løfte, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

Da Jeftas datter får vite hva han har lovt, blir hun først lei seg hun også, for det betyr at hun blir nødt til å reise fra faren sin og vennene sine. Hun skal tjene Jehova ved tabernaklet i Sjilo resten av livet. Men hun sier til faren: «Når du har gitt Jehova et løfte, må du også holde det.»

Jeftas datter drar så til Sjilo og tjener Jehova ved tabernaklet der så lenge hun lever. Fire dager hvert år drar kvinnene i Israel dit for å besøke henne, og da har de det hyggelig sammen. Folket er veldig glad i Jeftas datter fordi hun tjener Jehova så trofast.