Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Min bok med fortellinger fra Bibelen

 FORTELLING 33

Gjennom Rødehavet

Gjennom Rødehavet

SE HVA som skjer her! Moses rekker staven sin ut over Rødehavet. Israelittene står trygt på land sammen med ham. Men farao og hele hæren hans drukner i havet. Hvorfor gjør de det?

Som vi har lest, bad farao israelittene om å dra ut av Egypt etter at Gud hadde sendt den tiende plagen. Det var omkring 600 000 israelittiske menn i tillegg til mange kvinner og barn som drog. Mange andre, som hadde begynt å tro på Jehova, drog også ut av Egypt sammen med israelittene. Alle sammen tok med seg husdyrene sine.

Før israelittene drog, bad de egypterne om klær og om ting av gull og sølv. Egypterne var redde på grunn av den siste plagen som hadde rammet dem. Derfor gav de israelittene alt det de bad om.

Etter noen dager kom israelittene til Rødehavet. Her hvilte de. I mellomtiden hadde farao og mennene hans begynt å angre på at de hadde latt israelittene dra. «Vi har sluppet slavene våre fri!» sa de.

Nå ombestemte farao seg enda en gang. Han skyndte seg å gjøre klar stridsvognene sine og hæren sin. Så satte han etter israelittene med 600 spesielle vogner og alle de andre vognene i Egypt.

Da israelittene fikk se at farao og hæren hans kom etter dem, ble de veldig redde. De kunne ikke flykte noen vei. Rødehavet lå foran dem, og nå kom egypterne bak dem. Men Jehova satte en sky mellom folket sitt og egypterne. Det gjorde at egypterne ikke kunne se israelittene. De kom derfor ikke så nær dem at de kunne angripe dem.

Nå gav Jehova Moses beskjed om å rekke staven ut over Rødehavet. Da Moses gjorde det, sendte Jehova en sterk vind fra øst. Vannet i havet delte seg og stod som en mur på begge sider.

Så begynte israelittene å gå gjennom havet på den tørre bunnen. Det må ha tatt mange timer for millioner av mennesker og alle dyrene deres å komme seg trygt gjennom havet og over på den andre siden. Da egypterne fikk se dem igjen, satte de etter dem ut i havet. Slavene deres holdt jo på å slippe unna!

Men da fikk Gud hjulene til å falle av vognene deres. Egypterne ble veldig redde og ropte: «Jehova kjemper for israelittene og mot oss. La oss komme oss bort herfra!» Men nå var det for sent.

Det var da Jehova bad Moses om å rekke staven ut over Rødehavet igjen, slik du så på bildet. Og da Moses gjorde det, vendte vannet tilbake og skylte over egypterne og vognene deres. Hele hæren hadde fulgt etter israelittene ut i havet. Og ikke en eneste en av egypterne kom levende fra det!

Tenk deg hvor glade Guds folk må ha vært nå da de var reddet! Mennene sang en sang for å takke Jehova. De sang: «Jehova har vunnet en stor seier. Han har kastet hester og ryttere i havet.» Mirjam, søsteren til Moses, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburinene sine. Mens de danset av glede, sang de det samme som mennene: «Jehova har vunnet en stor seier. Han har kastet hester og ryttere i havet.»

Lær mer

Jehova redder israelittene

Hvorfor var ikke Moses redd for den egyptiske hæren, når nesten alle de andre israelittene var kjemperedde?