Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2016

Australia: Tavleanimasjonen Hva er en ekte venn?

 FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER

Oseania

Oseania
  • LAND OG OMRÅDER 29

  • FOLKETALL 40 642 855

  • FORKYNNERE 98 353

  • BIBELSTUDIER 66 022

Mot til å vise jw.org

Emily, som er tolv år, bor i Australia. En dag snakket læreren hennes med klassen om hvor viktig det er å velge gode venner. Det fikk Emily til å vise læreren tavleanimasjonen Hva er en ekte venn? Læreren spilte videoen for klassen, og elevene var helt oppslukt. Etterpå brukte de en time på å snakke om den. Læreren viste også videoen for flere andre klasser.  Senere fikk Emily fortalt læreren og klassekameratene mer om jw.org. «Jehova hjalp meg til å være modig, sånn at hundrevis av elever ble kjent med nettstedet», sier Emily.

En varemesse på et avsidesliggende sted

Fem forkynnere reiste ni timer på humpete fjellveier for å sette opp en litteraturstand på en varemesse i Suai i Øst-Timor. De som kom bort til standen, ble forbauset over å se bibelsk litteratur på tolv lokale språk, siden det finnes lite eller ikke noe lesestoff på disse språkene. En kvinne så tittelen på en brosjyre og utbrøt: «Det der er jo mitt språk!» Det var første gang hun leste en trykt publikasjon på morsmålet sitt, bunak. På bare fire dager leverte forkynnerne 4571 publikasjoner og gjorde mange avtaler om å besøke folk. De fleste interesserte hadde aldri truffet Jehovas vitner før. Barn satt i timevis og så på videoer i Bli Jehovas venn-serien på språket tetun dili. Noen barn lærte seg til og med sangene i serien utenat og sang dem med liv og lyst.

Øst-Timor: Barn som ser på videoer i Bli Jehovas venn-serien

 «Akkurat det studentene trengte»

Misjonærene Brian og Roxanne spurte om å få stå med en litteraturtralle på et universitet på øya Palau. De hadde et møte med rektoren og viste ham en video på jw.org om vår offentlige forkynnelse. De la også igjen eksempler på publikasjoner som de hadde tenkt å ha på trallen. Rektoren forklarte at Brian og Roxanne måtte ha et møte med studentrådgiveren.  Etter det møtet fikk de beskjed om at de måtte ha et nytt møte, denne gangen med studieveilederen.

«Vi hadde en fin prat med studieveilederen», sa Brian, «men han sendte oss tilbake til rektors kontor. Der fikk vi vite at vi måtte sende en skriftlig søknad om å få ha en litteraturtralle. Vi følte oss som kasteballer og ble litt motløse, men vi sendte søknaden likevel.»

Palau: Roxanne og Brian fikk mange fine samtaler med studenter da de satte opp en litteraturtralle ved et universitetsområde

For å høre hvordan det gikk med søknaden, besøkte Brian og Roxanne studieveilederen enda en gang, selv om de regnet med å få avslag. Brian sa: «Vi ble  veldig overrasket da studieveilederen fortalte at han hadde lest bøkene våre og syntes de var glimrende. Han sa at de var akkurat det studentene trengte.» Ja, søknaden ble innvilget!

Brian fortsatte: «Studentrådgiveren informerte oss om at studenter som bodde på universitetsområdet, kunne bli kjørt til den kirken de ville, på søndagene. ‘Hvis de vil gå i deres kirke, kan vi kjøre dem dit’, sa han. Roxanne og jeg ble helt sjokkert. I stedet for å avslå søknaden vår tilbød universitetet seg å kjøre studentene til Rikets sal!»

Den første dagen Brian og Roxanne stod med litteraturtrallen på universitetsområdet, leverte de 65 bøker, 8 blad og 11 brosjyrer. De fikk også mange fine samtaler med studentene. Både studieveilederen og studentrådgiveren oppfordret dem til å komme tilbake.

Kunder ser videoene våre

Lipson, en betelitt, var på vei tilbake til avdelingskontoret på Salomonøyene etter å ha vært ute i forkynnelsen en formiddag. Mens han gikk, hørte han en Rikets sang fra en butikk. Han ble nysgjerrig og bestemte seg for å gå inn. Til sin overraskelse fikk han se en gruppe av både barn og voksne som så på videoen med sang nummer 55, «Endeløst liv – til slutt!» fra Bli Jehovas venn-serien, på en tv. Da sangen var ferdig, sa butikkeieren: «Jeg har en video til som jeg vil at dere skal se.» Så spilte han animasjonsfilmen Du må ikke stjele. Etter at filmen var ferdig, gav han beskjed om at ingen måtte stjele fra butikken hans.

 Fordi det hadde kommet mange andre inn i butikken mens videoen ble spilt, sa butikkeieren: «Jeg vil at alle skal høre favorittsangen min.» Så spilte han sang nummer 55 en gang til. Etterpå bestemte han seg for å vise videoene Hvorfor studere Bibelen? og Hvordan foregår et bibelkurs?, begge på Salomonøyenes pidgin.

Salomonøyene: En butikkeier viser videoer på jw.org for kunder

Det er få innbyggere på Salomonøyene som har Internett, siden det er dyrt og lite utbygd. Men denne butikkeieren, som ikke er et av Jehovas vitner, hjelper til med å så sannhetens frø ved å vise videoene våre for dem som kommer inn i butikken hans.

Hun fant Guds navn i boken

Hver mandag står et ungt ektepar med litteraturtralle i Nouméa, hovedstaden på Ny-Caledonia. En  dag kom det en sjenert kvinne bort til standen. Uten et ord tok hun boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? En halvtime senere kom hun tilbake med boken i hånden. Hun åpnet den og sa til paret: «Har dere sett dette?» Hun pekte på Jehovas navn. «Det er Guds navn!» sa hun. «Jeg har sittet på biblioteket i ukevis for å prøve å forstå sannheten om Gud. Men så tok jeg boken deres og satte meg i bilen, og det første jeg så da jeg åpnet den, var Guds navn, Jehova. Jeg syntes jeg måtte komme tilbake og takke dere.» Paret hadde en hyggelig samtale med kvinnen, og de viste henne emnet «Guds navn – hvorfor det bør brukes, og hva det betyr» i tillegget i Hva Bibelen lærer-boken. Kvinnen fortalte at hun først ville undersøke litt mer på biblioteket, men at hun nå visste hvor standen var hver mandag!