Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

‘Vi kommer til å finne dem!’

‘Vi kommer til å finne dem!’

«En dag kommer vi til å finne dem!»

Rundt 1935 begynte Pablo González, som bodde i Cibaodalen, å lese Bibelen. I en kort periode hadde han kontakt med en protestantisk gruppe, men da han så at medlemmene ikke levde etter det han hadde lest i Bibelen, brøt han kontakten. Han fortsatte imidlertid å studere Guds Ord på egen hånd, og han begynte å fortelle andre om det han lærte – først familien og naboene og deretter folk i områder i nærheten. For å få penger til å reise rundt og fortelle andre om det han hadde lært, solgte han gården og dyrene sine.

I 1942 hadde Pablo ennå ikke hatt kontakt med Jehovas vitner. Likevel besøkte han med jevne mellomrom minst 200 familier og holdt regelmessige møter. Han oppfordret folk til å studere Bibelen og leve i harmoni med den. Mange tok til seg det han sa, og sluttet å bruke tobakk og leve i polygami.

Celeste Rosario var en av dem som hørte på det Pablo fortalte fra Bibelen. Hun forteller: «Da jeg var 17,  var Negro Jiménez, en fetter av min mor, med i en av de gruppene som Pablo González ledet. Han besøkte familien min og leste noen vers fra Bibelen, og det var nok til at jeg bestemte meg for å forlate den katolske kirke. I kirken leste de bare på latin, så vi forstod ikke det vi hørte der. Kort tid etter besøkte også Pablo González oss og oppmuntret oss. Han sa: ‘Vi hører ikke til i noen av de mange kirkesamfunnene vi vet om, men vi har brødre rundt omkring i verden. Vi vet ennå ikke hvem de er, eller hva de kaller seg, men en dag kommer vi til å finne dem!’»

Pablo hadde opprettet bibelstudiegrupper i Los Cacaos Salcedo, Monte Adentro, Salcedo og Villa Tenares. Så, en gang i 1948 da han var på reise og byttet buss i Santiago, møtte han noen Jehovas vitner som forkynte på gaten, og de gav ham et nummer av Vakttårnet. På en annen reise møtte Pablo en søster som gav ham to bøker og inviterte ham til minnehøytiden i Santiago. Det han hørte der, gjorde sterkt inntrykk  på ham. Han kom til den konklusjon at han endelig hadde funnet sannheten, og at de som var til stede på møtet, var dem han så lenge hadde håpet å finne.

Misjonærene besøkte dem som Pablo hadde studert med. Et av de stedene hvor Pablo holdt møter, var det 27 voksne som ventet spent på dem. Noen av dem hadde gått 25 kilometer til fots, mens andre hadde reist 50 kilometer på hesteryggen. På det neste møtestedet var 78 personer samlet, og et tredje sted var det 69.

Pablo gav misjonærene en liste med navnene på hele 150 interesserte. Disse ydmyke og åndeligsinnete menneskene studerte allerede Bibelen og levde etter prinsippene i den. Det de trengte, var å få veiledning og å bli organisert. «Misjonærene besøkte oss, og vi hadde et møte», forteller Celeste. «Det ble arrangert dåp, og jeg var den første i familien min som ble døpt. Senere ble moren min, Fidelia Jiménez, og søsteren min, Carmen, døpt.»

Det første kretsstevnet i Den dominikanske republikk, som ble holdt i Santiago 23.–25. september 1949, satte ytterligere fart i forkynnelsesarbeidet. Mange nysgjerrige kom, og på det offentlige foredraget om søndagen var det 260 til stede. Det var 28 som ble døpt. Stevnet overbeviste mange interesserte om at dette er den organisasjonen Gud bruker for å gjennomføre sin vilje.