Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Risiko for å bli arrestert

Risiko for å bli arrestert

«Forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer»

Det var viktig for Jehovas lojale tjenere å få åndelig føde under forbudet, men det var en farlig tid for dem. I disse årene ble mange brødre arrestert og idømt fengselsstraff flere ganger.

Juanita Borges forteller: «Da jeg ble kjent med sannheten i 1953, var jeg fullt klar over at jeg, som et Jehovas vitne, risikerte å bli arrestert. Og det var akkurat det som skjedde. En dag i november 1958, da jeg besøkte søster Eneida Suárez, kom det agenter fra det hemmelige politi og beskyldte oss for å ha et møte. Vi ble idømt tre måneders fengsel, og hver av oss måtte betale en bot på 100 pesos» – noe som den gang tilsvarte omkring 700 kroner.

Det hemmelige politi hadde detaljerte lister med navn på brødre og søstre.

Myndighetene gjorde alt de kunne for å hindre brødrene i å holde møter, men brødrene lot seg ikke skremme. De måtte imidlertid være «forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer». (Matt 10:16)  Andrea Almánzar forteller: «Når vi skulle på møter, måtte vi komme til forskjellige tider. Ofte måtte vi vente til sent på kvelden med å gå hjem for ikke å vekke mistanke.»

Jeremías Glass ble født mens faren, León, satt i fengsel. Han ble forkynner i 1957, sju år gammel. Han husker de hemmelige møtene som ble holdt hjemme hos dem, og de forholdsreglene de tok for ikke å bli oppdaget. «Alle som var til stede, fikk en liten pappbit med et nummer på, som viste i hvilken rekkefølge de skulle gå», forteller Jeremías. «Når et møte var ferdig, plasserte far meg ved døren for at jeg skulle sjekke numrene på pappbitene og passe på at vennene gikk to og to og i forskjellige retninger.»

En annen forholdsregel var å holde møter på tidspunkter da risikoen for å bli tatt var mindre. Et eksempel er det som skjedde da Mercedes García ble døpt. Mercedes ble kjent med sannheten gjennom sin onkel, Pablo González. Hun var bare sju år gammel da moren døde. Faren satt da i fengsel, og hun og ni søsken ble etterlatt alene. Mercedes ble døpt i 1959, da hun var ni år gammel. For å unngå oppmerksomhet holdt brødrene dåpstalen klokken halv fire om natten. Talen ble holdt hjemme hos en bror, mens selve dåpen foregikk i elven Ozama, som renner gjennom hovedstaden. Mercedes sier: «Klokken halv seks om morgenen, mens resten av nabolaget var i ferd med å våkne, var vi på vei hjem.»