Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Forkynnelsen fortsetter

Forkynnelsen fortsetter

Misjonærene fortsetter arbeidet under jorden

Nå begynte en svært vanskelig tid for brødrene. «Våre Rikets saler ble stengt, og arbeidet ble forbudt», fortalte misjonæren Alma Parson. «Våre kjære brødre måtte igjennom mange prøvelser.» Mange mistet arbeidet sitt og ble kastet i fengsel. Likevel var  det også ting Alma tenkte tilbake på med glede: «Vi merket Jehovas ledende hånd og fikk erfare hans beskyttelse så mange, mange ganger.» Ja, brødrene stolte på «Jehovas ledende hånd» og fortsatte arbeidet under jorden.

Jehovas vitner fikk ikke lov til å holde møter. Lennart Johnson fortalte: ‘Brødrene begynte å komme sammen i all stillhet i små grupper i private hjem. Der studerte vi Vakttårn-artikler som ble stensilert i mange eksemplarer. Alle de lojale verdsatte høyt den åndelige styrke Jehova hele tiden gav oss i disse små studiegruppene.’

Roy og Juanita Brandt var blant dem som ble værende i landet under forbudet

Samtidig intensiverte myndighetene overvåkingen og trakasseringen. Men brødrene og søstrene lot seg ikke skremme. Den 15. september 1950 skrev innenriksminister Hungría følgende til republikkens president: «Herr Lee Roy Brandt og andre ledere for gruppen Jehovas vitner er gjentatte ganger blitt innkalt til dette kontoret og blitt meddelt at all propaganda vedrørende dette selskapet, som er juridisk oppløst her i republikken, skal opphøre. Denne ordren følger de tydeligvis ikke. Hver eneste dag mottar vi rapporter fra forskjellige deler av landet om at de i hemmelighet fortsetter med sin propaganda, noe som er en hån mot myndighetenes bestemmelser.» Brevet avsluttet med å anbefale at «de fremste utenlandske lederne» for Jehovas vitner ble utvist.

«Noe som gir styrke»

I slutten av 1950 kom bror Knorr og bror Henschel på besøk til landet. Etter dette besøket ble noen av  misjonærene sendt til Argentina, Guatemala og Puerto Rico. Andre fikk seg lønnet arbeid for å kunne bli i landet. Bror Brandt arbeidet for elektrisitetsverket, og noen arbeidet som engelsklærere. I en rapport om disse misjonærene i årboken for 1951 stod det: «Det at de blir værende i landet og ikke reiser sin vei, er noe som gir styrke til dem av Herrens trofaste etterfølgere som har lært sannheten gjennom dem. Alle gleder seg over å se det motet de viser ved å bli.»

‘Det at de ble værende, var noe som gav styrke til de trofaste’

Dorothy Lawrence var en av de misjonærene som underviste i engelsk. I tillegg til å undervise i engelsk ledet hun bibelstudier med interesserte. Som følge av dette hjalp hun flere til å ta imot sannheten.

Jehovas lojale tilbedere tok også andre skritt for å fortsette å utføre felttjeneste trass i at de stadig ble overvåket. Noen ganger delte de opp bøker og tok med seg noen sammenbrettede sider i en skjortelomme eller en handlepose, slik at de kunne forkynne uten å vekke oppmerksomhet. Rapportsedlene lignet på handlelister. I stedet for bøker, brosjyrer, blad, gjenbesøk og timer førte de opp papayaer, bønner, egg, kålhoder og spinat. Stensilerte numre av Vakttårnet  ble kalt yuca etter en plante som var vanlig i området.

Arbeidet med å gjøre disipler fortsetter

Den 16. juni 1954 undertegnet Rafael Trujillo et konkordat med Vatikanet som gav det katolske presteskapet i Den dominikanske republikk spesielle fordeler. På det tidspunktet hadde forbudet vart i omkring fire år. I 1955 var det ikke desto mindre 478 forkynnere i landet. Hvordan kunne de ha så stor vekst til tross for de vanskelige forholdene? «Hemmeligheten bak vår styrke er Jehovas ånd», stod det i en rapport i årboken for 1956. «Brødrene er forent og sterke i troen, og de går på med stort mot.»

I juli 1955 ble et formelt, behørig attestert brev fra hovedkontoret overlevert til Trujillo. Brevet forklarte Jehovas vitners nøytrale stilling i detalj og anmodet Trujillo om å ‘oppheve forbudet mot Jehovas vitner og Selskapet Vakttårnet’. Hva ble utfallet?