Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Fengsel og forbud

Fengsel og forbud

Kastet i fengsel på grunn av nøytralitet

Enrique Glass og fangekjelleren hvor han satt i to uker

Den 19. juni 1949 kom en gruppe eksildominikanere med fly til Den dominikanske republikk for å prøve å styrte diktatoren Rafael Trujillo. Kuppforsøket  ble raskt slått tilbake. Noen ble drept og andre arrestert. Men Trujillos regjering gikk enda lenger og arresterte dem som nektet å utføre militærtjeneste, og alle dem som myndighetene så på som fiender. Blant de første vitnene som ble fengslet fordi de nektet militærtjeneste, var León, Enrique og Rafael Glass, i tillegg til noen brødre som jobbet i samme firma som León.

León fortalte: «[Jeg og de jeg jobbet sammen med,] ble arrestert og forhørt av den militære etterretningstjenesten. Etter at vi var blitt truet, ble vi løslatt, bare for å bli innkalt til militærtjeneste noen få dager  senere uten at den vanlige framgangsmåten ble fulgt. Da vi nektet å gjøre det de ville, ble vi kastet i fengsel. Der traff vi fire andre vitner. To av dem var mine kjødelige brødre. Etter at vi var blitt løslatt, ble vi dømt på nytt. Dette skjedde tre ganger med bare én eller noen få dagers mellomrom. Vi satt nesten sju år i fengsel. Det siste oppholdet varte fem år.»

‘Til og med når vi ble pisket eller slått med kjepper og geværer, klarte vi å holde ut, for Jehova gav oss styrke’

Livet i fengselet var en konstant prøve for brødrene. Andre fanger og voktere trakasserte dem dag og natt. Den offiseren som hadde kommandoen i festningen Fortaleza Ozama, hvor de først var innesperret, sa: «Når dere Jehovas vitner blir Djevelens vitner, så si ifra, så jeg kan slippe dere ut.» Men motstanderne klarte ikke å få disse trofaste brødrene til å bryte sin ulastelighet. León forklarer hvorfor: ‘Vi fikk alltid styrke fra Jehova til å holde ut, og vi kunne virkelig se hvordan han grep inn, selv i små ting, for å hjelpe oss. Til og med når vi ble pisket eller slått med kjepper og geværer, klarte vi å holde ut, for Jehova gav oss styrke.’

Jehovas vitner blir forbudt

Over hele landet intensiverte motstandere forfølgelsen. I mai 1950 var det, i tillegg til misjonærene, 238 forkynnere i Den dominikanske republikk, og 21 av disse var pionerer.

En avisartikkel som forteller at brødre er idømt fengselsstraffer på grunn av sin nøytralitet

Omtrent samtidig skrev en etterretningsagent til en høytstående politiker: «Medlemmene av den religiøse  sekten Jehovas vitner har med stor iver fortsatt sin virksomhet overalt her i byen [Ciudad Trujillo].» Han skrev videre: «Igjen vil jeg be om at det må bli rettet spesiell oppmerksomhet mot Jehovas vitner, siden deres forkynnelse og virksomhet villeder tankegangen hos visse samfunnslag, særlig hos det brede lag av folket.»

Innenriksministeren, J. Antonio Hungría, som også hadde ansvaret for politivesenet, bad bror Brandt skrive et brev og redegjøre for hvordan vitnene forholder seg til militærtjeneste, flagghilsen og betaling av skatt. I brevet brukte bror Brandt stoff fra boken «Gud er sanndru». Likevel utstedte Hungría den 21. juni 1950 en forordning som gikk ut på at Jehovas vitners arbeid i Den dominikanske republikk skulle forbys. Bror Brandt ble innkalt til Hungrías kontor for personlig å høre avgjørelsen. Bror Brandt spurte om  misjonærene måtte forlate landet. Hungría forsikret ham om at de kunne bli så lenge de overholdt loven og ikke snakket med noen om religionen sin. *

^ avsn. 1 I ukene forut for forordningen skrev katolske prester lange avisartikler hvor de kom med sterke beskyldninger mot Jehovas vitner og med urette satte dem i forbindelse med kommunismen.