Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Brutale angrep

Brutale angrep

«Om bare noen få dager vil de være utryddet»

Borbonio Aybar ble døpt 19. januar 1955, mens arbeidet fortsatt var forbudt. Etter at han var blitt døpt, ledet han mange bibelstudier i Monte Adentro og i Santiago. Da forbudet ble opphevet i 1956, ble hans kone og noen andre av dem han hadde studert med, døpt.

I midten av juli 1957 kom representanter for myndighetene sammen i Salcedo for å drøfte hva de skulle gjøre med Jehovas vitner. «Francisco Prats-Ramírez førte ordet», forteller bror Aybar. «Prats-Ramírez sa: ‘Om bare noen få dager vil de være utryddet.’» Noen dager senere, 19. juli 1957, ble alle vitnene i Blanco Arriba, El Jobo, Los Cacaos og Monte Adentro arrestert.

Bror Aybar forteller videre: «Jeg var en av dem som ble arrestert. Vi ble tatt med til militærets hovedkvarter i Salcedo. Så snart vi var kommet dit, ble jeg banket opp av en oberst som het Saladín. Øynene hans lyste av raseri mens han truet oss. Så ble vi stilt i to rekker, mennene i én og kvinnene i én. Vaktene begynte å sparke og slå mennene og å angripe kvinnene med køllene sine mens de hele tiden gjentok: ‘Jeg er katolikk, og jeg dreper!’»

«Jeg har lest Bibelen, og jeg vet at Jehova er Gud»

Bror Aybar ble bøtelagt og idømt tre måneders fengsel. Han forteller videre: «Mens vi var i fengselet, fikk vi besøk av en general som het Santos Mélido Marte. Han sa: ‘Jeg har lest Bibelen, og jeg vet at Jehova er Gud. Dere har ikke gjort noe som fortjener fengselsstraff, men jeg kan ikke gjøre noe for dere, for det er  de katolske biskopene som står bak fengslingen. De eneste som kan redusere straffen, er de samme biskopene eller El Jefe [Trujillo].’»

«Så det er du som er sjefen?»

Blant dem som ble arrestert, var datteren og niesene til Fidelia Jiménez. Det var Fidelia som hadde studert med dem. Fidelia ble opprinnelig ikke anholdt, men hun meldte seg selv til myndighetene for å bli fengslet fordi hun ville oppmuntre dem som allerede satt i fengsel. Omtrent samtidig fikk fengselet offisielt besøk av Ludovino Fernández, en beryktet, høytstående offiser i det militære som var kjent for å være arrogant og grusom. Han fikk fangevokterne til å hente Fidelia og spurte henne: «Så det er du som er sjefen?»

«Nei», svarte Fidelia. «Det er alle dere som er sjefene.»

«Vel», parerte Fernández, «du er altså presten, da.»

«Nei», svarte Fidelia. «Det er det Jesus som er.»

«Er det ikke på grunn av deg alle disse menneskene sitter i fengsel?» spurte Fernández. «Det er du som har lært dem opp, stemmer ikke det?»

«Nei», sa Fidelia. «Det er på grunn av Bibelen alle disse menneskene sitter i fengsel. De lever etter det de har lært ut fra Bibelen.»

Akkurat da gikk to brødre som også var blitt arrestert, forbi ute i korridoren. Det var Negro Jiménez, en fetter av Fidelia, og Pedro Germán. De ble flyttet fra eneceller til en vanlig fengselscelle. Negros skjorte var dekket av størknet blod, og det ene øyet til Pedro var fryktelig hovent. Da Fidelia fikk se hvordan de var blitt slått, sa hun til Fernández: «Er det sånn dere  behandler gode, hederlige, gudfryktige mennesker?» Han innså at han ikke klarte å skremme henne, og gav ordre om at hun skulle føres tilbake til cellen.

Jehovas lojale tjenere måtte være modige når de møtte en slik voldsom motstand – og modige var de! Også representanter for myndighetene merket seg det. Luis Arzeno Colón, som arbeidet som etterretningsagent for presidenten, skrev for eksempel til innenriksministeren 31. juli 1957: «Selv om den loven som nylig ble vedtatt av nasjonalkongressen, forbyr den religiøse virksomheten til den sekten som er kjent som Jehovas vitner, er flertallet av medlemmene urokkelige.»