Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Jehovas vitners årbok 2015

 FORKYNNELSE OG UNDERVISNING VERDEN OVER

Asia og Midtøsten

Asia og Midtøsten
  • LAND OG OMRÅDER 48

  • FOLKETALL 4 315 759 010

  • FORKYNNERE 703 271

  • BIBELSTUDIER 732 106

Han spurte om flere kunne få komme

To dager før minnehøytiden gav en bror i Indonesia en invitasjon til en parkeringsvakt. Parkeringsvakten, som var muslim, spurte om flere kunne få komme selv om han bare hadde fått én invitasjon. Broren sa at det var helt i orden. Mannen fortalte at han hadde en stor familie, og spurte om han kunne få flere invitasjoner.  Broren gav ham 20 invitasjoner og forklarte at det dreide seg om høytiden til minne om Jesu død, og at alle, deriblant kristne og muslimer, var velkomne. Mannen sa at han ville ta med seg 60–70 personer.

På minnehøytiden, kort tid etter at talen hadde begynt med 248 til stede, dukket parkeringsvakten opp med omkring 100 personer til – menn, kvinner og barn, deriblant eldre mennesker og en høygravid kvinne. De hadde leid mange biler for å komme seg til det hotellet der minnehøytiden ble holdt. Da sikkerhetsvaktene på hotellet så alle disse menneskene, hindret de dem først i å komme inn. De lurte på hvorfor så mange muslimer ville komme til et kristent arrangement. Da de besøkende hadde vist vaktene invitasjonene sine, fulgte vaktene dem til konferansesalen. Omkring 60 personer fra denne gruppen fikk lov til å komme inn i den overfylte konferansesalen.

Et par dager senere oppsøkte broren parkeringsvakten og spurte om de hadde likt programmet. Parkeringsvakten fortalte at de hadde vært litt usikre på om de skulle komme, men at det hadde gjort inntrykk på dem at alle var så vennlige og håndhilste på dem etter programmet. Broren inviterte ham så til det spesielle foredraget, som skulle holdes søndagen etter. Denne gangen hadde han med seg rundt 40 familiemedlemmer og naboer. Siden møtet nesten var ferdig da de kom, bestemte de eldste at foredraget skulle holdes en gang til. Ordstyreren introduserte foredraget på  nytt og fortalte kort om programmet, deriblant sangen og bønnen. Fordi de besøkende hadde muslimsk bakgrunn, brukte foredragsholderen konsekvent begreper som de var kjent med, for eksempel «De hellige skrifter» og «profeten Isa» istedenfor «Bibelen» og «Jesus».

Senere besøkte en eldste parkeringsvakten hjemme og startet en bibelsk drøftelse med ham basert på brosjyren Hør på Gud. Tolv andre ble med på drøftelsen, deriblant flere muslimske kvinner og noen barn.

Lesestoff på bussene

Mongolia: Forkynnere fikk tillatelse til å legge igjen litteratur til passasjerene

Fra Ulan Bator i Mongolia går det busser til alle deler av landet. Slike bussreiser kan vare opptil 48 timer. Passasjerene pleier enten å stirre ut av vinduet eller å sove. Selv om mongoler liker å lese, finnes det ikke noe lesestoff på bussene. Med dette i tankene oppsøkte noen av brødrene fra Songinokhajrkhan menighet bussjåførene og sa: «Vi vil gjerne gi deg en fin bok som gave. På fly ligger det alltid noe lesestoff i lommene på stolryggene. Hvis du tror at passasjerene dine kunne ha lyst på noe å lese, kan vi legge noe litteratur til dem i lommene på stolryggene.» Åtte bussjåfører tok imot dette tilbudet. Det førte til at brødrene leverte 299 blad og 144 brosjyrer. De ordnet det også slik at de kunne bytte ut bladene etter hvert som det kom nye.

Personforveksling

I et land i Asia ble to eldste bedt om å besøke en søster som hadde vært uvirksom i åtte år. Brødrene hadde  aldri møtt søsteren før. De ringte henne og avtalte å møtes i butikken hennes, som lå i et stort markedsområde. Etter at de hadde vandret rundt i en forvirrende labyrint av trange ganger, fant de til slutt en butikk som så ut til å stemme med den adressen søsteren hadde oppgitt. Da de gikk inn der, var det en kvinne som hilste på dem, og hun hadde en liten bibel liggende på disken. Etter at brødrene hadde fått bekreftet etternavnet og hjembyen hennes og alderen på de to barna hennes, trakk de den slutning at dette var den uvirksomme søsteren. «Vi er dine brødre, Jehovas vitner», sa de.

«Jeg er kristen», svarte hun og så litt forvirret ut. Brødrene syntes hun reagerte litt rart. Men de gav henne noe bibelsk litteratur, og hun var veldig takknemlig. Idet brødrene gikk, skjønte de imidlertid at de hadde gått inn i feil butikk! De skulle ha gått til butikk nummer 2202, men dette var butikk nummer 2200. En av brødrene sier: «Jeg fikk frysninger på ryggen. Det virket som om englene hadde ledet oss til den butikken. Kvinnen vi hadde vært hos, og søsteren vi skulle til, hadde samme etternavn og var fra samme by, og barna deres var omtrent like gamle! Hvis kvinnen hadde hatt et annet etternavn eller hadde kommet fra en annen by, ville vi ha skjønt at det var feil person.» To butikker bortenfor fant brødrene  omsider den uvirksomme søsteren, som hadde ventet på dem.

«Det gjorde dypt inntrykk på meg at Jehova aldri glemte meg selv om jeg var uvirksom i så lang tid»

Det at brødrene gikk feil, førte til at den første kvinnen de var hos, begynte å studere Bibelen og gå på møtene. Og den uvirksomme søsteren begynte å komme på alle møtene og å gå regelmessig på feltet. Hun sier: «Det gjorde dypt inntrykk på meg at Jehova aldri glemte meg selv om jeg var uvirksom i så lang tid.»

Tekstmeldinger i dårlig vær

Filippinene: Greg sender tekstmeldinger

Greg og Alma flyttet til øya Catanduanes på Filippinene for å tjene på et sted med større behov for forkynnere av Riket. Noe av terrenget der er fjellendt, og for å nå fram til noe av distriktet sitt må Greg og Alma gå 19 kilometer. Andre ganger padler de i opptil to timer for å komme til andre øyer i distriktet. I regntiden er det svært vanskelig å foreta slike reiser. I stedet for bare å bli hjemme og ikke forkynne i det hele tatt bestemte de seg for å benytte seg av mobiloperatørens tilbud om at de for et svært lavt beløp kan sende et ubegrenset antall tekstmeldinger.

Greg starter tekstmeldingene med å fortelle hva han heter, og så skriver han: «Jeg vil gjerne dele et budskap fra Bibelen med deg.» Et av de skriftstedene han har brukt med godt resultat, er Johannes 17:3. Etter at han har sitert det, stiller han to spørsmål: Hvem er den sanne Gud? Og hvem er Jesus Kristus? Så oppfordrer han den han skriver til, til å svare. Hvis personen svarer, sender Greg et annet skriftsted, for eksempel Salme 83:18. Hvis personen svarer på flere av tekstmeldingene hans, spør han om de kan fortsette samtalen på telefon. Greg og Alma forteller at det er mange som svarer på meldingene.

 En kvinne som Greg og Alma kontaktet, hadde en rekke spørsmål om Bibelen, så det ble sendt mange tekstmeldinger fram og tilbake. Det resulterte i at det ble opprettet et bibelstudium. Kvinnen fortalte en nevø og en arbeidskamerat om det hun lærte. Det førte til at alle tre etter hvert ble døpt.