Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET JULI 2015

 BIBELEN FORANDRER FOLKS LIV

Livet mitt gikk fra vondt til verre

Livet mitt gikk fra vondt til verre
  • FØDT: 1952

  • HJEMLAND: USA

  • BAKGRUNN: VOLDSOMT TEMPERAMENT

MIN FORTID:

Jeg vokste opp i strøk i Los Angeles som var beryktet for gjenger og narkotika. Jeg var den nest eldste av seks søsken.

Moren vår pleide å ta oss med i en evangelisk kirke. Men som tenåring levde jeg et dobbeltliv. På søndagene sang jeg i kirkekoret. Resten av uken levde jeg for festing, dop og sex.

Jeg hadde et voldsomt temperament. Jeg gjorde hva som helst for å vinne. Det jeg lærte i kirken, hjalp ikke stort. Jeg pleide å si: «Hevnen hører Herren til – og jeg er hans redskap!» Da jeg gikk på high school på slutten av 60-tallet, var jeg inspirert av Black Panthers, en militant politisk gruppe som kjempet for borgerrettigheter. Jeg ble med i en studentorganisasjon som jobbet for disse rettighetene. Vi arrangerte mange protestdemonstrasjoner, og hver gang førte det til at skolen ble midlertidig stengt.

Det å protestere holdt ikke for meg med mitt voldelige lynne. Så jeg begynte med hatkriminalitet. Av og til så for eksempel vennene mine og jeg kinofilmer som handlet om hvordan afrikanske slaver hadde hatt det i USA. Opprørt av denne urettferdigheten angrep vi hvite ungdommer som var i kinosalen. Så drog vi til hvite nabolag på jakt etter flere å banke opp.

Da jeg var i slutten av tenårene, var både brødrene mine og jeg hardbarkede kriminelle. Vi fikk problemer med myndighetene. En av de yngre brødrene mine var medlem av en beryktet gjeng, og jeg ble også med. Livet mitt gikk fra vondt til verre.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET LIVET MITT:

Foreldrene til en venn av meg var Jehovas vitner. De inviterte meg til å bli med på møtene deres, og jeg takket ja. Helt fra starten kunne jeg se hvor annerledes vitnene var. Alle hadde en bibel og brukte den under møtene. Det var til og med noen ungdommer som holdt taler! Å få vite at Gud har et navn, Jehova, og høre det bli brukt gjorde inntrykk på meg. (Salme 83:18) Menigheten bestod av folk av mange forskjellige nasjonaliteter, men det var tydelig at det ikke var noe raseskille blant dem.

Til å begynne med ville jeg ikke studere Bibelen sammen med vitnene, men jeg likte å gå på møtene deres. En kveld mens jeg  var på et møte, gikk noen av vennene mine på en konsert. Der banket de opp en tenåring så han døde, fordi han ikke ville gi fra seg skinnjakken sin. Dagen etter skrøt de av drapet. De til og med spøkte om det de hadde gjort, i retten. De fleste av dem fikk livstidsdom. Det er vel ikke nødvendig å si at jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde vært sammen med dem den kvelden. Jeg bestemte meg for å forandre livet mitt og begynne å studere Bibelen.

Jeg hadde vært utsatt for mye rasefordommer, så jeg ble forbauset over ting jeg så blant vitnene. Da for eksempel et Jehovas vitne som var hvit, måtte reise utenlands, lot han en afroamerikansk familie ta seg av barna. Og en mørkhudet ungdom som trengte et sted å bo, fikk flytte inn hos en hvit familie. Jeg ble overbevist om at det Jesus sa i Johannes 13:35, passer på Jehovas vitner: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» Jeg visste at jeg hadde funnet et ekte brorskap.

Mens jeg studerte Bibelen, begynte det å gå opp for meg at jeg trengte å forandre måten å tenke på. Jeg måtte ‘fornye mitt sinn’, så jeg ikke bare oppførte meg fredelig, men også forstod at dette er den beste måten å leve på. (Romerne 12:2) Litt etter litt gjorde jeg framskritt. Jeg ble døpt som et av Jehovas vitner i januar 1974.

Jeg måtte ‘fornye mitt sinn’, så jeg ikke bare oppførte meg fredelig, men også forstod at dette er den beste måten å leve på

Men jeg måtte fortsette å jobbe med temperamentet mitt, også etter at jeg var blitt døpt. En gang mens jeg forkynte fra hus til hus, løp jeg etter en tyv som akkurat hadde stjålet bilradioen min. Da jeg nærmet meg ham, slapp han radioen og sprang av gårde. Da jeg fortalte de andre om hvordan jeg hadde fått tilbake radioen, var det en eldste som spurte meg: «Stephen, hva ville du ha gjort om du hadde fått tak i ham?» Det spørsmålet fikk meg til å tenke og motiverte meg til å fortsette å arbeide med å være fredelig.

I oktober 1974 begynte jeg som heltidsforkynner og brukte 100 timer hver måned på å lære andre om Bibelen. Senere fikk jeg det privilegium å arbeide ved Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York. I 1978 drog jeg tilbake til Los Angeles for å ta meg av mor, som var syk. To år senere giftet jeg meg med min kjære kone, Aarhonda. Hun var en enorm støtte for meg mens vi tok oss av mor til hun døde. Senere gikk Aarhonda og jeg på Vakttårnets bibelskole Gilead og ble sendt til Panama, der vi fortsatt er misjonærer.

Etter at jeg ble døpt, har jeg kommet opp i mange situasjoner hvor jeg kunne ha eksplodert. Men jeg har lært meg å enten trekke meg unna personer som prøver å provosere meg, eller å roe ned situasjonen på andre måter. Mange, også min kone, har rost meg for den måten jeg har håndtert disse situasjonene på. Jeg har overrasket meg selv også! Men det er ikke min fortjeneste at jeg har forandret personlighet. Det er et resultat av Bibelens kraft til å forandre mennesker. – Hebreerne 4:12.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Bibelen har gitt livet mitt mening og lært meg hvordan man kan være fredelig. Jeg banker ikke opp folk mer. Isteden gir jeg dem åndelig hjelp. Jeg har til og med studert Bibelen med en gammel fiende fra high school! Etter at han ble døpt, delte vi leilighet en periode. Vi er gode venner den dag i dag. Fram til nå har min kone og jeg hjulpet over 80 personer til å bli Jehovas vitner ved å studere Bibelen med dem.

Jeg er dypt takknemlig for at Jehova har gitt meg et liv som er fullt av mening og glede, og et ekte brorskap.

Lær mer

Hva er meningen med livet?

Har du noen gang lurt på hva som er meningen med livet? Les om hvilket svar Bibelen gir på det spørsmålet.