Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET DESEMBER 2014

Timgad – en gjemt by avslører sine hemmeligheter

Timgad – en gjemt by avslører sine hemmeligheter

DEN dristige oppdagelsesreisende kunne ikke tro sine egne øyne. Delvis begravet i sanden i den algeriske ørkenen stod det en romersk triumfbue! Da skotten James Bruce gjorde denne oppdagelsen i 1765, var han ikke klar over at han faktisk stod på toppen av ruinene av den største bosetningen romerne noen gang hadde i Nord-Afrika – oldtidsbyen Thamugadi, som nå heter Timgad.

Over hundre år senere, i 1881, avdekket franske arkeologer de godt bevarte ruinene av Timgad. De fant ut at innbyggerne i denne byen til tross for dens golde og barske omgivelser hadde hatt en svært komfortabel og luksuriøs livsstil. Men hva var det som hadde fått romerne til å bygge opp en velstående koloni på et slikt sted? Og hva kan vi lære av denne gamle byen og dem som bodde der?

ET HEMMELIG POLITISK FORMÅL

Da romerne utvidet sitt herredømme over Nord-Afrika i det første århundre fvt., møtte de heftig motstand fra noen nomadestammer. Hvordan skulle romerne få i stand fred med lokalbefolkningen? Først bygde soldater fra Augustus’ tredje legion mange befestede leirer og vaktposter i det kolossale fjellområdet som i dag utgjør det nordlige Algerie. Senere bygde de byen Timgad, men med et helt annet formål i tankene.

Offisielt bygde romerne Timgad for at det skulle bo veteraner der, men i virkeligheten grunnla de byen med tanke på å svekke motstanden hos stammene i området. Planen var vellykket. Den komfortable livsstilen i Timgad appellerte snart til folk som kom til byen for å selge varene sine. Mange som håpet å få bo i Timgad, der bare romerske borgere hadde lov til å bo, sluttet seg villig til den romerske legionen og bandt seg til å tjenestegjøre i 25 år for at de og sønnene deres skulle kunne bli romerske borgere.

Noen afrikanere som ikke var fornøyd med bare å være romerske borgere, oppnådde med tiden fremtredende stillinger i Timgad eller andre kolonibyer. Romernes snedige plan om å assimilere lokalbefolkningen var så vellykket at bare et halvt århundre etter at Timgad var blitt grunnlagt, var de fleste innbyggerne nordafrikanere.

ROMERNES VIRKEMIDLER

Markedsplass med elegante søyleganger

Hvordan klarte romerne å vinne lokalbefolkningens hjerter så raskt? Én faktor er at de gikk  inn for likhet mellom innbyggerne – et prinsipp framholdt av den romerske statsmannen Cicero. Området ble delt likt mellom romerske veteraner og innbyggere av afrikansk opprinnelse. Byen var nøye planlagt, med boligkvartaler på 20 ganger 20 meter som hadde smale gater imellom. Dette systemet, som vitnet om likhet og orden, var uten tvil noe innbyggerne syntes godt om.

Som i mange andre romerske byer kunne innbyggerne treffes på torget på travle markedsdager for å høre siste nytt eller drive med forskjellige spill. Folk fra de regnfattige fjellene i nærheten kunne sikkert godt tenke seg å spasere i skyggefulle søyleganger på en varm og tørr dag eller å slappe av på et av de mange gratis offentlige badene til lyden av sildrende vann. De kunne sannsynligvis forestille seg at de satt rundt forfriskende fontener og småpratet med venner. Alt dette må ha virket som en drøm for dem.

En gravstein med en triade av guder øverst

Også friluftsteatret spilte en nøkkelrolle når det gjaldt å vinne befolkningens hjerter. Det hadde sitteplasser til over 3500, og støyende folkemengder fra Timgad og nabobyene fylte tribunene. På scenen gjorde skuespillerne publikum kjent med romernes sans for slibrig underholdning gjennom teaterstykker som ofte dreide seg om umoral eller vold.

Romernes religion spilte også inn. Gulvene og veggene i badeanstaltene var rikt dekorert med fargerike mosaikker som viste scener fra hedensk mytologi. Ettersom det å ta bad var en viktig del av dagliglivet, ble innbyggerne gradvis kjent med romernes guder og religion. Noe som viser at forsøkene på å assimilere afrikanerne inn i den romerske kulturen var effektive, er at gravsteiner ofte ble utsmykket med triader av både lokale og romerske guder.

DEN VAKRE BYEN SYNKER HEN I GLEMSEL

Etter at keiser Trajan hadde grunnlagt byen i år 100 evt., oppfordret romerne til produksjon av korn, olivenolje og vin i hele Nord-Afrika. Regionen ble snart et kornkammer for Roma og forsynte hele riket med disse viktige produktene. I likhet med andre kolonibyer oppnådde Timgad stor velstand under romernes herredømme. Med tiden økte innbyggertallet, og byen strakte seg etter hvert langt forbi de befestede murene.

Byboerne og jordeierne tjente godt på handelen med Roma, men de lokale bøndene fikk i liten grad del i velstanden. På 200-tallet førte sosial urettferdighet og urimelige skatter til opprør blant småbrukerne. Noen av dem, som hadde gått over til den katolske tro, sluttet seg til donatistene – en gruppe som bekjente seg til kristendommen, og som reiste seg mot korrupsjonen i den katolske kirke. – Se rammen «Donatistene – ikke en ‘ren’ kirke».

Etter flere hundre år med religiøse konflikter, borgerkriger og barbariske invasjoner mistet den romerske sivilisasjonen sitt grep om Nord-Afrika. På 500-tallet ble Timgad brent ned til  grunnen av arabiske stammer, og i over tusen år var byen glemt.

«DET ER DET SOM ER LIVET!»

Latinsk innskrift på torget. Teksten lyder: «Å jakte, å bade, å spille spill, å le – det er det som er livet!»”

Arkeologer som avdekket Timgads ruiner, moret seg over en latinsk innskrift som ble funnet på torget. Den lyder: «Å jakte, å bade, å spille spill, å le – det er det som er livet!» En fransk historiker sa at dette «er et ekko av en filosofi som kanskje mangler ambisjoner, men som noen helt sikkert vil betrakte som visdommens hemmelighet».

Romerne hadde faktisk levd etter dette mottoet i lengre tid. Den kristne apostelen Paulus, som levde i det første århundre, skrev at noen hadde denne livsfilosofien: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.» Selv om romerne var religiøse, levde de for øyeblikkets nytelser og tenkte lite på om livet hadde noen dypere mening. Paulus oppfordret sine trosfeller til å være på vakt mot slike mennesker da han sa: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» – 1. Korinter 15:32, 33.

Det er 1500 år siden det bodde folk i Timgad, men mange i vår tid har et syn på livet som ikke er så veldig forskjellig fra det de hadde. Også i dag er det vanlig å bare leve i nuet. De som gjør det, synes kanskje romernes livssyn har mye for seg, uansett hva som blir konsekvensene. Men i Bibelen finner vi denne fyndige og realistiske betraktningen: «Denne verdens scene skifter.» Bibelen oppfordrer oss derfor til ‘ikke å bruke verden fullt ut’. –1. Korinter 7:31.

Timgads ruiner vitner om at hemmeligheten ved et lykkelig og meningsfylt liv ikke ligger i å følge det som står i den innskriften som lenge var begravet under Nord-Afrikas sand. Den ligger derimot i å følge Bibelens ord: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» – 1. Johannes 2:17.

Lær mer

Hva tenker du om framtiden?

Les om to grunner til at du kan tro på det Bibelen sier om en lykkelig framtid.