Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet  |  Juni 2014

Har du smakt livets brød?

Har du smakt livets brød?

RUNDTUREN til de historiske stedene i den gamle byen Betlehem hadde gjort turistene skrubbsultne, og de hadde lyst til å prøve en lokal matrett. En av dem fikk øye på en restaurant der det ble servert falafel – velsmakende moste kikerter, tomater, løk og andre grønnsaker – i pitabrød. Denne deilige retten gav dem nye krefter til å fortsette rundturen.

Disse turistene var ikke klar over det, men det å spise dette enkle pitabrødet var muligens det mest historiske de opplevde den dagen. Navnet Betlehem betyr «brødhus», og det er blitt bakt brød i dette området i tusener av år. (Rut 1:22; 2:14) I dag er pitabrød en av de brødsortene som er typiske for Betlehem.

Litt sør for Betlehem bakte Abrahams kone, Sara, brød i form av «runde kaker» til tre uventede gjester for nesten 4000 år siden. (1. Mosebok 18:6) Det ‘fine melet’ som Sara brukte, kan ha kommet fra hvetesorten emmer eller fra bygg. Sara måtte lage dette brødet raskt og stekte trolig deigen på glødende steiner. – 1. Kongebok 19:6.

Som beretningen viser, bakte Abrahams familie sitt eget brød. Fordi de levde som nomader, kunne Sara og tjenerne hennes sannsynligvis ikke bake brød i den slags ovner som man vanligvis brukte i Ur, hjembyen hennes. Hun laget fint mel av lokale kornsorter. Dette må ha vært en krevende oppgave, som ble utført ved hjelp av en bærbar håndkvern og muligens morter og støter.

Fire hundre år senere fastsatte Moseloven at en håndkvern ikke kunne tas som pant, ettersom den var «et middel til livsopphold». (5. Mosebok 24:6, fotnote) Gud betraktet en håndkvern som en livsnødvendighet, for uten den kunne en familie ikke lage sitt daglige brød. – Se rammen  «Daglig kornmaling og brødbaking i bibelsk tid».

BRØD GIR MENNESKET STYRKE

Bibelen omtaler brød flere hundre ganger, og bibelskribentene brukte ofte brød som et synonym for mat. Jesus viste at de som tjener Gud, tillitsfullt kan be: «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen.» (Matteus 6:11) Her står «brød» for mat i sin alminnelighet, og Jesus viser med dette at vi kan stole på at Gud vil sørge for at vi får det vi trenger hver dag for å opprettholde livet. – Salme 37:25.

Det finnes imidlertid noe som er viktigere enn brød, eller mat. «Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn», sa Jesus. (Matteus 4:4) Med dette siktet han til en tid da israelittene var helt avhengige av det Gud gav dem. Den perioden begynte kort tid etter at de hadde forlatt Egypt. Det hadde gått omkring en måned etter at de hadde kommet inn i Sinai-ørkenen, og de var i ferd med å slippe opp for mat. Skrekkslagne ved tanken på at de kunne sulte i hjel i den ufruktbare ørkenen, klaget de bittert: «Vi spiste oss mette på brød» i Egypt. – 2. Mosebok 16:1–3.

Brødet i Egypt smakte uten tvil godt. På Moses’ tid kunne bakere tilby egypterne et rikholdig utvalg av brød og kaker. Men Jehova aktet ikke å la sitt folk være uten brød. «Se, jeg lar det regne ned brød til dere fra himlene», lovte han.  Og han holdt ord, for tidlig om morgenen fikk de dette ‘brødet fra himmelen’ – «noe fint fnuggaktig», som så ut som dugg eller rimfrost. «Hva er det?» spurte israelittene første gang de så det. «Det er det brød som Jehova har gitt dere til mat», forklarte Moses. De kalte det «manna» *, og mannaen holdt dem i live de neste 40 årene. – 2. Mosebok 16:4, 13–15, 31.

Den mirakuløse mannaen må ha gjort inntrykk på israelittene til å begynne med. Den smakte som «flate kaker med honning», og det var rikelig til alle. (2. Mosebok 16:18) Men som tiden gikk, begynte de å savne det utvalget av mat de hadde spist i Egypt. «Våre øyne ser ikke noe annet enn mannaen», klaget de. (4. Mosebok 11:6) Senere raste de: «Vår sjel har begynt å avsky det foraktelige brødet.» (4. Mosebok 21:5) Til slutt syntes de at ‘brødet fra himmelen’ var ekkelt og motbydelig. – Salme 105:40.

LIVETS BRØD

Som så mye annet kan brød tydeligvis lett bli tatt for gitt. Men Bibelen omtaler en helt spesiell form for brød som ikke bør foraktes. Jesus sammenlignet dette brødet med mannaen, som israelittene så utakknemlig hadde følt avsky for, og sa at de som spiste av det, kunne oppnå evige velsignelser.

«Jeg er livets brød», sa Jesus til tilhørerne sine. «Deres forfedre spiste mannaen i ødemarken og døde likevel. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, slik at enhver kan spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig; og det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød for verdens liv.» – Johannes 6:48–51.

 Mange av dem Jesus talte til, forstod ikke at han brukte ordene «brød» og «kjød» på en billedlig måte. Men illustrasjonen var svært passende. Bokstavelig brød gjorde det mulig for jødene å opprettholde livet dag for dag, akkurat som mannaen hadde holdt israelittene i live i 40 år i ødemarken. Selv om mannaen var en gave fra Gud, kunne den ikke gi evig liv. Jesu offer, derimot, gjør det mulig for dem som viser tro på ham, å få evig liv i gave. Han er virkelig «livets brød».

Når du er sulten, tar du deg kanskje en brødskive. Og du takker kanskje også Gud for ditt «daglige brød». (Matteus 6:11, NO 2011) Vi setter virkelig pris på et velsmakende måltid, men la oss aldri glemme den store verdien som «livets brød», Jesus Kristus, har.

Hvordan kan vi vise at vi har en annen holdning enn de utakknemlige israelittene på Moses’ tid, og at vi ikke tar dette høyst verdifulle brødet for gitt? «Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud», sa Jesus. (Johannes 14:15) Hvis vi holder Jesu bud, vil vi i all evighet kunne glede oss over brød og annen god mat. – 5. Mosebok 12:7.

^ avsn. 10 Ordet «manna» er sannsynligvis avledet av det hebraiske uttrykket «man hu’?», som betyr «hva er det?».