Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET APRIL 2014

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvordan var livet for slaver i den romerske verden?

Romersk slavehalsbånd

Svært mange av dem som var slaver i Romerriket, var enten blitt tatt som krigsfanger eller blitt bortført. De var deretter blitt solgt, og i mange tilfeller så de aldri hjem og familie igjen.

Mange slaver arbeidet seg bokstavelig talt i hjel i gruvene, mens de som var gårdsarbeidere og tjenestefolk, hadde det bedre. En slave kunne bli tvunget til å bære et jernhalsbånd med en inskripsjon eller et merke som utlovte en dusør til den som brakte ham tilbake til eieren hvis han hadde rømt. De som prøvde å rømme flere ganger, kunne bli brennemerket i pannen, ofte med bokstaven F for fugitivus (rømling).

Den bibelske boken Filemon forteller at apostelen Paulus sendte den rømte slaven Onesimus tilbake til eieren, Filemon. Selv om Filemon hadde juridisk rett til å straffe Onesimus strengt, bad Paulus Filemon om å «ta . . . vennlig imot ham», på grunnlag av kristen kjærlighet og personlig vennskap. – Filemon 10, 11, 15–18.

Hvorfor var oldtidens Fønikia berømt for fargestoffet purpur?

Fønikia, som omtrent svarer til våre dagers Libanon, var kjent for tyrisk purpur, et fargestoff som hadde navn etter byen Tyrus. Kong Salomo i det gamle Israel utstyrte sitt tempel med «purpurrødfarget ull», som ble framstilt av en kunsthåndverker fra Tyrus. – 2. Krønikebok 2:13, 14.

Tyrisk purpur var i sin tid det mest kostbare fargestoffet, hovedsakelig på grunn av alt arbeidet som måtte til for å framstille det. Først samlet fiskere store mengder murex-snegler * fra sjøen. Man trengte så mange som 12 000 for å lage nok fargestoff til et enkelt klesplagg. Deretter ble sneglene tatt ut av skallet, slik at man kunne utvinne det fargestoffet de hadde produsert i en liten kjertel. Fargestoffet ble blandet med salt og utsatt for luft og sollys i tre dager. Så ble blandingen lagt i sjøvann i en tildekket beholder og fikk trekke på svak varme i enda noen dager.

Ved handel og kolonisering opprettholdt fønikerne i hundrevis av år markedet for tyrisk purpur og en stor produksjon av dette fargestoffet. Spor etter deres purpurfargeindustri er funnet rundt Middelhavet og så langt vest som i Cádiz i Spania.

^ avsn. 8 Skallene deres er fem til åtte centimeter lange.