Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Vakttårnet  |  Desember 2013

«Du kommer til å utvinne kobber av fjellene»

«Du kommer til å utvinne kobber av fjellene»

I mars 1961 holdt en gruppe arkeologer på med utgravninger i hulene og de trange kløftene i Judeas ødemark da de kom over en hule høyt ovenfor en steil klippe. Ville de finne noe verdifullt, kanskje kulturgjenstander fra oldtiden eller skriftruller lik Dødehavsrullene? Til sin store overraskelse gjorde de et meget verdifullt funn, som senere ble kalt Nahal Misjmar-samlingen.

SAMLINGEN, som bestod av over 400 gjenstander, de fleste av kobber, ble funnet i en fjellsprekk og var pakket inn i en sivmatte. Blant gjenstandene var det en rekke kroner, septre og redskaper og dessuten stridsklubber og andre våpen. Funnet er av interesse for bibellesere. I 1. Mosebok 4:22 står det nemlig at Tubal-Kain «smidde alle slags redskaper av kobber og jern».

Det er mange ubesvarte spørsmål med hensyn til samlingens opprinnelse og bakgrunn. Funnet viser ikke desto mindre at utvinning, smelting og støping av kobber har vært kjent i bibelske land fra de tidligste tider.

FUNNSTEDER I DET LOVTE LAND

Da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land, sa Moses: «Du kommer til å utvinne kobber av fjellene.» (5. Mosebok 8:7–9) I Israel og Jordan har arkeologer funnet en rekke steder hvor det ble utvunnet kobber i oldtiden, deriblant Feinan, Timna og Khirbat en-Nahas. Hva forteller disse funnstedene?

Spredt utover landskapet i Feinan og Timna ligger det grunne gruver, hvor det ble utvunnet kobber i løpet av en periode på minst 2000 år. Selv i dag kan besøkende finne grønnspettete steiner som inneholder kobber, spredt omkring. Gruvearbeidere i gammel tid arbeidet møysommelig med steinredskaper for å utvinne kobber fra synlige årer. Når det ikke var mer kobber der, gravde de dypere med metallredskaper og utvidet gruvene og gravde ut dype sjakter og gruveganger. I Jobs bok i Bibelen finner vi en beskrivelse av den slags gruvedrift. (Job 28:2–11) Dette var hardt fysisk arbeid. Ja, fra 200- til 400-tallet evt. ble forherdede forbrytere og andre fanger dømt av romerske myndigheter til å arbeide i kobbergruvene i Feinan.

I Khirbat en-Nahas (som betyr «ruiner av kobber») er det funnet enorme slagghauger, noe som tyder på at dette var et sted hvor det ble drevet kobberutvinning i industrielt omfang. Forskere mener at malm fra gruver i nærheten, for eksempel fra Feinan og Timna, ble fraktet hit. Kobberet ble smeltet ut av malmen med trekull, en prosess som tok mellom åtte og ti timer. Man brukte blåserør og blåsebelger som ble betjent med foten,  for å øke temperaturen i trekullet til omkring 1200 grader. Det gikk som oftest med fem kilo malm til framstilling av omkring ett kilo kobber, som så kunne støpes om til ulike gjenstander.

BRUKEN AV KOBBER I DET GAMLE ISRAEL

Ved Sinai-fjellet sa Jehova Gud uttrykkelig at det skinnende metallet fra områdene i nærheten skulle brukes i forbindelse med byggingen av tabernaklet, og senere ble templet i Jerusalem bygd etter det samme mønsteret. (2. Mosebok, kapittel 27) Det er mulig at israelittene hadde en viss kjennskap til metallarbeid før de kom til Egypt, eller kanskje de lærte det der. Etter utgangen av Egypt var de i hvert fall i stand til å lage en støpt kalv. De laget også alle de kobbergjenstandene som trengtes til tjenesten i tabernaklet – deriblant gryter, panner, skuffer og gafler – og dessuten det store vaskekaret. – 2. Mosebok 32:4.

Senere under vandringen i ødemarken – kanskje i nærheten av Punon (trolig vår tids Feinan), et område med store kobberforekomster – klaget folket på mannaen og vannforsyningen. Som straff sendte Jehova giftslanger, og mange blant folket døde. Etter at israelittene hadde angret, gikk Moses i forbønn for dem, og Jehova sa til ham at han skulle lage en slange av kobber og sette den på en stake. Beretningen lyder: «Det skjedde virkelig at hvis en slange hadde bitt en mann og han festet blikket på kobberslangen, så ble han i live.» – 4. Mosebok 21:4–10; 33:43.

KONG SALOMOS KOBBER

Mye av det som hørte med til templet i Jerusalem, var laget av kobber

Kong Salomo brukte store mengder kobber til inventaret til templet. En god del av dette ble skaffet til veie av hans far, David, som hadde tatt svært mye kobber under sine erobringer i Syria. (1. Krønikebok 18:6–8) «Det støpte hav», det enorme vaskekaret av kobber som prestene brukte når de skulle vaske seg, rommet 66 000 liter og kan ha veid opptil 30 tonn. (1. Kongebok 7:23–26, 44–46) Ved inngangen til templet stod det dessuten to kolossalt store kobbersøyler. De var 8 meter høye, og søylehodene på toppen var 2,2 meter høye. Søylene var hule, hadde 7,5 centimeter tykke vegger og målte 1,7 meter i diameter. (1. Kongebok 7:15, 16; 2. Krønikebok 4:17) Man kan ikke annet enn bli overveldet ved tanken på de enorme mengdene kobber som ble brukt bare til dette.

Folk i bibelsk tid brukte også mye kobber i det daglige liv. Vi leser for eksempel om våpen, lenker, musikkinstrumenter og dører som var laget av kobber. (1. Samuelsbok 17:5, 6; 2. Kongebok 25:7; 1. Krønikebok 15:19; Salme 107:16) Jesus snakket om kobbermynter, og apostelen Paulus omtalte en kobbersmed som het Aleksander. – Matteus 10:9; 2. Timoteus 4:14.

Arkeologer og historikere står fortsatt overfor mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hvor alle kobbergjenstandene som ble brukt i bibelsk tid, kom fra. Det er også mye man fortsatt ikke vet om Nahal Misjmar-samlingen. Men uansett kan vi slå fast, slik de bibelske beretningene bekrefter, at det landet israelittene fikk i arv, virkelig var «et godt land . . . hvor [de kom] til å utvinne kobber av fjellene». – 5. Mosebok 8:7–9.