Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET AUGUST 2013

 VÅRE LESERE SPØR . . .

Hvorfor er det noen bibelske personer som ikke er navngitt?

Hvorfor er det noen bibelske personer som ikke er navngitt?

Den bibelske boken Rut forteller om en bestemt mann som ikke villbe påta seg en forpliktelse som Moseloven påla ham, men denne mannen blir ikke nevnt ved navn. (Rut 4:1–12) Skal vi trekke den slutning at alle bibelske personer som vi ikke får vite navnet på, er dårlige mennesker eller for ubetydelige til å bli navngitt?

Nei. Tenk på et annet eksempel. Da Jesus gjorde forberedelser til sitt siste påskemåltid, sa han til disiplene at de skulle «gå inn i byen, til den og den [«en mann», Norsk Bibel 88/07]» og gjøre i stand til påsken hjemme hos ham. (Matteus 26:18) Skal vi tro at den mannen som ble omtalt som «den og den» i dette verset, var et dårlig menneske eller for ubetydelig til å bli navngitt? Slett ikke. Den mannen som ble nevnt her, var nok en disippel av Jesus. Men ettersom det ikke hadde noen betydning for beretningen hva han het, er det ikke tatt med.

Bibelen nevner dessuten mange onde mennesker ved navn. Og den forteller om mange trofaste tjenere for Gud som vi ikke får vite navnet på. Det er for eksempel alminnelig kjent at den første kvinnen het Eva. Hennes egoisme og ulydighet var en medvirkende årsak til at Adam syndet, noe vi alle har måttet betale dyrt for. (Romerne 5:12) På den annen side har vi Noahs kone, som ikke er navngitt i Bibelen. Vi har mye å takke henne for. Hun var uselvisk og støttet sin mann i det viktige arbeidet han hadde fått. Det at vi ikke får vite hva hun het, betyr på ingen måte at hun var en ubetydelig person eller ikke hadde Guds godkjennelse.

Det finnes andre ikke navngitte personer i den bibelske beretning som spilte en viktig – og ofte heltemodig – rolle i forbindelse med Jehovas hensikt. Tenk på den lille israelittiske jenta som var slave hos Na’aman, en syrisk hærfører. Hun snakket frimodig til sin frue, Na’amans kone, om Jehovas profet i Israel. Det førte til et stort mirakel. (2. Kongebok 5:1–14) Datteren til den israelittiske dommeren Jefta var også et enestående eksempel på en som viste tro. For å oppfylle et løfte som hennes far hadde gitt, gav hun frivillig avkall på utsiktene til å gifte seg og få barn. (Dommerne 11:30–40) Over 40 salmister og flere av de profetene som trofast utførte viktige oppdrag, er heller ikke navngitt. – 1. Kongebok 20:37–43.

De trofaste englenes eksempel er kanskje enda mer imponerende. Det finnes hundrevis av millioner av engler, men bare to av dem er nevnt ved navn i Bibelen – Gabriel og Mikael. (Daniel 7:10; Lukas 1:19; Judas 9) Vi får ikke vite navnet på noen av de andre. Manoah, Samsons far, spurte for eksempel en engel: «Hva er ditt navn, slik at vi virkelig kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?» Hva fikk han til svar? «Hvorfor spør du om mitt navn?» Engelen avslo beskjedent å ta imot en ære som tilkom Gud alene. – Dommerne 13:17, 18.

Bibelen sier ikke noe om hvorfor noen personer er navngitt og andre ikke. Men vi kan lære mye av slike som trofast tjente Gud uten utsikt til ære og berømmelse.