Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET DESEMBER 2012

Bruken av kosmetikk i bibelsk tid

Bruken av kosmetikk i bibelsk tid

Noen kvinners skjønnhetspleie i bibelsk tid innbefattet bruk av kosmetikk til øynene, ansiktet og huden

Etter at kvinnen har badet, smører hun den myke huden sin inn med velluktende olje. Så åpner hun et fargerikt utsmykket skrin som inneholder en samling små flasker, vaser og krukker av glass, elfenben, skjell og stein. I dem har hun et utvalg av oljer og parfymer med en behagelig duft av balsam, kardemomme, kanel, røkelse, honning, myrra og lignende.

Ut av skrinet tar kvinnen flere vakkert designede skjeer, fat og skåler, som hun trenger når hun skal blande den kosmetikken hun har tenkt å bruke den dagen. Hun speiler seg i et bronsespeil og begynner skjønnhetspleien.

FRA de tidligste tider har kvinner vært opptatt av å gjøre seg vakre. Gamle gravmalerier, fresker og mosaikker vitner om at kosmetikk var alminnelig utbredt blant folk i det gamle Mesopotamia og Egypt. De sterkt sminkede, mandelformede øynene man kan se på bilder av egyptiske kvinner, ble beundret av mange.

Hva så med israelittene? Brukte kvinner i det gamle Israel kosmetikk? Og i så fall, hva slags kosmetikk? Det finnes ingen gravmalerier eller fresker fra det gamle Israel vi kan vise til. Men visse beretninger i Bibelen og dessuten forskjellige arkeologiske kulturgjenstander som er blitt avdekket i bibelske land, kan i det minste gi oss et innblikk i bruken av kosmetikk i bibelsk tid.

Ting som ble brukt

Kalksteinspaletter til sminke, Israel

Under utgravninger overalt i Israel er det blitt avdekket utallige gjenstander som kan knyttes til bruken av kosmetikk og parfyme. Noe av det man har funnet, er skåler og paletter av stein til maling og blanding av kosmetiske ingredienser, gulrotformede parfymeflasker, alabastkrukker til salver og håndspeil av polert bronse. Én elfenbensskje har inngraverte palmeblad på den ene siden av håndtaket og et kvinnehode omkranset av duer på den andre siden.

Blant de mer velstående var det tydeligvis populært å bruke dekorerte skjell som beholdere til å ha sminke i. I Egypt og i kanaaneiske områder har man også funnet små skjeer av elfenben eller tre i en rekke kompliserte utskjæringer, for eksempel som jenter som svømmer. Alt dette vitner om hvor utstrakt bruken av kosmetikk var blant datidens kvinner.

Øyesminke

Bibelen forteller at en av Jobs døtre het «Keren-Happuk». På hebraisk betyr dette navnet muligens «horn med svart (øye)sminke», det vil si en beholder eller dåse til oppbevaring av sminke, kanskje kullstifter, eller sminkesverte. (Job 42:14) Navnet kan ha siktet til hennes skjønnhet generelt, men det viser også at bruken av sminke var vanlig på den tiden.

De gangene Bibelen omtaler øyesminke, er interessant nok alltid i forbindelse med  beryktede kvinner, for eksempel den beregnende dronning Jesabel og det troløse Jerusalem, som profetene Jeremia og Esekiel beskrev som prostituerte kvinner. (2. Kongebok 9:30; Jeremia 4:30; Esekiel 23:40) Det er blitt gravd fram et stort antall glass- og steinbeholdere med små redskaper til påføring av øyesminke. Disse viser tydelig at mange kvinner i det frafalne Israel – særlig de kongelige og de velstående – hadde begynt å sminke seg sterkt med kullstift og andre former for kosmetikk.

Parfymert olje til hellige eller verdslige formål

Framstillingen og bruken av parfyme basert på olivenolje går langt tilbake i det gamle Israels historie. Den bibelske boken 2. Mosebok inneholder en oppskrift på hellig velluktende olje som prestene brukte i tempeltjenesten. Den inneholdt en blanding av kanel, myrra og andre aromatiske stoffer. (2. Mosebok 30:22–25) I Jerusalem har arkeologer funnet det de tror kan være et arbeidsrom fra det første århundre hvor det ble framstilt parfyme og røkelse til bruk i  templet. Parfymert olje blir omtalt mange steder i Bibelen, både i forbindelse med hellig tjeneste og det daglige liv. – 2. Krønikebok 16:14; Lukas 7:37–46; 23:56.

Parfymeflaske i terrakotta, Israel

Det var knapt med vann i den delen av verden, så parfymerte oljer kom vel med i forbindelse med folks daglige hygiene. Olje ble ikke bare brukt for å beskytte huden i det varme, tørre klimaet, men også fordi olje har kosmetiske egenskaper. (Rut 3:3; 2. Samuelsbok 12:20) Før den unge jødiske kvinnen Ester ble presentert for kong Ahasverus, fikk hun «spa»-behandling i tolv måneder – seks måneders massasje med myrraolje og deretter seks måneders massasje med balsamolje. – Ester 2:12.

Parfymer og parfymerte oljer var en høyt verdsatt vare på linje med sølv og gull. Da dronningen av Saba foretok sin sagnomsuste reise for å besøke kong Salomo, var gull, edelstener og balsamolje noen av de verdifulle gavene hun hadde med seg. (1. Kongebok 10:2, 10) Da kong Hiskia viste utsendinger fra Babylon skattkammeret sitt, var «balsamoljen og den gode oljen» blant det han stolt viste dem sammen med sølvet, gullet og hele våpenarsenalet sitt. – Jesaja 39:1, 2.

Det var bare små mengder parfyme eller olje som kunne utvinnes av de blomstene, fruktene og bladene og den harpiksen og barken som ble brukt. Bibelen nevner en rekke aromatiske planter og stoffer, for eksempel aloe, balsam, bdelliumharpiks, kalmus, kassia, kanel, røkelse, myrra, safran og nardus. Noen av disse plantene vokste og var naturlig hjemmehørende i Jordandalen. Andre ble importert via de berømte handelsrutene for røkelse fra India, Sør-Arabia og andre steder.

Den gåtefulle balsamoljen

Balsamolje blir, som nevnt, omtalt i de bibelske beretningene om dronning Ester, dronningen av Saba og kong Hiskia. I 1988 ble det funnet en liten krukke med olje i en hule i nærheten av Qumran, på vestbredden av Dødehavet. Det førte til store spekulasjoner. Var dette det siste som var igjen av den berømte balsamoljen? Forskerne har ikke kommet til noen konklusjon. Helt fram til vår tid har man prøvd å gjenskape de en gang så berømte lundene med balsamtrær.

Elfenbensbeholdere til sminke, Israel

Det er mye som tyder på at den balsamoljen som er omtalt i Bibelen, ble dyrket i området rundt En-Gedi. Utgravninger har avdekket smelteovner, krukker og forskjellige gjenstander fra 500-tallet fvt. av metall og ben, lik dem som ble brukt til framstilling av parfyme i andre områder. De fleste forskere mener at balsambusken opprinnelig kom fra Arabia eller Afrika. Parfymen ble laget av saften. Balsamoljen ble så høyt verdsatt at metodene for dyrking og framstilling ble holdt hemmelig.

Balsam ble til og med brukt som et politisk forhandlingsmiddel. Ifølge historieskriveren Josefus hadde Marcus Antonius tilranet seg en hel lund hvor den dyrebare balsamen ble utvunnet, og den forærte han den egyptiske dronning Kleopatra. Og den romerske historieskriveren Plinius forteller at jødiske krigere under den jødiske krig i det første århundre forsøkte å ødelegge alle balsamtrærne i landet for å forhindre at de romerske seierherrene tok dem.

Bibelske henvisninger og arkeologiske funn gir oss et visst innblikk i hvordan folk i bibelsk tid brukte kosmetikk. Bibelen fordømmer ikke det å pynte seg eller bruke kosmetikk, men den understreker at det må gjøres med beskjedenhet og et sunt sinn. (1. Timoteus 2:9) Apostelen Peter påpekte at det som er «av stor verdi i Guds øyne», er «den stille og milde ånd». I betraktning av de stadig skiftende stilene og motene er dette virkelig god veiledning for kristne kvinner, både unge og eldre. – 1. Peter 3:3, 4.