Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET NOVEMBER 2012

Menneskerettighetsdomstolen stadfester retten til militærnekting av samvittighetsgrunner

Menneskerettighetsdomstolen stadfester retten til militærnekting av samvittighetsgrunner

JEHOVAS VITNER verden over er godt kjent for sitt nøytrale standpunkt når det gjelder en hvilken som helst nasjons politikk og kriger. De er fast overbevist om at de må «smi sine sverd om til plogskjær», og at de «ikke mer [skal] lære å føre krig». (Jesaja 2:4) De forsøker ikke å hindre dem som velger å gjøre tjeneste i de væpnede styrker. Men hva når samvittigheten til et vitne ikke tillater ham selv å gjøre militærtjeneste og slik tjeneste er obligatorisk i det landet han bor i? En ung mann ved navn Vahan Bayatyan befant seg i denne situasjonen.

Før saken kom opp for menneskerettighetsdomstolen

Vahan er født i Armenia i april 1983. I 1996 begynte han og andre medlemmer av hans familie å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og da han var 16 år, ble han døpt. På bakgrunn av sitt studium av Bibelen fikk Vahan dyp respekt for Jesu Kristi lære, deriblant den befaling Jesus gav sine etterfølgere om at de ikke skulle gripe til fysiske krigsvåpen. (Matteus 26:52) Kort tid etter at Vahan var blitt døpt, ble han derfor stilt overfor en alvorlig avgjørelse i livet.

Ifølge armensk lov er militærtjeneste obligatorisk for alle unge menn når de fyller 18 år. Militærnekting kan bli straffet med inntil tre års fengsel. Vahan ville gjerne tjene sine medborgere. Samtidig ønsket han ikke å krenke sin samvittighet, som var oppøvd i samsvar med Bibelen. Så hva gjorde han?

Så snart Vahan ble regnet som vernepliktig, i 2001, begynte han å skrive brev til armenske myndigheter. Han forklarte at han ikke kunne gjøre militærtjeneste ettersom det ville krenke hans samvittighet og være i strid med hans trosoppfatninger. Samtidig erklærte han seg villig til å utføre siviltjeneste i stedet.

Vahan Bayatyan foran Nubarashen fengsel i Armenia

Gjennom mer enn et år appellerte Vahan til myndighetene om å anerkjenne hans rett til militærnekting av samvittighetsgrunner. I september 2002 ble han imidlertid  arrestert, og senere ble han anklaget for å unndra seg verneplikten. Han ble dømt til 18 måneders fengsel. Aktor var imidlertid ikke fornøyd med den straffen. Bare en måned etter at dommen var avsagt, fremmet aktor begjæring om at saken måtte bli behandlet ved en ankedomstol, og nedla påstand om strengere straff. Han hevdet at Vahans religiøst motiverte militærnekting var «uberettiget og farlig». Ankedomstolen tok aktors påstand til følge og økte straffen til 30 måneders fengsel.

Vahan anket denne avgjørelsen til Armenias høyeste domstol. I januar 2003 opprettholdt kassasjonsdomstolen ankedomstolens avgjørelse. Vahan ble umiddelbart ført til et fengsel for å begynne soningen av straffen sammen med mordere, narkotikahandlere og voldtektsforbrytere.

Hva menneskerettighetsdomstolen kom fram til

Armenia har siden 2001 vært medlem av Europarådet. Landets innbyggere har derfor rett til å bringe saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) etter at de har gjort bruk av alle muligheter for å få sin sak behandlet i sitt eget land. Det var det Vahan valgte å gjøre. I sin anke hevdet han at hans overbevisningsgrunner for å nekte militærtjeneste ikke var blitt respektert, og at dette var en krenkelse av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Han anmodet om at hans rett til militærnekting av samvittighetsgrunner ble beskyttet under denne artikkelen – noe som aldri hadde fått gjennomslag før.

Den 27. oktober 2009 avsa EMD sin dom. Domstolen slo fast at samvittighetsfriheten, slik den er definert i artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, i betraktning av eksisterende rettspraksis ikke beskyttet rettighetene til dem som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre militærtjeneste.

Bayatyan sammen med sin kone, Tsovinar, og sønnen deres, Vahe

På det tidspunktet hadde Vahan lenge vært løslatt fra fengselet, og han var gift og hadde en liten sønn. Vahan var skuffet over dommen. Han måtte så velge om han skulle droppe saken eller anke til EMDs storkammer. Han valgte det siste. Storkammeret vil bare behandle helt spesielle saker, så Vahan var glad da det bestemte seg for ta saken hans opp til behandling.

Den 7. juli 2011 kunngjorde EMDs storkammer i Strasbourg i Frankrike så sin avgjørelse. Retten konkluderte – med et overveldende flertall på 16 stemmer mot 1 – med at Armenia krenket Vahan Bayatyans rett til samvittighetsfrihet da landet dømte og fengslet ham fordi han av samvittighetsgrunner  hadde nektet å gjøre militærtjeneste. Den eneste avvikende stemmen var avgitt av dommeren fra Armenia.

Bayatyan med juridiske rådgivere i en rettssal ved menneskerettighetsdomstolen 24. november 2010

Hvorfor er denne dommen viktig? Fordi det var første gang i EMDs historie at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner ble ansett som fullt ut beskyttet av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Domstolen betrakter altså fengsling av en som er militærnekter av samvittighetsgrunner, som en krenkelse av grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.

Domstolen kom med følgende bemerkning til Jehovas vitners standpunkt som militærnektere av samvittighetsgrunner: «Domstolen har derfor ingen grunn til å tvile på at klagerens militærnekting var motivert av hans religiøse oppfatning, som var ekte, og som var i alvorlig og uoverstigelig konflikt med hans plikt til å utføre militærtjeneste.»

Reaksjon på avgjørelsen

I løpet av de to siste tiårene er over 450 militærnektere som er Jehovas vitner, blitt domfelt i Armenia. Mens denne artikkelen var under utarbeidelse, var 58 unge menn der i landet i fengsel fordi de av samvittighetsgrunner og på religiøst grunnlag nektet militærtjeneste. Fem av dem var blitt fengslet etter den historiske avgjørelsen i saken Bayatyan mot Armenia. * I et av disse tilfellene skrev den unge militærnekteren til den lokale representanten for påtalemyndigheten og begjærte rettssaken mot seg avlyst, men begjæringen ble avvist. I sitt skriftlige svar uttalte representanten for påtalemyndigheten: «Avgjørelsen ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol i saken Bayatyan mot Armenia, datert 7. juli 2011, kommer ikke til anvendelse i denne saken, ettersom det er åpenbart at det ikke finnes noen likheter i omstendighetene i de to sakene.»

Hvorfor var påtalemyndigheten av den oppfatning? Da Vahan Bayatyan ble stilt for retten, fantes det ikke noe alternativ til militærtjeneste – ingen siviltjeneste. Staten Armenia hevder at det siden den gang er blitt innført en lov om en slik alternativ ordning, slik at de som nekter militærtjeneste, nå har mulighet til å utføre siviltjeneste i stedet. Loven om alternativ tjeneste er imidlertid underlagt militære myndigheter og kommer dermed ikke til anvendelse for mange av dem som er militærnektere av samvittighetsgrunner, og som nå blir innkalt til militærtjeneste.

Vahan Bayatyan er glad for den historiske avgjørelsen som ble truffet i hans favør. Denne dommen forplikter nå Armenia til å slutte å straffeforfølge og fengsle personer som av dyptfølte religiøse overbevisningsgrunner ikke kan utføre militærtjeneste.

Det er ikke Jehovas vitners hensikt å innføre juridiske reformer i noe land. Men som i tilfellet med den unge Vahan Bayatyan går de inn for å få stadfestet sine juridiske rettigheter basert på noen av de eksisterende lovene i de landene de bor i. Hvorfor? For at de skal kunne fortsette å leve et fredelig liv og fritt kunne holde alle de bud som deres Leder, Jesus Kristus, gav.

^ avsn. 17 To av dem ble domfelt den 7. juli 2011, samme dag som EMD-dommen falt.