Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET SEPTEMBER 2012

Gud behandler kvinner med verdighet og respekt

Gud behandler kvinner med verdighet og respekt

DA Jesus var på jorden, gjenspeilte han til fullkommenhet sin Fars personlighet og måte å gjøre ting på. Han sa: «Jeg [gjør] ikke . . . noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting. . . . jeg gjør alltid de ting som behager ham.» (Johannes 8:28, 29; Kolosserne 1:15) Ved å legge merke til hvordan Jesus var overfor kvinner, og hvilken holdning han hadde til dem, kan vi derfor få et innblikk i hvordan Gud ser på kvinner, og i de framtidsutsikter han har gitt dem.

På grunnlag av det som står i evangelieberetningene, har en rekke lærde betraktet Jesu syn på kvinner som intet mindre enn revolusjonerende. Hvordan kan det ha seg? Og enda viktigere: Kan Jesu lære ha en frigjørende virkning på kvinner også i vår tid?

Hvordan Jesus behandlet kvinner

Jesus betraktet dem ikke som kjønnsobjekter. Noen jødiske religiøse ledere mente at det å ha kontakt med det annet kjønn uunngåelig ville føre til begjær. Siden man fryktet at kvinner  kunne friste menn, hadde de ikke lov til å snakke med menn på offentlige steder eller å gå ut uten slør. Jesus, derimot, rådet menn til å beherske sine kjødelige lyster og til å behandle kvinner med verdighet i stedet for å avskjære dem fra sosial kontakt. – Matteus 5:28.

Jesus sa også: «Enhver som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.» (Markus 10:11, 12) Han tok dermed avstand fra den alminnelig utbredte rabbinske lære som gikk ut på at en mann hadde rett til å skille seg fra sin hustru «av en hvilken som helst grunn». (Matteus 19:3, 9) At en utro mann begikk ekteskapsbrudd mot sin hustru, var en fremmed tanke for de fleste jøder. Rabbinerne deres lærte at en mann aldri kunne begå ekteskapsbrudd mot sin hustru – det var bare en kvinne som kunne være utro! Som en bibelkommentator uttrykker det: «Jesus hevet kvinnenes status og verdighet ved å sørge for at mannen ble underlagt den samme moralske forpliktelse som hustruen.»

Virkningen av hans lære i vår tid: I Jehovas vitners kristne menighet kommer kvinner fritt sammen med menn på møter. De trenger ikke å frykte at mennene skal gi dem upassende blikk eller være utilbørlig familiære overfor dem, for kristne menn er nøye med å behandle ‘eldre kvinner som mødre og yngre kvinner som søstre, i all renhet’. – 1. Timoteus 5:2.

Jesus tok seg tid til å undervise kvinner. I kontrast til det framherskende rabbinske synet som gjorde at kvinner ble holdt i uvitenhet, underviste Jesus kvinner og oppmuntret dem til å gi uttrykk for sine meninger. Jesus fratok ikke Maria gleden ved å bli undervist og fikk dermed fram at kvinnens plass ikke bare er på kjøkkenet. (Lukas 10:38–42) Marias søster, Marta, drog også nytte av hans undervisning, slik det framgår av de forstandige svarene hun gav ham da Lasarus var død. – Johannes 11:21–27.

Jesus brydde seg om kvinners meninger. Den gangen mente de fleste jødiske kvinner at lykken måtte være å ha en sønn som var respektert, helst en som var profet. Da en kvinne utbrøt: «Lykkelig er det morsliv som bar deg!», grep Jesus anledningen til å fortelle henne om noe som var bedre. (Lukas 11:27, 28) Ved å vise at det var viktigere å være opptatt av åndelige ting, holdt Jesus fram for henne noe mer enn den tradisjonelle rollen som var blitt pålagt kvinner. – Johannes 8:32.

Virkningen av hans lære i vår tid: De som underviser i den kristne menighet, setter pris på at kvinner er med på å kommentere på menighetens møter. Og de respekterer modne  kvinner som ved sin gode oppførsel til enhver tid er «lærere i det som er godt». (Titus 2:3) De verdsetter også den innsatsen kvinner gjør i den offentlige forkynnelsen av Guds rike. – Salme 68:11; se rammen  «Forbød apostelen Paulus kvinner å tale?» på side 9.

Jesus brydde seg om kvinner. I bibelsk tid ble ikke døtre like høyt verdsatt som sønner. Dette synet blir gjenspeilt i Talmud, som sier: «Lykkelig er han som har sønner, og ve ham som har døtre.» Noen foreldre betraktet en jente som en større byrde – de ville måtte finne en ektemann til henne og gi henne medgift, og de kunne ikke regne med hennes hjelp når de ble gamle.

Jesus viste at en liten jentes liv er like viktig som en gutts – han oppreiste både Jairus’ datter og sønnen til en enke i Nain. (Markus 5:35, 41, 42; Lukas 7:11–15) Etter at Jesus hadde helbredet en kvinne som «i atten år hadde hatt en svakhetsånd», omtalte han henne som «en Abrahams datter», et uttrykk som er nesten ukjent i jødiske skrifter. (Lukas 13:10–16) Ved å bruke dette respektfulle og vennlige uttrykket viste han at han ikke bare betraktet henne som et fullverdig medlem av samfunnet, men at han også anerkjente hennes store tro. – Lukas 19:9; Galaterne 3:7.

Virkningen av hans lære i vår tid: Et asiatisk ordtak lyder: «Å oppdra en datter er som å vanne naboens hage.» Kjærlige kristne fedre lar seg ikke påvirke av den mentaliteten, men drar omsorg for alle sine barn, både sønner og døtre. Kristne foreldre sørger for at alle barna deres får utdannelse og nødvendig helsehjelp.

Jesus gav Maria Magdalena det ærefulle oppdrag å fortelle apostlene at han var blitt oppreist

Jesus viste kvinner tillit. Ved jødiske domstoler ble en kvinnes vitneutsagn satt i klasse med en slaves. Josefus, en historieskriver i det første århundre, skrev: «Ingen vitneutsagn fra kvinner bør godtas, i betraktning av den overfladiskhet og dumdristighet som kjennetegner deres kjønn.»

Jesus så det helt annerledes. Han valgte til og med å la kvinner vitne om hans oppstandelse. (Matteus 28:1, 8–10) Selv om disse trofaste kvinnene hadde vært øyenvitner til at deres Herre var blitt henrettet og begravet, syntes apostlene det var vanskelig å tro på det kvinnene sa. (Matteus 27:55, 56, 61; Lukas 24:10, 11) Men ved først å vise seg for kvinner gjorde Jesus det klart at han anså dem som like verdige som hans andre disipler til å vitne om ham. – Apostlenes gjerninger 1:8, 14.

Virkningen av hans lære i vår tid: I Jehovas vitners menigheter viser menn som har ansvarsoppgaver,  at de har tiltro til kvinner, ved å ta deres iakttagelser i betraktning. Og kristne ektemenn ‘viser sine hustruer ære’ ved å lytte nøye til det de sier. – 1. Peter 3:7; 1. Mosebok 21:12.

Bibelske prinsipper bidrar til kvinners lykke

De som følger Bibelens prinsipper, behandler kvinner med respekt og verdighet

Når menn etterligner Kristus, får kvinner den respekt og den frihet som det var Guds opprinnelige hensikt at de skulle ha. (1. Mosebok 1:27, 28) Kristne ektemenn støtter ikke mannssjåvinistiske holdninger, men lar seg lede av bibelske prinsipper, som bidrar til ektefellens lykke. – Efeserne 5:28, 29.

Da en som heter Elena, begynte å studere Bibelen, fant hun seg stilltiende i hard behandling fra ektemannens side. Mannen hadde vokst opp i et voldelig miljø, der bruderov og fysisk trakassering var vanlig. «Det jeg lærte fra Bibelen, gav meg styrke», forteller Elena. «Jeg forstod at det fantes en som var veldig glad i meg, satte pris på meg og brydde seg om meg. Jeg skjønte også at hvis mannen min begynte å studere Bibelen, kunne det føre til at han forandret holdning til meg.» Hun fikk oppfylt sin drøm da mannen hennes etter hvert gikk med på å studere Bibelen og siden ble døpt som et av Jehovas vitner. «Han ble et eksempel når det gjelder selvkontroll», sier Elena. «Vi lærte å tilgi hverandre villig.» Hva er hennes konklusjon? «Bibelske prinsipper har virkelig hjulpet meg til å føle at mannen min trenger meg og beskytter meg.» – Kolosserne 3:13, 18, 19.

Det Elena har erfart, er ikke enestående. Millioner av kristne kvinner er lykkelige fordi de og mennene deres sammen bestreber seg på å følge Bibelens prinsipper i ekteskapet. Og blant sine trosfeller kan kristne kvinner føle seg respektert, oppmuntret og trygge. – Johannes 13:34, 35.

Kristne av begge kjønn er klar over at de er syndige og ufullkomne. Men de kan ved å bygge opp et godt forhold til sin kjærlige Gud og Far, Jehova, ha håp om å bli frigjort fra sin syndige og ufullkomne tilstand og om å «få Guds barns herlige frihet». Både menn og kvinner kan altså nyte godt av Guds omsorg og ha enestående framtidsutsikter! – Romerne 8:20, 21.