Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Bibelen forandrer folks liv

Bibelen forandrer folks liv

 Bibelen forandrer folks liv

HVA motiverte en tobakksdyrker til ikke bare å skifte yrke, men også religion? Hvordan fikk en alkoholiker styrke til å forandre livsstil? Les hva disse personene har å fortelle.

«Jeg synes det er fantastisk å tilhøre denne store familien.» – DINO ALI

FØDT: 1949

HJEMLAND: AUSTRALIA

BAKGRUNN: TOBAKKSDYRKER

MIN FORTID: Foreldrene mine emigrerte fra Albania i 1939 og bosatte seg i Mareeba, en liten by i Queensland i Australia. Mange bosniere, grekere, italienere, serbere og andre bosatte seg også i dette området og hadde med seg sine verdinormer, skikker og kulturer. I Mareeba-området dyrket man tobakk, og foreldrene mine begynte også med tobakksdyrking.

Snart ble søsteren min født, deretter de to storebrødrene mine, og så kom jeg. Tragisk nok døde pappa av et hjerteanfall da jeg var ett år gammel. Mamma giftet seg igjen og fikk fire sønner til. Alle vi barna vokste opp på min stefars tobakksfarm.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var i tenårene. Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, giftet jeg meg med Saime, i den lokale moskeen, siden vi begge var muslimer. Alle onklene, tantene og søskenbarna mine var også muslimer. Jeg leste Koranen og en bok om profeten Muhammeds livshistorie. Samtidig leste jeg også en lommeutgave av Bibelen. Koranen nevner mange av de profetene som Bibelen forteller om, og det å lese Bibelen hjalp meg til å forstå når de levde.

Jehovas vitner besøkte oss og gav oss regelmessig blad og bøker, som både Saime og jeg likte å lese. Jeg husker at jeg hadde mange interessante samtaler med vitnene om forskjellige religiøse emner. Hver gang besvarte de spørsmålene mine ved å bruke Bibelen i stedet for å komme med sin personlige mening. Det gjorde virkelig inntrykk på meg.

Vitnene tilbød seg å studere Bibelen med meg og inviterte meg til møtene sine, men jeg  takket alltid nei. Det jeg prioriterte mest, var å skaffe meg egen farm og å få en stor familie. Jeg kom aldri til å eie en farm, men med tiden ble jeg en stolt far til fem.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Ni år etter at jeg første gang kom i kontakt med Jehovas vitner, hadde jeg ennå ikke forandret mine religiøse oppfatninger, som satt dypt. Men jeg tok gjerne imot alle de publikasjonene de utgav, og likte å lese dem. Hver søndag tok Saime og jeg oss tid til å lese denne litteraturen. Vi tok vare på alle de bladene vi hadde fått i årenes løp. De kom virkelig til nytte da andre begynte å sette den troen som vokste i mitt hjerte, på prøve.

Jeg traff for eksempel en vekkelsespredikant som prøvde å presse meg til å ta imot Jesus som min Frelser. Han hadde klart å overtale Saimes bror og en av halvbrødrene mine til å bli med i hans trossamfunn. Snart begynte bekjente med vidt forskjellig religiøs bakgrunn å prøve å overtale meg til å slutte meg til deres religiøse grupper. Noen gav meg litteratur som angrep Jehovas vitner. Jeg spurte disse som var kritisk innstilt, om de kunne vise meg ut fra Bibelen hva som var grunnlaget for deres egen lære, men de kunne ikke svare på spørsmålene mine.

All denne motstanden fikk meg bare til å gå mer i dybden når det gjaldt Bibelen, og til å foreta flere undersøkelser ved å bruke den litteraturen jeg hadde fått av Jehovas vitner og hadde tatt vare på. Til slutt kom jeg til at det var på tide at jeg begynte å leve etter det jeg lærte.

Jeg hadde ikke et personlig bibelstudium sammen med et av vitnene; jeg bare begynte å gå på møtene deres. I starten var jeg veldig nervøs og sjenert, men jeg traff mange vennlige mennesker på disse møtene, og jeg likte det jeg lærte. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli et av Jehovas vitner, og i 1981 ble jeg døpt som symbol på at jeg hadde innviet meg til Gud.

Min kone satte seg ikke imot det jeg hadde bestemt meg for, men av og til spurte hun om det kunne tenkes at jeg ble lurt. Hun var likevel til stede og så på da jeg ble døpt. Jeg fortsatte å fortelle henne om de mange sannhetene jeg lærte. Omkring et år etter at jeg var blitt døpt, da vi kjørte hjem fra en ferie, gav Saime uttrykk for at hun ønsket å bli et vitne. Jeg ble så overrasket at jeg holdt på å kjøre av veien! Hun ble døpt i 1982.

Det var ikke lett for oss å gjøre de nødvendige forandringer i livsstilen. Jeg hadde sluttet å dyrke tobakk fordi dette er i strid med bibelske prinsipper. (2. Korinter 7:1; Jakob 2:8) Det tok en stund før vi fant et akseptabelt arbeid som gav en stabil inntekt. Og i mange år etterpå ville noen av slektningene våre ikke besøke oss. Vi prøvde å behandle dem på en vennlig og kjærlig måte, i samsvar med bibelske prinsipper. Med tiden ble barrierene brutt ned, og nå holder ikke våre nære slektninger seg unna oss lenger.

  HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: De forskjellige prøvelsene jeg har vært igjennom – både når det gjelder sjenerthet, økonomiske bekymringer og motstand fra familien – har lært meg hvor tålmodig Jehova Gud hjelper meg til å takle problemene mine. For eksempel tjener jeg nå som eldste i menigheten og må ofte undervise fra podiet. Dette er fortsatt en utfordring for meg, for jeg sliter med stamming på grunn av nervøsitet. Men stadige bønner og Jehovas hjelp gjør at jeg klarer å ta hånd om dette privilegiet.

Min kone og jeg er blitt nærere knyttet til hverandre, og det sterke båndet vi nå har mellom oss, betyr utrolig mye. Vi gjorde noen feil da vi oppdrog barna våre, men vi prøvde å gjøre vårt beste for å lære dem de bibelske sannhetene vi selv hadde lært. (5. Mosebok 6:6–9) Den eldste sønnen vår og hans kone tjener nå som misjonærer.

Jeg husker en situasjon kort tid etter at vi som familie begynte å gå på Jehovas vitners møter. Jeg parkerte bilen og kikket inn i salen på alle menneskene der. Jeg spurte familien min: «Hva ser dere?» I salen var det mennesker fra ulike kulturer, miljøer og språkgrupper – aboriginer, albanere, australiere, kroater – og likevel trivdes de sammen. Jeg synes det er fantastisk å tilhøre denne store familien av åndelige brødre og søstre, som vi ikke bare har her i Australia, men over hele verden. – 1. Peter 5:9.

«Søsteren min gav meg aldri opp.» – JELENA VLADIMIROVNA SIOMINA

FØDT: 1952

HJEMLAND: RUSSLAND

BAKGRUNN: AVHENGIG AV ALKOHOL, FORSØKTE Å BEGÅ SELVMORD

MIN FORTID: Jeg er født i Krasnogorsk, en liten, fredelig by i nærheten av Moskva. Jeg vokste opp i en lærerfamilie. Jeg gjorde det bra på skolen og tok musikkutdannelse. Framtiden min så lys ut.

Da jeg giftet meg, flyttet mannen min og jeg til et område der banning, drikking og røyking var det normale. På den tiden skjønte jeg ikke at det miljøet hadde en dårlig virkning på meg. I begynnelsen gikk jeg på fester bare for å synge og spille gitar. Men straks jeg hadde kommet, ville folk ha meg til å røyke og drikke sammen med dem. Snart var jeg avhengig av alkohol.

Denne avhengigheten begynte å ødelegge livet mitt. Det tok tid før jeg nådde bunnen, men da jeg gjorde det, var jeg nesten ikke i stand til å spise noe som helst. Jeg ønsket å dø, og jeg gjorde et klønete forsøk på å begå selvmord. Jeg er glad for at jeg ikke lyktes.

I hele denne vanskelige perioden besøkte søsteren min meg regelmessig. Hun var blitt et av Jehovas vitner, og hun forsøkte å forklare hvordan Bibelen kunne være til hjelp for meg.  Jeg var ikke interessert i Bibelen, så til å begynne med prøvde jeg å få henne til å slutte å komme. Men søsteren min gav meg aldri opp. Hun viste så mye tålmodighet og kjærlighet at jeg til slutt gikk med på å studere Bibelen.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Etter at jeg begynte å studere Bibelen, ble jeg fast bestemt på å slutte å drikke. Omtrent på den tiden ble jeg overfalt og slått av en nabo som var full. Jeg havnet på sykehuset med alvorlige skader. Jeg hadde brukket fire ribben, og netthinnen i det ene øyet var skadet. Men det sykehusoppholdet hjalp meg gjennom abstinensplagene.

I den perioden bad jeg hele tiden. Et bibelsted som var til stor trøst for meg, var Klagesangene 3:55, 56, der det står: «Jeg har ropt ditt navn, Jehova, fra den dypeste grop. Du må høre min røst. Lukk ikke ditt øre for min bønn om lindring, for mitt rop om hjelp.»

Jeg er overbevist om at Jehova besvarte mine bønner. Han gav meg styrke til å klare å la være å vende tilbake til det livet jeg hadde levd før. Det hendte at jeg følte meg fristet til å begynne å drikke igjen. Men jeg er glad for å kunne fortelle at jeg aldri gav etter for den fristelsen.

Etter hvert som jeg fortsatte å studere Bibelen, lærte jeg at jeg måtte støtte mannen min i hans rolle som familiens overhode. (1. Peter 3:1, 2) Det var ikke lett for meg å gjøre det, for jeg var vant til å herse med mannen min. Jeg bad til Jehova om at Han måtte hjelpe meg. Forandringen skjedde ikke over natten, men litt etter litt ble jeg en bedre, mer støttende kone.

Min kjære mann ble veldig overrasket da han så disse forandringene. Fram til da hadde han ikke vært interessert i Bibelen. Men da jeg bestemte meg for å slutte å røyke, sa han: «Hvis du slutter å røyke, så begynner jeg å studere Bibelen!» Vi sluttet begge å røyke samme dag.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Mannen min holdt sitt løfte og begynte å studere Bibelen. Nå leser vi Bibelen sammen hver dag, mediterer over det vi leser, og forsøker å følge dens veiledning i vårt liv.

Ord kan ikke beskrive hvor mye bedre familielivet vårt er blitt – for ikke å snakke om hvordan det jeg har lært, har vært til nytte for meg personlig. Jeg er takknemlig mot Jehova for at han har dratt meg til seg. (Johannes 6:44) Jeg er også takknemlig mot søsteren min, som aldri gav meg opp. Det har ført til at jeg av egen erfaring har lært at Bibelen virkelig forandrer folks liv.

[Uthevet tekst på side 11]

Det var på tide at jeg begynte å leve etter det jeg lærte

[Uthevet tekst på side 13]

Søsteren min viste så mye tålmodighet og kjærlighet at jeg til slutt gikk med på å studere Bibelen