Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET DESEMBER 2011

Naturkatastrofer – hvorfor så mange?

Naturkatastrofer – hvorfor så mange?

NYHETENE handler ofte om naturkatastrofer. Flere mennesker enn noen gang før er offer for en eller annen katastrofe. Et senter for katastrofeforskning (Centre for Research on the Epidemiology of Disasters, som ligger i Belgia) melder at det bare i 2010 var 373 naturkatastrofer, og at minst 296 000 mennesker døde som følge av dem.

Tallet på rapporterte naturkatastrofer har steget merkbart de siste tiårene. Mellom 1975 og 1999 ble det rapportert godt under 300 naturkatastrofer hvert år. Men mellom 2000 og 2010 var gjennomsnittet nærmere 400 pr. år. Du er kanskje blant dem som lurer på hvorfor det er så mange naturkatastrofer .

Som nevnt blir naturkatastrofer noen ganger omtalt som «Guds verk», men dette er en misvisende benevnelse. Det er ikke Gud som står bak de ulykkelige hendelsene som berører så mange mennesker i vår tid. Bibelen har imidlertid forutsagt at det kom til å være katastrofer i vår tid. I Matteus 24:7, 8, for eksempel, leser vi Jesu ord: «Det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. Alt dette er en begynnelse til veer.» Hvorfor forutsa Jesus disse hendelsene, og hva betyr dette for oss som lever nå?

Jesu ord var en del av hans svar på et spørsmål som noen hadde stilt ham: «Hva skal være tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24:3) Han fortalte at tegnet på at det snart skulle komme en ny verdensordning, innbefattet en rekke ting som skulle inntreffe, deriblant slike katastrofer som de ovennevnte. Deretter kom han med denne viktige uttalelsen: «Når dere ser disse ting skje, [skal dere] vite at Guds rike er nær.» (Lukas 21:31) Naturkatastrofer betyr derfor noe spesielt. De viser at en tid med skjellsettende forandringer ligger like foran oss.

Faktorer som bidrar til katastrofer

Men mange spør likevel: Hvis det ikke er Gud som er ansvarlig for naturkatastrofene, hvem eller hva er da årsaken? Det kan vi bare forstå hvis vi godtar denne viktige sannheten som  står i Bibelen: «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5:19) Dette bibelverset viser at det ikke er Gud som står bak de urovekkende forholdene i verden, men at det i mange tilfeller er hans fiende, ’den onde’, som andre steder i Bibelen blir omtalt som «Djevelen». – Åpenbaringen 12:9, 12.

Denne fienden av Gud drives av sin egeninteresse og betrakter mennesker som verdiløse bruk-og-kast-objekter. Og siden hele verden er under hans kontroll, har han fremmet den samme holdningen blant mennesker. Bibelen peker på dette ved å forutsi at folk i «de siste dager» ville være «egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige». (2. Timoteus 3:1, 2) Det er derfor ingen overraskelse at Djevelen har skapt et verdensomfattende system som opprettholdes av slike og lignende negative holdninger. Han oppmuntrer til egoistisk og grådig utnyttelse som ofte setter folk i fare.

På hvilken måte fremmer dagens grådige system naturkatastrofer? En FN-rapport om globale katastrofer sier: «Bosettinger blir altfor ofte konsentrert i risikofylte områder, for eksempel elvesletter. I tillegg fører ødeleggelsen av skoger og våtmarksområder til at miljøets evne til å motstå farer blir svekket. Og over alt dette henger trusselen om global klimaendring og stigende havnivåer som følge av økte drivhusgasskonsentrasjoner . . . forårsaket av menneskelig aktivitet.» Selv om mye av denne menneskelige aktiviteten sies å foregå av hensyn til økonomisk framgang, er den i virkeligheten et produkt av den egoismen og grådigheten som gjennomsyrer verden.

Mange eksperter erkjenner derfor nå at uforsvarlig menneskelig aktivitet har forsterket de ødeleggende virkningene av de katastrofene som skjer. Mennesker har i virkeligheten gått Djevelens ærend ved å støtte et system som forverrer katastrofer.

Vi ser altså at mange katastrofer skyldes skjødesløs menneskelig aktivitet. Noen katastrofer ville ikke ha vært så ødeleggende hvis de ikke hadde skjedd der de skjedde. I mange deler av verden er virkningene av naturkatastrofer blitt sterkt forverret av skruppelløse personers fordekte handlinger eller fordi store befolkningsgrupper er blitt nødt til å bo i risikoutsatte områder som følge av de økonomiske eller sosiale ulikhetene som er en del av dagens verden. Det hender jo selvfølgelig også at noen blir offer for katastrofer som ikke skyldes én eller flere personers feil eller forsømmelse, men rett og slett tilfeldigheter. Som Bibelen sier: «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» – Forkynneren 9:11.

Hvis du skulle bli offer for en naturkatastrofe av den ene eller den andre årsaken, hvordan kan du da takle det? Vi skal nå se på hva man kan gjøre for å dempe virkningene når det skjer en katastrofe.