Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET NOVEMBER 2011

Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? – Del 2

Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? – Del 2

 Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? – Del 2

Hva leirtavlene egentlig viser

Dette er den andre av to artikler som drøfter spørsmål knyttet til forskningen omkring hvilket år fortidens Jerusalem ble ødelagt. Den første artikkelen stod i Vakttårnet for 1. oktober. Artiklene gir svar på spørsmål som noen lesere har fundert på. Svarene er basert på grundige undersøkelser av Bibelen og andre kilder.

Del 1 pekte på følgende punkter:

▪ De fleste historikere sier at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt. *

▪ Ifølge Bibelens kronologi fant ødeleggelsen sted i 607 fvt.

▪ Sekulære historikere baserer sine konklusjoner på klassiske historieskriveres skrifter og på Ptolemaios’ kanon.

▪ Noen av de klassiske historieskrivernes skrifter inneholder alvorlige feil og stemmer ikke alltid overens med det som framgår av gamle leirtavler. *

BIBELEN sier at de jødiske fangene skulle være i landflyktighet i Babylon «til sytti år var gått til ende» for at «Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt». Når ble de sluppet fri? I «perserkongen Kyros’ første [regjerings]år». (2. Krønikebok 36:21, 22, Norsk Bibel 88/07) Ifølge både den bibelske og den verdslige historie tok landflyktigheten i Babylon slutt etter at Kyros hadde erobret Babylon og frigitt jødene, som vendte tilbake til Jerusalem i 537 fvt. Ettersom Bibelen uttrykkelig sier at landflyktigheten varte i 70 år, må den ha begynt i 607 fvt.

De fleste forskere daterer imidlertid ødeleggelsen av Jerusalem til 587 fvt. og mener dermed at landflyktigheten ikke kan ha vart i mer enn 50 år. Hvordan kommer de fram til det årstallet? De baserer sine beregninger på gamle kileskriftdokumenter som inneholder opplysninger om Nebukadnesar II og hans etterfølgere.1 Mange av disse dokumentene ble skrevet av menn som levde da Jerusalem ble ødelagt, eller kort tid etter. Men hvor pålitelige er de beregningene som fører fram til årstallet 587 fvt.? Hva viser disse dokumentene egentlig?

For å få svar på disse spørsmålene skal vi se på tre typer dokumenter som forskerne ofte støtter seg til: (1) de babylonske krønikene, (2) forretningstavler og (3) astronomiske tavler.

 De babylonske krønikene

Hva inneholder de? De babylonske krønikene er en rekke tavler som forteller om viktige hendelser i babylonsk historie.2

Hva sier noen eksperter? R.H. Sack, som er ekspert på kileskriftdokumenter, sier at krønikene inneholder en ufullstendig oversikt over viktige hendelser. * Han skriver at historikere må undersøke «sekundære kilder . . . i håp om å finne ut hva som egentlig hendte».

Hva viser dokumentene? Det er store hull i den historien som er nedtegnet i de babylonske krønikene.3 (Se  rammen nedenfor.) Det er derfor logisk å spørre: Hvor pålitelige er slutninger basert på så ufullstendige opptegnelser?

Forretningstavler

Hva inneholder de? De fleste forretningstavler fra den nybabylonske periode er juridisk gyldige kvitteringer. Tavlene ble datert ved at man oppgav dagen, måneden og den herskende kongens regjeringsår. Én tavle opplyser for eksempel at en transaksjon fant sted i «nisan, den 27. dagen, det 11. året til Nebukadressar [også kjent som Nebukadnesar II], Babylons konge».4

Når kongen døde eller ble avsatt og en ny konge ble innsatt, ble de gjenværende månedene av dette regjeringsåret regnet som den nye herskerens tiltredelsesår. *5 Overgangen mellom én konge og den neste skjedde altså i det samme babylonske kalenderåret. Det er derfor logisk at tavler fra den nye herskerens tiltredelsesår bør være datert til måneder etter den foregående kongens siste måned.

Hva sier noen eksperter? R.H. Sack undersøkte en rekke forretningstavler fra den nybabylonske periode. I 1972 skrev Sack at nye, upubliserte tekster fra British Museum som han hadde fått tilgang til, «fullstendig slår  bena vekk under» tidligere konklusjoner angående overgangen mellom kongedømmene til Nebukadnesar II og hans sønn Amel-Marduk (også kjent som Evil-Merodak).6 Hvorfor? Sack visste at noen tavler viser at Nebukadnesar II fremdeles regjerte i den sjette måneden av hans siste (43.) år. Men noen tavler fra tiltredelsesåret til den etterfølgende kongen, Amel-Marduk, var nettopp blitt tydet, og de var datert i den fjerde og den femte måneden i det man hadde antatt var det samme året.7 Her var det tydeligvis en uoverensstemmelse.

Hva viser dokumentene? Det finnes flere uoverensstemmelser med hensyn til overgangen mellom én konge og en annen. Ett dokument viser for eksempel at Nebukadnesar II fortsatt regjerte i sin tiende måned – seks måneder etter at man har antatt at hans etterfølger begynte å regjere.8 Det finnes en lignende uoverensstemmelse med hensyn til overgangen mellom Amel-Marduk og hans antatte etterfølger, Neriglissar.9

Hvorfor er disse uoverensstemmelsene av betydning? Hullene i den historien som er dokumentert av de babylonske krønikene, tyder som tidligere nevnt på at vi ikke har en sammenhengende kronologisk oversikt.10 Kan noen andre ha regjert mellom disse kongene? I så fall må den nybabylonske periode utvides med noen år. Verken de babylonske krønikene eller forretningstavlene gir altså grunnlag for å fastslå med sikkerhet at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt. *

Astronomiske tavler

Hva inneholder de? Disse kileskrifttavlene inneholder beskrivelser av posisjonene til solen, månen, planeter og stjerner, kombinert med slike historiske opplysninger som en bestemt konges regjeringsår. Den astronomiske dagboken som er avbildet nedenfor, omtaler for eksempel en måneformørkelse som fant sted i den første måneden i det første året av kong Mukin-zeris regjeringstid.11

Hva sier noen eksperter? Ekspertene er enige om at babylonerne hadde utarbeidet omfattende tabeller og diagrammer for å kunne forutsi når det sannsynligvis ville inntreffe måneformørkelser.12

Men kunne babylonerne foreta beregninger bakover i tiden for å finne ut når det hadde inntruffet måneformørkelser tidligere? Professor John Steele sier: «Det er mulig at noen av de tidligste forutsigelsene kan ha blitt gjort ved at man utvidet diagrammet bakover da teksten ble skrevet.» (Uthevet av oss.)13  Professor David Brown, som tror at de astronomiske diagrammene omfattet forutsigelser foretatt like før de omtalte hendelsene fant sted, erkjenner at det er mulig at noen av disse var «beregninger bakover i tiden foretatt av skrivere på 300-tallet fvt. og senere».14 Hvis det dreier seg om beregninger bakover i tiden, kan de da egentlig anses som absolutt pålitelige uten at de er bekreftet av andre vitnesbyrd?

Selv om en måneformørkelse faktisk fant sted på en bestemt dato, betyr så det at de historiske opplysningene som skriveren knytter til datoen, er korrekte? Ikke nødvendigvis. Historikeren R.J. van der Spek forklarer: «De som skrev dette, var astrologer, ikke historieskrivere.» Han omtaler deler av de tavlene som inneholder historiske opptegnelser, som «mer eller mindre tilfeldig sammensatt» og påpeker at slike historiske opplysninger må «brukes med forsiktighet».15

Hva viser dokumentene? La oss se på et eksempel, VAT 4956. Den første linjen på denne tavlen lyder slik: «År 37, Nebukadnesar, Babylons konge.»16 Deretter inneholder tavlen detaljerte beskrivelser av månens og visse planeters posisjon i forhold til forskjellige stjerner og stjernebilder. En måneformørkelse er også omtalt. Forskere sier at alle disse posisjonene passer med 568/567 fvt., noe som tilsier at Nebukadnesar IIs 18. år, det året da han ødela Jerusalem, var 587 fvt. Men kan det slås fast at disse astronomiske opplysningene bare passer med år 568/567 fvt.?

Tavlen nevner en måneformørkelse som ifølge beregninger fant sted på den 15. dagen i den tredje babylonske måneden, simanu. Det er et faktum at det fant sted en måneformørkelse i denne babylonske måneden på den datoen som tilsvarer 4. juli (ifølge den julianske kalender) i 568 fvt. Men det var også en måneformørkelse 20 år tidligere, den 15. juli 588 fvt.17

Hvis 588 fvt. var Nebukadnesar IIs 37. år, var hans 18. år 607 fvt. – nettopp det året Jerusalem ble ødelagt ifølge Bibelens kronologi! (Se  tidslinjen nedenfor.) Men inneholder VAT 4956 ytterligere vitnesbyrd til støtte for år 607 fvt.?

I tillegg til den ovennevnte måneformørkelsen omtaler tavlen 13 måneobservasjoner og 15 planetobservasjoner. Månens eller planetenes posisjon er beskrevet i forhold til visse stjerner eller stjernebilder.18 Tavlen omtaler også åtte tidsintervaller mellom solens eller månens oppgang eller nedgang.18a

Fordi måneposisjonene er de avgjort mest pålitelige, har forskere nøye analysert disse 13 måneposisjonene på VAT 4956. Forskerne analyserte dataene ved hjelp av et dataprogram som kan vise himmellegemenes posisjon på en gitt dato i fortiden.19 Hva viste  deres analyse? Ikke alle disse måneposisjonene harmonerer med år 568/567 fvt., men alle de 13 posisjonene harmonerer med de posisjonene som er beregnet for 20 år tidligere, altså for år 588/587 fvt.

Ett av de stedene hvor måneobservasjonene harmonerer enda bedre med 588 fvt. enn med 568 fvt., er vist på den delen av VAT 4956 som er avbildet på disse sidene. I linje 3 på denne tavlen sies det at månen stod i en bestemt posisjon «natten den 9. [nisanu]». Men de forskerne som først daterte hendelsen til 568 fvt. (astronomisk −567), erkjente at månen i 568 fvt. var i den angitte posisjonen den «8. nisanu og ikke den 9.». Til støtte for dateringen av tavlen til 568 fvt. hevdet de, uten å ha bevis for det, at skriveren ved en feiltagelse hadde skrevet «9» i stedet for «8».20 Men måneposisjonen i linje 3 harmonerer nøyaktig med 9. nisanu i 588 fvt.21

Det er tydelig at mange av de astronomiske dataene på VAT 4956 harmonerer med år 588 fvt. som Nebukadnesar IIs 37. år. Dette støtter altså 607 fvt. som det året Jerusalem ble ødelagt – i samsvar med det Bibelen sier.

Hvorfor stole på Bibelen?

For tiden tror de fleste historikere at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt. Men i henhold til bibelskribentene Jeremia og Daniel er det tydelig at jødene var i landflyktighet i 70 år, ikke i 50 år. (Jeremia 25:1, 2, 11; 29:10; Daniel 9:2) Deres uttalelser taler sterkt for at Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt. Som vist ovenfor har denne slutningen støtte i noen ikke-bibelske kilder.

Mange eksperter har gjentatte ganger satt spørsmålstegn ved Bibelens nøyaktighet. Men når mer bevismateriale er blitt tilgjengelig, er Bibelens beretning gang på gang blitt bekreftet. * De som stoler på Bibelen, har gode grunner for å gjøre det. De baserer sitt syn på beviser for at Bibelen er nøyaktig når det gjelder både historie, vitenskapelige spørsmål og profetier. Dette bevismaterialet leder dem til å tro på Bibelens påstand om at den er Guds inspirerte Ord. (2. Timoteus 3:16) Hvorfor ikke undersøke dette bevismaterialet selv? Det kan godt tenkes at du kommer til samme konklusjon.

[Fotnoter]

^ avsn. 5 Det finnes forskjellige måter å angi årstall på. I denne artikkelen brukes forkortelsen fvt., som står for «før vår tidsregning».

^ avsn. 8 Se artikkelen «Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? Hvorfor det er av betydning. Hva bevismaterialet viser» i Vakttårnet for 1. oktober 2011.

^ avsn. 14 Ingen av de sekulære ekspertene som er sitert i denne artikkelen, mener at Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt.

^ avsn. 18 Et tiltredelsesår ble ikke regnet med til en konges regjeringsår. Det bestod av de gjenværende månedene av året fram til den nye kongen ble offisielt innsatt, noe som skjedde når det neste kalenderåret begynte.

^ avsn. 21 Det finnes forretningstavler for alle de årene som tradisjonelt blir tilskrevet de nybabylonske kongene. Når de årene disse kongene regjerte, blir lagt sammen og man regner seg tilbake fra den siste nybabylonske kongen, Nabonid, kommer man til at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt. Men for at denne dateringsmetoden skal gi riktig resultat, må kongene ha etterfulgt hverandre i samme år.

^ avsn. 36 Noen konkrete eksempler er nevnt i kapitlene 4 og 5 i boken Bibelen – Guds eller menneskers ord?, utgitt av Jehovas vitner.

[Ramme/oversikt på side 23]

 (Se den trykte publikasjonen)

DE BABYLONSKE KRØNIKENE – EN HISTORIE MED STORE HULL

De babylonske krønikene omhandler bare 35 år av den nybabylonske periode, som man tradisjonelt mener spenner over 88 år.

ÅR UTEN NOEN KRØNIKEBERETNING

ÅR MED KRØNIKEBERETNING

BM 21901 BM 21946 BM 35382

↓ ↓ ↓ ↓

DEN NYBABYLONSKE PERIODE PERSERE

Nabopolassar Nebukadnesar II Amel-Marduk Nabonid

Neriglissar Labasji-Marduk

↑ ↑ ↑

BM 25127 BM 22047 BM 25124

[Rettigheter]

BM 21901 og BM 35382: Photograph taken by courtesy of the British Museum; BM 21946: Copyright British Museum; BM 22047, 25124, 25127: © The Trustees of the British Museum

[Ramme/bilde på side 24]

DEN ASTRONOMISKE DAGBOKEN BM 32238

Denne tavlen inneholder en opptegnelse over måneformørkelser, men tavlen ble ikke laget før etter den siste formørkelsen, som inntraff omkring 400 år etter den første. Ettersom skriveren ikke observerte alle disse måneformørkelsene, kan han ha gjort bruk av matematiske beregninger for å finne ut når de tidligere formørkelsene fant sted. Dersom det ikke finnes ytterligere vitnesbyrd som bekrefter hans konklusjoner, kan slike beregninger ikke brukes som kilde til pålitelig kronologisk informasjon.

[Rettigheter]

© The Trustees of the British Museum

 [Ramme/bilder på sidene 26 og 27]

HVA SIER VAT 4956 EGENTLIG?

Hvorfor et viktig spørsmål? I den tredje linjen på denne tavlen står det: «Natten den 9. [i den første måneden, nisan/nisanu] . . . stod månen 1 alen foran ß Virginis.» Neugebauer og Weidner skrev imidlertid i 1915 angående år 568 fvt. (som ville tilsi at Jerusalem ble ødelagt i 587 fvt.) at «månen stod 1 alen foran denne stjernen den 8. nisan, ikke den 9. nisan». (Uthevet av oss.) Men i 588 fvt. passer månens posisjon perfekt med den 9. nisan., noe som bringer oss til år 607 fvt.

Skal det være den 9. dagen eller den 8. dagen?

(1) Som fotografiet til venstre viser, kan det akkadiske symbolet for tallet 9 ses klart og tydelig.

(2) I sin translitterasjon av denne kileskriftteksten forandret Neugebauer og Weidner tallet «9» til «8».

(3) Bare fotnoten viser at det stod «9» i den opprinnelige teksten.

(4) Også i sin tyske oversettelse satte de «8».

(5) I 1988 publiserte Sachs og Hunger teksten slik den egentlig lyder, med tallet «9».

(6) Men i sin engelske oversettelse beholder de endringen og omtaler «den 9.» som en «feil for den 8.».

[Rettigheter]

bpk / Vorderasiatisches Museum, SMB / Olaf M. Teßmer

 [Ramme på side 28]

Noter til «Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? Del 2»

1. Kileskrift er en skriftform der skriveren presset forskjellige tegn inn i overflaten på en myk leirtavle ved hjelp av en skarp griffel med kileformet spiss.

2. Assyrian and Babylonian Chronicles av A.K. Grayson, utgitt i 1975, opptrykk av 2000, side 8.

3. Den nybabylonske periode begynte på 600-tallet fvt., da det kaldeiske dynasti hersket i det babylonske rike. Den første kongen var Nabopolassar, far til Nebukadnesar II. Perioden endte da den siste kongen, Nabonid, ble styrtet av perserkongen Kyros i 539 fvt.

4. Neo-Babylonian Business and Administrative Documents av Ellen Whitley Moore, utgitt i 1935, side 33.

5. Archimedes, Volume 4, New Studies in the History and Philosophy of Science and Technology, «Observations and Predictions of Eclipse Times by Early Astronomers» av John M. Steele, utgitt i 2000, side 36.

6. Amel-Marduk 562–560 B.C.A Study Based on Cuneiform, Old Testament, Greek, Latin and Rabbinical Sources. With Plates av Ronald H. Sack, utgitt i 1972, side 3.

7. Tavlene BM 80920 og BM 58872 er datert i den fjerde og den femte måneden av Evil-Merodaks tiltredelsesår. Disse ble publisert av Sack i Amel-Marduk 562–560 B.C.A Study Based on Cuneiform, Old Testament, Greek, Latin and Rabbinical Sources. With Plates, sidene 3, 90, 106.

8. Tavlen BM 55806 i British Museum er datert i den tiende måneden, det 43. året.

9. Tavlene BM 75106 og BM 61325 er datert i den sjuende og den tiende måneden i det som regnes som kong Evil-Merodaks siste (andre) regjeringsår. Men tavlen BM 75489 er datert i den andre måneden i tiltredelsesåret til Neriglissar, hans antatte etterfølger. – Catalogue of the Babylonian Tablets in the British Museum, bind VIII, (Tablets From Sippar 3) av Erle Leichty, J.J. Finkelstein og C.B.F. Walker, utgitt i 1988, sidene 25, 35.

Catalogue of the Babylonian Tablets in the British Museum, bind VII, (Tablets From Sippar 2) av Erle Leichty og A.K. Grayson, utgitt i 1987, side 36.

NeriglissarKing of Babylon av Ronald H. Sack, utgitt i 1994, side 232. Måneden på den omtalte tavlen er ajaru (den andre måneden).

10. Ett eksempel gjelder Neriglissar. En kongelig innskrift angående ham sier at han var «sønn av Bêl-sjum-isjkun, Babylons konge». (Uthevet av oss.) En annen innskrift omtaler Bêl-sjum-isjkun som «den vise fyrste». Det ordet på grunnspråket som er oversatt med «fyrste», rubû, er en tittel som også betyr «konge, hersker». Siden det er en tydelig uoverensstemmelse mellom regjeringstiden til Neriglissar og hans antatte forgjenger, Amel-Marduk, er det rimelig å spørre: Kan Bêl-sjum-isjkun, som altså er omtalt som «Babylons konge», ha regjert en tid mellom disse to? Professor R.P. Dougherty erkjente at «vitnesbyrdene om Neriglissars høye byrd ikke kan ignoreres». – Nabonidus and BelshazzarA Study of the Closing Events of the Neo-Babylonian Empire av Raymond P. Dougherty, utgitt i 1929, side 61.

11. Astronomical Diaries and Related Texts From Babylonia, bind V, redigert av Hermann Hunger, utgitt i 2001, sidene 2, 3.

12. Journal of Cuneiform Studies, 2. årgang, nr. 4, 1948, «A Classification of the Babylonian Astronomical Tablets of the Seleucid Period» av A. Sachs, sidene 282, 283.

13. Astronomical Diaries and Related Texts From Babylonia, bind V, side 391.

14. Mesopotamian Planetary Astronomy-Astrology av David Brown, utgitt i 2000, sidene 164, 201, 202.

15. Bibliotheca Orientalis, L N° 1/2, Januari-Maart, 1993, «The Astronomical Diaries as a Source for Achaemenid and Seleucid History» av R.J. van der Spek, sidene 94, 102.

16. Astronomical Diaries and Related Texts From Babylonia, bind I, av Abraham J. Sachs, fullført og redigert av Hermann Hunger, utgitt i 1988, side 47.

17. Babylonian Eclipse Observations From 750 BC to 1 BC av Peter J. Huber og Salvo De Meis, utgitt i 2004, side 186. Ifølge VAT 4956 inntraff denne måneformørkelsen den 15. dagen i den tredje babylonske måneden, noe som tilsier at måneden simanu begynte 15 dager tidligere. Hvis måneformørkelsen falt på den 15. juli 588 fvt. ifølge den julianske kalender, svarer den første dagen i simanu til 30. juni/1. juli 588 fvt. Den første babylonske måneden (nisanu) må derfor ha begynt to måneder tidligere, den 2./3. mai. Normalt ville det året denne måneformørkelsen fant sted, ha begynt den 3./4. april, men VAT 4956 sier i linje 6 at det ble føyd til en ekstra måned (skuddmåned) etter den tolvte (siste) måneden (addaru) i det foregående året. (Tavlen sier: «den 8. i måned XII2 [den 13. måneden]».) Følgelig begynte det nye året faktisk ikke før den 2./3. mai. Datoen for denne måneformørkelsen i 588 fvt. stemmer derfor godt overens med dataene på tavlen.

18. Ifølge Berichte über die Verhandlungen der Königl. Sächsischen Gesellschaft der Wissenschaften zu Leipzig (Rapporter fra drøftelser ved det kongelige saksiske vitenskapsselskap i Leipzig), bind 67, 1. mai 1915, i artikkelen «Ein astronomischer Beobachtungstext aus dem 37. Jahre Nebukadnezars II» (En tekst med astronomiske observasjoner fra Nebukadnesar IIs 37. år) av Paul V. Neugebauer og Ernst F. Weidner, sidene 67–76, inneholder tavlen 13 måneobservasjoner hvor månen er beskrevet i forhold til en bestemt stjerne eller et bestemt stjernebilde. Forfatterne nevner også 15 planetobservasjoner. (Sidene 72–76) Kileskrifttegnene for månen er klare og utvetydige, men noen av tegnene for navnene på planetene og deres posisjoner er uklare. (Mesopotamian Planetary Astronomy–Astrology av David Brown, utgitt i 2000, sidene 53–57) Planetobservasjonene kan derfor være gjenstand for spekulasjon og mange forskjellige tolkninger. Ettersom det er lett å finne månens posisjon, kan man også finne posisjonene til de andre himmellegemene som er nevnt på VAT 4956 og satt i forbindelse med månen, og så datere disse posisjonene med stor grad av sikkerhet.

18a. Disse tidsintervallene («de tre lunare tidsintervaller») er den tiden som ble målt fra for eksempel solnedgang til månenedgang den første dagen i måneden og i løpet av to andre perioder senere i måneden. Forskere har knyttet disse tidsmålingene til kalenderdatoer. («The Earliest Datable Observation of the Aurora Borealis» av F.R. Stephenson og David M. Willis, i Under One SkyAstronomy and Mathematics in the Ancient Near East, redigert av John M. Steele og Annette Imhausen, utgitt i 2002, sidene 420–428) Iakttakere i fortiden målte en slik periode ved hjelp av en klokke av et eller annet slag, men slike målinger var ikke pålitelige. (Archimedes, Volume 4, New Studies in the History and Philosophy of Science and Technology, «Observations and Predictions of Eclipse Times by Early Astronomers» av John M. Steele, utgitt i 2000, sidene 65, 66) Å beregne månens posisjon i forhold til andre himmellegemer var imidlertid noe man kunne gjøre med større sikkerhet.

19. Denne analysen ble gjort ved hjelp av astronomiprogramvaren TheSky6™. Analysen ble dessuten utvidet ved hjelp av det omfattende gratisprogrammet Cartes du Ciel/Sky Charts (CDC) og en datokonverter stilt til rådighet av U.S. Naval Observatory. Kileskrifttegnene for mange av planetposisjonene kan være gjenstand for spekulasjon og en rekke tolkninger. Disse posisjonene ble derfor ikke brukt i denne undersøkelsen for å finne ut hvilket år denne astronomiske dagboken refererer til.

20. Berichte über die Verhandlungen der Königl. Sächsischen Gesellschaft der Wissenschaften zu Leipzig (Rapporter fra drøftelser ved det kongelige saksiske vitenskapsselskap i Leipzig), bind 67, 1. mai 1915, «Ein astronomischer Beobachtungstext aus dem 37. Jahre Nebukadnezars II, (-567/66)» (En tekst med astronomiske observasjoner fra Nebukadnesar IIs 37. år) av Paul V. Neugebauer og Ernst F. Weidner, side 41.

21. VAT 4956 har denne ordlyden i linje 3: «stod månen 1 alen [dvs. 2 grader] foran ß Virginis». Den ovennevnte analysen konkluderte med at månen den 9. nisanu stod 2°04′ foran og 0° under stjernen ß Virginis. Dette ble ansett som en eksakt overensstemmelse.

[Oversikt på side 25]

 (Se den trykte publikasjonen)

BLE JERUSALEM ØDELAGT I 587 FVT. ELLER I 607 FVT.? HVA VISER VAT 4956?

▪ Tavlen beskriver astronomiske hendelser som fant sted i kong Nebukadnesar IIs 37. regjeringsår.

▪ Nebukadnesar II ødela Jerusalem i sitt 18. regjeringsår. – Jeremia 32:1.

Hvis Nebukadnesar IIs

37. år var 568 fvt.,

ble Jerusalem ødelagt

587 ← ← i 587 fvt.

610 fvt. 600 590 580 570 560

607 ← ← Hvis hans 37. år var 588 fvt.,

ble Jerusalem ødelagt i 607 fvt.,

noe som harmonerer med

Bibelens kronologi.

▪ VAT 4956 peker sterkt i retning av 607 fvt.

[Bilderettigheter på side 22]

Photograph taken by courtesy of the British Museum