Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET AUGUST 2011

 Bibelen forandrer folks liv

Bibelen forandrer folks liv

HVA fikk en tidligere polygamist og motstander av Jehovas vitner til selv å bli et Jehovas vitne? Hva fikk en pastor i pinsebevegelsen til å skifte religion? Hva hjalp en kvinne som hadde hatt en tragisk barndom, til å overvinne sin selvforakt og få et nært forhold til Gud? Hvorfor ble en som var hektet på heavy metal, et Jehovas vitne? Les disse beretningene, så får du svar.

«Jeg er blitt en bedre ektemann.» – RIGOBERT HOUETO

  • FØDT: 1941

  • HJEMLAND: BENIN

  • BAKGRUNN: POLYGAMIST, MOTSTANDER AV JEHOVAS VITNER

MIN FORTID:

Jeg kommer fra Cotonou, en stor by i Benin. Jeg vokste opp som katolikk, men gikk sjelden i kirken. Mange katolikker der hadde flere koner, for polygami var lovlig på den tiden. Jeg giftet meg etter hvert med fire kvinner.

Det brøt ut revolusjon på 1970-tallet, og jeg mente at dette var positivt for landet vårt. Jeg støttet revolusjonen helt og fullt og ble politisk engasjert. Fordi Jehovas vitner var politisk nøytrale, mislikte de revolusjonære dem. Jeg var blant dem som forfulgte vitnene. Da Jehovas vitners misjonærer ble utvist fra landet i 1976, var jeg sikker på at de aldri ville komme tilbake.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

 Revolusjonen endte i 1990. Til min overraskelse dukket det snart opp misjonærer fra Jehovas vitner igjen. Jeg begynte å lure på om Gud kanskje var med disse menneskene. Omtrent på den tiden begynte jeg i en ny jobb. En av de nye arbeidskameratene mine var et Jehovas vitne, og han begynte med én gang å forkynne for meg. Han viste meg vers fra Bibelen som beskriver Jehova som en kjærlig og rettferdig Gud. (5. Mosebok 32:4; 1. Johannes 4:8) Dette var egenskaper som appellerte til meg. Jeg ville gjerne lære mer om Jehova, så jeg takket ja til tilbudet om et bibelstudium.

Snart begynte jeg å gå på Jehovas vitners møter. Den oppriktige kjærligheten jeg så der, gjorde inntrykk på meg – det var ingen skillelinjer mellom forskjellige folkegrupper eller samfunnsklasser. Jo mer jeg var sammen med vitnene, desto tydeligere ble det for meg at de var Jesu sanne etterfølgere. – Johannes 13:35.

Jeg forstod at hvis jeg ville tjene Jehova, måtte jeg forlate den katolske kirke. Det syntes jeg var vanskelig, for jeg var redd for hva andre ville tenke. Etter lang tid og med Jehovas hjelp tok jeg mot til meg og meldte meg ut av kirken.

Det var også en annen stor forandring jeg måtte gjøre. Mitt studium av Bibelen hadde lært meg at Gud ikke godkjenner polygami.  (1. Mosebok 2:18–24; Matteus 19:4–6) I hans øyne var det bare det første ekteskapet mitt som var gyldig. Så jeg fikk dette ekteskapet lovformelig registrert. Jeg sendte bort de andre konene mine og ordnet med at de ble sørget for materielt. Med tiden ble to av de tidligere konene mine Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Selv om min kone fremdeles er katolikk, respekterer hun at jeg har valgt å tjene Jehova. Vi føler begge at jeg er blitt en bedre ektemann.

Før trodde jeg at jeg kunne forbedre samfunnet ved å engasjere meg i politikk, men det viste seg å være nytteløst. Jeg forstår nå at Guds rike er det eneste som kan løse menneskenes problemer. (Matteus 6:9, 10) Jeg er takknemlig mot Jehova for at han har vist meg hvordan man kan oppnå sann lykke i livet.

«Det var ikke lett å gjøre de nødvendige forandringene.» – ALEX LEMOS SILVA

  • FØDT: 1977

  • HJEMLAND: BRASIL

  • BAKGRUNN: PASTOR I PINSEBEVEGELSEN

MIN FORTID:

Jeg vokste opp i utkanten av byen Itu i delstaten São Paulo. Denne delen av byen var beryktet for sin høye kriminalitet.

Jeg var ekstremt voldelig og umoralsk. Dessuten drev jeg med narkotikahandel. Etter hvert skjønte jeg at jeg med et slikt liv ville havne enten i fengsel eller på kirkegården, så jeg gjorde en forandring. Jeg ble pinsevenn og ble etter hvert pastor i pinsebevegelsen.

Jeg følte at jeg virkelig kunne hjelpe folk gjennom pastorgjerningen. Jeg ledet til og med et religiøst program på nærradioen og ble dermed godt kjent blant folk i området. Men litt etter litt begynte jeg å føle at pinsebevegelsen, som et hele, ikke brydde seg om hvordan dens medlemmer hadde det – og den brydde seg enda mindre om å ære Gud. Jeg følte at det eneste den var opptatt av, var å samle inn penger. Så jeg bestemte meg for å melde meg ut av pinsebevegelsen.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

Da jeg begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, skjønte jeg at dette var et trossamfunn som var annerledes enn alle andre. Det var to ting som gjorde inntrykk på meg. For det første: Jehovas vitner snakker ikke bare om kjærlighet til Gud og sine medmennesker, de viser slik kjærlighet. For det andre: De deltar ikke i politikk eller krig. (Jesaja 2:4) Disse to kjensgjerningene overbeviste meg om at jeg hadde funnet den sanne religion – den smale vei som fører til evig liv. – Matteus 7:13, 14.

Jeg innså at jeg måtte foreta noen store forandringer for å kunne gjøre Guds vilje. Jeg måtte ta meg av familien min på en bedre måte. Jeg måtte også bli mer ydmyk. Det var ikke lett å   gjøre de nødvendige forandringene, men med Jehovas hjelp klarte jeg det. Det gjorde inntrykk på min kone at jeg gjorde disse forandringene. Hun hadde begynt å studere Bibelen før meg, men nå gjorde hun raskere framskritt. Snart visste vi begge to at vi ønsket å bli Jehovas vitner. Vi ble døpt på den samme dagen.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Min kone og jeg gleder oss over å hjelpe de tre barna våre til å utvikle et nært vennskap med Jehova. Vi er en lykkelig familie. Jeg takker Jehova for at han har dratt meg til sannheten i hans Ord, Bibelen. Den forandrer virkelig folks liv! Det er jeg et levende bevis på.

«Jeg føler meg ren, levende og hel.» – VICTORIA TONG

  • FØDT: 1957

  • HJEMLAND: AUSTRALIA

  • BAKGRUNN: TRAGISK BARNDOM

MIN FORTID:

Jeg vokste opp i Newcastle i New South Wales i Australia. Jeg er den eldste av sju barn. Både faren og moren min var voldelige, og far var dessuten alkoholiker. Moren min mishandlet meg, både fysisk og verbalt. Hun sa gang på gang at jeg var slem, og at jeg ville bli pint i et brennende helvete. Slike trusler skremte meg.

De fysiske skadene mor påførte meg, førte ofte til at jeg måtte bli hjemme fra skolen. Da jeg var 11 år, ble jeg tatt fra foreldrene mine og plassert først i en statlig institusjon og så i et kloster. Da jeg var 14 år, rømte jeg fra klostret. Jeg hadde ikke lyst til å dra hjem, så jeg bodde på gaten i Kings Cross, en forstad til Sydney.

Mens jeg bodde på gaten, begynte jeg å misbruke narkotika og alkohol, se på pornografi og drive med prostitusjon. Jeg opplevde noe som skremte meg skikkelig. Jeg hadde bodd i leiligheten til en nattklubbeier. En kveld kom det to menn på besøk til ham. Han sendte meg inn på soverommet, men jeg kunne høre hva de snakket om. Nattklubbeieren la planer om å selge meg til disse mennene. De hadde tenkt å skjule meg om bord på et lasteskip som skulle til Japan, og der skulle jeg jobbe i en bar. Jeg fikk panikk, hoppet ned fra balkongen og løp for å få hjelp.

Jeg traff på en mann som var på besøk i Sydney. Jeg fortalte ham hva som hadde skjedd, i håp om at han skulle gi meg penger. Han sa isteden at jeg kunne bli med ham dit han bodde, slik at jeg kunne ta en dusj og få litt å spise. Det endte med at jeg fortsatte å bo der. Et år senere var vi gift.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

Da jeg begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, opplevde jeg mange forskjellige følelser. Jeg ble sint da jeg lærte at det er Satan som står bak det onde, for jeg hadde alltid fått høre at det er Guds skyld at vi lider. Jeg følte stor lettelse da jeg lærte at han ikke straffer folk i et brennende helvete, en lære som hadde skremt meg så lenge jeg kunne huske.

 Det gjorde inntrykk på meg å se at vitnene alltid baserte sine avgjørelser på hva Bibelen sier. De lever i samsvar med sin tro. Jeg var en vanskelig person, men uansett hva jeg sa eller gjorde, behandlet vitnene meg med kjærlighet og respekt.

Det jeg har slitt mest med, er følelsen av ikke å være noe verd. Jeg var full av selvforakt, og disse følelsene satt i lenge etter at jeg var blitt døpt som et av Jehovas vitner. Jeg visste at jeg var glad i Jehova, men jeg var overbevist om at han aldri kunne være glad i en som meg.

Vendepunktet kom cirka 15 år etter at jeg var blitt døpt. I en tale som jeg hørte i en av Jehovas vitners Rikets saler, drøftet taleren Jakob 1:23, 24. I disse versene blir Guds Ord sammenlignet med et speil, der vi kan se oss selv slik Jehova ser oss. Jeg begynte å lure på om det jeg så i meg selv, var forskjellig fra det Jehova så. Til å begynne med klarte jeg ikke å godta denne nye tanken. Jeg følte fremdeles at det var for mye å forvente at Jehova skulle være glad i meg.

Noen dager senere leste jeg et skriftsted som forandret livet mitt. Verset var Jesaja 1:18, der Jehova sier: «Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss . . . Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø.» Det var som om Jehova sa til meg: «Kom igjen, Vicky, la oss bringe orden i forholdet mellom oss. Jeg kjenner deg, jeg vet om syndene dine, jeg kjenner hjertet ditt – og jeg er glad i deg.»

Jeg fikk ikke sove den natten. Jeg tvilte fortsatt på at Jehova kunne være glad i meg, men jeg begynte å tenke på Jesu gjenløsningsoffer. Plutselig gikk det opp for meg at Jehova hadde vært tålmodig med meg veldig lenge og på så mange måter vist at han var glad i meg. Til tross for det sa jeg egentlig til ham: «Din kjærlighet er ikke stor nok til å omfatte meg. Din Sønns offer er ikke nok til å dekke over mine synder.» Det var som om jeg hadde sendt gjenløsningsofferet i retur til Jehova. Men ved å meditere over den gaven som gjenløsningen er, begynte jeg nå endelig å føle at Jehova var glad i meg.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Jeg føler meg ren, levende og hel. Ekteskapet mitt er bedre, og jeg er glad for å kunne bruke det jeg har erfart, til å hjelpe andre. Jeg føler at jeg får et stadig nærere forhold til Jehova.

«Dette var et svar på min bønn.» – SERGEJ BOTANKIN

  • FØDT: 1974

  • HJEMLAND: RUSSLAND

  • BAKGRUNN: HEKTET PÅ HEAVY METAL

MIN FORTID:

Jeg ble født i Votkinsk, fødebyen til den berømte komponisten Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij. Familien vår var fattig. Faren min hadde mange gode egenskaper, men han var alkoholiker, så det var alltid en spent atmosfære hjemme hos oss.

Jeg var ikke særlig flink på skolen, og etter hvert som årene gikk, utviklet jeg et mindreverdighetskompleks. Jeg ble innesluttet og skeptisk til andre. Skolen var en  påkjenning. Når jeg for eksempel skulle framføre noe, klarte jeg ofte ikke å forklare helt elementære ting, selv om jeg under andre omstendigheter ikke hadde problemer med det. Da jeg gikk ut av åttende klasse, stod det i karakterboken: «Begrenset ordforråd, ikke i stand til å uttrykke tankene sine.» Jeg ble helt knust av disse ordene og følte meg enda mindre verd. Jeg begynte å lure på om det i det hele tatt var noen mening med livet mitt.

I tenårene begynte jeg å drikke. I begynnelsen gav alkoholen meg en god følelse. Men når jeg drakk for mye, fikk jeg dårlig samvittighet. Livet virket meningsløst. Jeg ble mer og mer nedtrykt, og noen ganger gikk jeg ikke ut på flere dager. Jeg begynte å tenke på å ta livet mitt.

Da jeg var 20 år, opplevde jeg en ny, men kortvarig opptur. Jeg oppdaget heavy metal-musikk. Musikken virket stimulerende på meg, og jeg begynte å være sammen med andre som også likte heavy metal. Jeg lot håret vokse, fikk piercing i ørene og kledde meg på samme måte som de musikerne jeg beundret. Jeg ble stadig mer hensynsløs og aggressiv og kranglet ofte med familien min.

Jeg trodde at jeg ville bli lykkelig av å høre på heavy metal, men det var det motsatte som skjedde. Jeg var i ferd med å forandre personlighet. Og da jeg fikk vite en del negativt om de rockestjernene jeg hadde sett opp til, følte jeg meg bedratt.

Igjen fikk jeg selvmordstanker – denne gangen vurderte jeg å gjøre alvor av det. Det eneste som hindret meg, var tanken på hvor hardt moren min ville ta det. Hun var veldig glad i meg og hadde gjort så mye for meg. Jeg hadde det helt forferdelig. Jeg hadde ikke lyst til å fortsette å leve, men klarte heller ikke å gjøre slutt på livet.

For å få tankene over på noe annet begynte jeg å lese klassisk russisk litteratur. Hovedpersonen i en av historiene gjorde tjeneste i en kirke. Plutselig fikk jeg et brennende ønske om å gjøre noe for Gud og mine medmennesker. Jeg åpnet mitt hjerte for Gud i bønn, noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg bad til Gud om at han måtte vise meg hvordan jeg kunne få et meningsfylt liv. Mens jeg bad, følte jeg en utrolig lettelse. Men enda mer utrolig var det som så skjedde. Bare to timer senere banket et av Jehovas vitner på døren min og tilbød meg et bibelstudium. Jeg tror at dette var et svar på min bønn. Det ble den første dagen i et nytt, lykkelig liv for meg.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

Selv om det var veldig vanskelig, kastet jeg alt jeg hadde som var forbundet med heavy metal. Likevel satt musikken i hodet på meg lenge. Jeg ble med én gang minnet om fortiden min hvis jeg tilfeldigvis gikk forbi et sted der musikken ble spilt. Det jeg lærte ut fra Bibelen, hadde en god innvirkning på mitt sinn og hjerte, og jeg hadde ikke lyst til at de ubehagelige minnene skulle komme i konflikt med dette. Jeg unngikk derfor bevisst slike steder. Og når jeg ble fristet til å dvele ved fortiden, bad jeg inderlig. Det hjalp meg til å erfare «Guds fred, som overgår all tanke». – Filipperne 4:7.

Gjennom bibelstudiet lærte jeg at de kristne er forpliktet til å fortelle andre om sin tro. (Matteus 28:19, 20) Jeg var helt sikker på at dette var noe jeg aldri ville klare å gjøre. Men det nye jeg lærte, gav meg stor glede og indre fred. Jeg forstod at andre også trengte å få høre om disse sannhetene. Selv om jeg var engstelig, begynte jeg å snakke med andre om det jeg lærte. Til min store overraskelse gav det meg faktisk større selvtillit å snakke med andre om Bibelen. Dessuten bidrog det til å styrke meg i min nye tro.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Jeg er nå lykkelig gift og har hatt gleden av å hjelpe flere til å lære om Bibelen, blant andre søsteren min og moren min. Det å tjene Gud og å hjelpe andre til å bli kjent med ham har gitt livet mitt virkelig mening.