Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

VAKTTÅRNET OKTOBER 2010

Bønn – hvordan?

Bønn – hvordan?

I MANGE religiøse miljøer legges det stor vekt på slike ytre formaliteter som bestemte stillinger, ord og ritualer i forbindelse med bønn. Bibelen hjelper oss imidlertid til å se bort fra slike ting og rette oppmerksomheten mot viktigere sider ved spørsmålet: «Hvordan bør vi be?»

Bibelen beskriver trofaste tjenere for Gud som bad i mange forskjellige situasjoner og stillinger. De bad stille eller høyt, alt etter omstendighetene. De bad mens de så opp mot himmelen, eller mens de bøyde seg ned. De brukte ikke hjelpemidler som bilder, rosenkranser eller bønnebøker, men bad bønner som kom fra hjertet, og de brukte egne ord. Hva var det som gjorde at de ble bønnhørt?

Som nevnt i den forrige artikkelen, bad de til bare én Gud – Jehova. Det er også en annen viktig faktor. I 1. Johannes 5:14 leser vi: «Dette er den tillit vi har til ham, at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» Våre bønner må være i samsvar med Guds vilje. Hva innebærer det?

For å kunne be i samsvar med Guds vilje må vi vite hva hans vilje er. Det å studere Bibelen spiller derfor en vesentlig rolle med hensyn til bønn. Betyr dette at Gud ikke vil lytte til oss med mindre vi har studert Bibelen inngående? Nei, men Gud forventer at vi skal lære om hans vilje, søke etter å forstå den og rette oss etter den. (Matteus 7:21–23) Vi må be i samsvar med det vi lærer.

De bønnene Gud hører, er i samsvar med hans vilje og blir bedt i tro og i Jesu navn

Etter hvert som vi lærer om Jehova og hans vilje, vokser vi i tro – en annen viktig faktor når det gjelder bønn. Jesus sa: «Alt dere ber om i deres bønn, skal dere få når dere har tro.» (Matteus 21:22) Tro er ikke det samme som godtroenhet. Nei, tro innebærer at man tror på noe som, selv om det er usynlig, underbygges av meget sterke vitnesbyrd. (Hebreerne 11:1) Bibelen er full av vitnesbyrd om at Jehova, som vi ikke kan se, er virkelig og pålitelig, og at han er villig til å besvare bønnene til dem som har tro på ham. Vi kan dessuten alltid be om mer tro, og Jehova gir oss med glede det vi trenger. – Lukas 17:5; Jakob 1:17.

Jesus pekte på enda en viktig side ved det å be da han sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14:6) Jesus er altså den personen vi må nærme oss Faderen,  Jehova, gjennom. Derfor sa han til sine etterfølgere at de skulle be i hans navn. (Johannes 14:13; 15:16) Det betyr ikke at vi skal be til Jesus. Nei, vi ber i Jesu navn fordi vi vet at det er på grunn av Jesus vi kan nærme oss vår fullkomne og hellige Far.

En av Jesu nærmeste etterfølgere sa en gang til ham: «Herre, lær oss å be.» (Lukas 11:1) Hans disipler spurte ham åpenbart ikke om slike grunnleggende ting som dem vi nå har drøftet. De ønsket å vite noe om bønnenes innhold – ja, de sa egentlig: Hva bør vi be om?